Vil avvikle lange universitetsutdanninger og satse på «taus kunnskap»

20.08.2018 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal. Video: Ina Kristine Klinkenberg og Mikkel Moe.

En nordisk union, et utdanningssystem der lange universitetsprogram erstattes av korte utdanninger som «tas ved behov» over hele arbeidslivet, en oppvurdering av «den tause kunnskap», og godkjenningsordninger for nye digitale løsninger. Dette kommer til å skje, hevdet fremtidsforsker Kjell Nordström til Tekna Magasinet under Arendalsuka.

En karismatisk Kjell Nordström trollbandt tilhørerne ved Teknas hovedarrangement Norge anno 2030 under Arendalsuka.

Kjell Nordström, framtidsforsker og professor i internasjonal økonomi var det store trekkplasteret i Teknas hovedarrangemantet Norge anno 2030 på Arendalsuka. Han har forsket på bedrifters strategi, multinasjonale selskaper og globalisering. Nordström har utgitt flere bøker, som “Funky Business” og “Urban Express”. Han har hevdet at vi går mot en verden som avglobaliseres, samtidig som urbaniseringen tar enda sterkere form. Kvinnene dominerer høyre utdanning og overtar de viktigste jobbene, mens guttene blir satt i spesialklasser fra 12-årsalderen for å klare seg i konkurransen.

Tekna Magasinet snakket med Nordström om fagforeningenes stilling, utdanningssystemer og hans kongstanke om en nordisk union. – Norden kan ta en plass i verden og vise at vi kan kombinere etikk og butikk. Noe av grunnen er den unike tilliten vi viser hverandre. I USA er det motsatt, der stoler ingen på hverandre, hevdet forskeren.

Digitalisering svekker tillit

Vi spurte Nordström om det er ting som tyder på at tilliten han fremhever som konkurransefortrinn i Norden er i ferd med å svekkes med økt digitalisering.

– Ja, det har vi sett, for eksempel med Facebook der opptil 60 millioner menneskers personlige data ble hacket av Cambridge Analytica, og ble brukt politisk på en måte som disse personene ikke hadde gitt tillatelse til. Den type hendelse er en stor trussel mot tillit som er så viktig i vårt samfunn.

– Hva kan vi gjøre for å sikre tilliten?

– Vi har allerede et offentlighetsprinsipp – en åpenhet i Norden som er bra. Dessuten granskende journalistikk For det tredje må vi på samme måte som vi undersøker og tester legemidler og næringsmidler, granske teknologiske løsninger som apper og sosiale plattformer før vi slipper dem ut på markedet for salg. Vi ville aldri slippe ut et legemiddel uten at det var testet og har en varedeklarasjon som gjør at vi ser hva det inneholder. Vi kommer til å se det samme på teknologi. Det er jeg overbevist om, sier Nordström, som likevel tror det kommer en liten katastrofe. – Vi kan ikke forutsi alt. Det kommer til å skje uheldige ting, og så sier vi nei, nå må vi regulere, og det vil skje flere ganger. Ofte blir lovverk til slik.

Norden – fra forlovelse til ekteskap

Nordströms kongstanke er de fem nordiske land i en union. En union som blir det tredje rikeste handelsområdet i verden og den sjuende største økonomien i verden. Dette mener han bare handler om å formalisere et allerede modent forhold – som et ekteskap der man har gått fra å være venner, kjærester, blitt forlovet, samboere før man gifter seg.

– Vi samarbeider på nesten alle områder. Vi har passfrihet, felles arbeidsmarked, bevegelsesfrihet. Blir jeg lagt inn på et norsk sykehus, eller et islandsk, tas jeg imot med mitt personnummer som om jeg hadde vært hjemme i Sverige. Vi er hverandres største handelspartnere. Det handler bare om å formalisere og tydeliggjøre noe vi allerede gjør i stor utstrekning.

– Hvis EU ikke klarer å reformere seg, men blir det store tungrodde maskineriet, og vi får et Europa med enda større motsetninger mellom de like landenes interesser, kommer det til å fremskynde prosessen. Et litt mer politisk ustabilt Russland vil også være medvirkende, hevder Nordström. Han mener de fem landene som har så mye felles og kan samarbeide, vil gjøre det i enda større grad. Og at det kommer til å bli en interessant modell for andre land.

Røverkapitalisme en dårlig idé

– Digitale plattformer gir muligheter for en løses tilknytning mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Hva tror du om fagforeningenes rolle i fremtiden?

– I Uber gikk de fra at alle taxisjåførene var ansatte til å bli selvstendige selskaper – uten arbeidstakerrettigheter lenger. Dette er en tilbakegang til det vi kan kalle førindustrielt. Når det her i Arendal kom inn et skip i gamle dager, så kom det kanskje hundre mann ned for å få jobb med å losse. Kanskje fem personer fikk jobb. Hvis de krevde høyere lønn, ble de møtt med at det står en hel kø som vil ha jobb. Nå kommer det digitale plattformer som gjør at vi kan gjøre dette igjen. Å gå tilbake til en slags røverkapitalisme som vi hadde for 150 år siden, er en veldig dårlig idé.

Fagforeninger, velferdsstaten, ordninger for ansattes rettigheter er jo sivilisasjon. Å ta bort de ordningene, bare fordi vi kan, er ingen god idé, uansett hvor god den teknologien er.

Fagforeninger, velferdsstaten, ordninger for ansattes rettigheter er jo sivilisasjon. Å ta bort de ordningene, bare fordi vi kan, er ingen god idé, uansett hvor god den teknologien er. Vi skal øke produktiviteten og effektiviteten, men å avsivilisere samfunnet skal vi naturligvis ikke gjøre. Det er et lovgivningsspørsmål og et verdispørsmål, ikke et teknologispørsmål. Der tror jeg vi må holde kursen klar. Vi skal ikke anvende teknologi på den måten.

– Du har sagt at du mener vi skal avvikle universitetene. Er universitetenes tid forbi? Hva ser du for deg i stedet? Er ikke 5-6 års høy utdanning noe verdt lenger?

– Jo, men problemet med høyskolene og universitetene er at utdanningene bare blir lengre og lengre. Vi sier at samfunnet er komplekst, og selskapene har ny teknologi. Nå går ungdommene tre pluss to år. Kanskje de lever til de blir 90 år, og kanskje jobber til de blir 70. Det er jo ikke realistisk at den kunnskapen skal holde i 50 år. Vi kommer til å måtte legge utdanningen ut parallelt med livet, og ta en mindre dose i begynnelsen, for så å komplettere underveis. Halvparten av handelshøyskolens virksomhet i Stockholm er allerede voksenopplæring. Voksne kommer for å lære noe helt bestemt som er nyttig for jobben. Dette skjer allerede nå, men jeg tror vi kommer til å se det enda mer formalisert. Store amerikanske universitet kaller det micro-education. At man gjør modulariserte utdanninger. Det blir som legemidler som «Tas ved behov» ler Nordström. Til sammen utdanner vi oss kanskje lenger og mer, men ikke alt på en gang. Det kommer så mange nye ting å forholde seg til at vi ikke kan forutsi alt.

– Tror du våre universiteter kommer til å bli utfordret av næringslivet som ønsker å utdanne sine egne medarbeidere, og vil det svekke institusjonenes plass i samfunnet vårt?

– Jeg tror vi kommer til å få en oppdeling. Forskning er ikke så interessant for de fleste selskap. Det er for lang tidshorisont og usikker lønnsomhet. Noen av verdens største foretak driver forskning, men ellers er grunnforskning noe vi skal gjøre på universitetene. En del av det vi gjør på universitet i dag er utvikling, og kan like gjerne gjøres ute i private selskaper. Vi kommer til å få mer fokus på den tunge grunnforskningen på universitetene, og dermed færre personer som utdanner seg den veien.
Nordstrøm tror ikke det var riktig å innlemme høyskolene med profesjonsutdanninger i universitetsstrukturen.

– Både i Sverige, Norge og Finland har vi trykket inn mennesker inn i universitetssystemet. Vi har øket antallet fra 5-6-7 prosent av befolkningen til at halvparten av våre barn skal ha en universitetsutdanning. Men forskerverden er ikke for alle. Kanskje 10 av 100 er interessert i tung grunnforskning. De andre kommer til å få en utdanning som er mer ferdighetsbasert praktisk innrettet, for å jobbe i industri og utvikle kunnskaper. Nå får universitetene gjøre begge deler, og det tror jeg blir rotete.

– Er grunnforskningen under press, fordi selskaper spør om nytteverdi?

– Det er en fare ved å slippe markedskrefter inn i universitetssystemet. Grunnforskning kan ikke, og bør ikke utfordres slik. Det er en fare at man slipper inn næringslivsfolk i styrer i universiteter som tar med seg sin kommersielle logikk. Mye av forskningen kommer det jo aldri resultater fra, og slik må det være. Det finnes ingen magi i markedskrefter, tvert om. Mye i samfunnet er det man kaller «marked failure». Man kan ikke bruke den kapitalistiske modellen på ethvert område

– Du snakker om den tause kunnskapen. Hva mener du med det?

Det vitenskapelige prinsippet er klart. Man vedkjenner seg sin uvitenhet, lager en hypotese, og tester den. Slik bygges sannhet og kunnskap. Alt skrives opp, dokumenteres, for det skal kunne repeteres. Den kunnskapen har gjort oss rike, og friske, og har bygd samfunnet. Ny teknologi gjør at nesten alle har tilgang på slik kunnskap.

– Det finnes en annen kunnskap som vitenskapen ikke har samme kontroll over. Akupunktur vet vi for eksempel at virker, men ikke helt hvordan. Man kan lære seg akupunktur, men av en mester i faget. Kunnskapen sitter i hendene. De som bygde vikingskip hadde en unik kunnskap om tre, vann, skip, som ikke var nedtegnet på papir. Den satt i fingrene. Det kalles taus kunnskap. Den finnes i mange ulike fag og yrker, og det tar ofte lang tid å overføre slik kunnskap. Roboter kan for eksempel ikke overta det som sitter i hendene på en god massør.

Denne kunnskapen mener Nordström kommer til å bli oppvurdert. – Det er vanskeligere å gjøre seg unik med den kunnskapen som mange har tilgang på. Matte ser likedan ut i Tokyo som i Trondheim. Men den tause kunnskapen gir et ekstra unikt løft. Den kommer vi til å interessere oss stadig mer for enn hva vi har gjort. Han mener den sammen effekten har skapt steder som Silicon Valley. – Slike steder er oppstått fordi den typen kunnskap som menneskene der deler med hverandre krever at man er nære hverandre.

Det skjer ikke noe på bygda

Kjell Nordstöm mener det er et paradoks at vi har så mye fine datamaskiner og likevel søker vi sammen. – Vi ser at der universitet, selskaper og mennesker er nær hverandre slik at de kan treffes ofte og diskutere og jobbe sammen, der skjer det utvikling. I Stockholm ligger for eksempel alle Life Science-bedriftene tett og nær Karolinska sykehuset. Samme hvor bra digitalisering virker, kan du ikke bo langt ute på landet. Du må være der det skjer. Er du ikke i denne klyngen,finnes du ikke. Ingen som driver med avanserte saker flytter ut og bor på landsbygda. Det samme gjelder utdanning. Grunnleggende enkle saker kan vi gjøre på nettet, men straks det blir avansert, må denne nære samhandlingen til. Vi ser hvordan de store universitetene som Stanford har MOOC med store forelesninger verden over. Det koster ikke noe, men vil du jobbe med en professor der, koster det. Høyere utdanning er derfor egentlig ikke tilgjengelig for alle.

– Et annet eksempel er banktjenester. Dagens bankkontor har ingen penger, men de har rådgivere. Nå kan du betale regninger når som helst i nettbank. Enkle banktjenester koster nesten ingen ting. Men skal du for eksempel skille deg, ønsker du en rådgiver, en samtale, noen som kan lese gjennom en kontrakt, og hjelpe deg med konfliktfylte spørsmål. Da hjelper ikke blockchain/smarte kontrakter. Da hjelper en dyktig jurist med god erfaring. Livets største hendelser vil man ikke gjøre på nett.

Lag deg kunnskapsøyer!

– Har du noe råd til dagens unge for å holde seg konkurransedyktige i et langt arbeidsliv?

– Det korte svaret er å være nysgjerrig, hele tiden ta til seg nye fenomen og forsøke å forstå dem. Det finnes noe på engelsk som kalles hyphen (bindestrek). Kombinasjoner av en eget fagområde med helt andre fagområder er bra. Er du for eksempel god i økonomi, men også interessert i musikk, eller er du god i medisin men også i teknologi, kan du skape deg en liten kunnskapsøy. Ved å lage seg slike bindestrekskombinasjoner, kan man lage seg en ekstremt kraftfull beskyttet unik plass i arbeidslivet. Dessuten er det lurt å holde sinnet åpent for den «tause kunnskapen».

– Hittil har vi i Norden vært veldig funksjonsspesialisert i utdanning. Du leser skipsbygging, men ikke etikk, litteratur eller historie. Våre studenter lærer ikke så mye om å se ting i sammenheng i samfunnet. Jeg mener man betaler en pris om man bare lærer spisskompetanse.

– Kunst og kultur kommer til å bli en viktig sak som konkurransefortrinn både for økonomer og ingeniører. Det har ikke vært det. Men det kommer til å bli det. Teknologer og økonomer i alle land, foren dere og konsumer mye mer kultur enn dere gjør i dag, oppfordrer Nordström.

Han forteller at han eier Sveriges største Shakespear-teater. – Den type dannelse om godt og ondt, rett og feil, moral og etikk som finnes i de gamle historiene til Shakespear er jo et hurtigkurs i samfunnsutvikling, sier han.

Les også