Utflating i matte i grunnskolen

27.11.2017 | Tekst: Øystein Krogsrud

Norske elever presterte signifikant bedre i matte i 2015 enn tidligere, i følge TIMSS- og PISA-undersøkelsene. Fra 2014 til 2017 er det ingen utvikling i prestasjonene, i følge våre nasjonale prøver.

Knallhardt. Kjersti Wæge, leder ved Matematikksenteret, sier det er mange som har jobbet knallhardt for å sikre fremgangen i matematikk. Foto: Matematikksenteret

– Norske elever på barnetrinnet presterer nå stabilt høyere i matematikk enn i perioden 1995-2007. De skårer også signifikant høyere enn jevnaldrende elever i de andre nordiske landene, i følge den internasjonale undersøkelsen TIMSS. TIMSS viser ingen endring i prestasjonsnivået fra 2011 til 2015, resultatene er høye og stabile. Nasjonale prøver viser heller ingen utvikling fra 2014 til 2017, sier leder Kjersti Wæge ved Matematikksenteret.

Barnetrinnet er best

Utviklingen er positiv også på ungdomstrinnet, men prestasjonene er relativt svakere enn på barnetrinnet.

– Ungdomstrinnet har hatt en gradvis og signifikant fremgang fra bunnåret 2003 til 2015, i følge TIMSS-undersøkelsen. Nasjonale prøver på ungdomstrinnet viser ingen utvikling i regning fra 2014 til høstens prøver for 2017. Mens barnetrinnet i TIMSS-undersøkelsen i 2015 var signifikant over resultatene i 1995, var ungdomstrinnet signifikant under. Avstanden fra Norge og opp til de ledende østasiatiske landene er vesentlig større på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, sier Wæge.

Ungdomstrinnet taper på algebra

TIMSS-undersøkelsen viser at det er algebra som drar ned gjennomsnittet for det norske ungdomstrinnet.

– Ungdomstrinnet hadde god fremgang i emneområdene tall, geometri og statistikk fra 2007 til 2015, mens prestasjonene i algebra var svært svake og uten forbedring. Vi har en teori om at de svake resultatene i algebra skyldes for mye overflatelæring knyttet til tall. Algebra krever veldig god tallforståelse, sier Wæge.

PISA bekrefter oppgang

Fremgangen på ungdomstrinnet bekreftes også av PISA-undersøkelsen for norske 15-åringer.

– Den internasjonale PISA-undersøkelsen har fokus på anvendt matematikk i ulike situasjoner, mens TIMMS-undersøkelsen er en sammenfatning av læreplaner i mange land, fordelt på emneområder. TIMSS og PISA måler forskjellige ferdigheter, men også i PISA-undersøkelsen ser vi en signifikant positiv utvikling fra 2012 til 2015, sier senterlederen.

Ønsker mer forskning

Lederen for Matematikksenteret tror de mange realfagstiltakene har bidratt til forbedringen for både TIMSS og PISA.

– Det har vært et veldig sterkt fokus på matematikk de siste ti årene. Det er lagt ned betydelige midler og arbeid. Vi er mange som har jobbet knallhardt for å sikre denne fremgangen. Det er dog uvisst hvilke tiltak som har hjulpet mest. Vi har en del evalueringer som ikke sier så mye, og vi ønsker oss mer forskning på dette området.

Les også