Infrastrukturdagene 2019:

– Tenk kortreist og helhetlig – fjern massetransporten fra veiene

09.05.2019 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

– Vanvittig store mengder anleggsmasser kjøres lange veier og deponeres i stedet for å sørge for massebalanse mellom store anleggsprosjekter. Det kunne spart klimaet og nærmiljø for CO2-utslipp, støy og annen forurensing, sa prosjektdirektør i Bærum kommune Johan Steffensen på Tekna-arrangementet  Infrastrukturdagene 2019. Han utfordret Klima- og miljøminister Ola Elvestuen som åpnet konferansen, på å få til en bedre statlig koordinering av statlige infrastrukturprosjekter.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen blir ønsket velkommen til Infrastrukturdagene 2019 av Tom Baade- Mathiesen som leder forskning og utvikling i Norconsult.

– Alt handler om infrastruktur i et bredere klima- og miljøperspektiv, sa Klima- og miljøminister Ola Elvestuen da han holdt åpningsforedraget på Tekna-konferansen Infrastrukturdagene 2019 i Oslo 8. mai. Som president for FNs miljøforsamling, trakk han opp de store linjene i norsk og internasjonal klimapolitikk. Han minnet om at verden har et enormt overforbruk av ressurser, og at mye handler om hvordan vi skal bygge sirkulærøkonomi, og bruke og gjenbruke ressursene bedre.

Han fremholdt at utviklingen mot et grønnere samfunn går fort og at Norge har en lederrolle på mange områder. – For 15 år siden var det uaktuelt at Oslo kunne søke om å bli europeisk miljøhovedstad. Nå skjer det mye innen kollektivtransport, etablering av sykkelveier, elektriske ferjer, desentraliserte energisystemer, elbiler, elektrifisering av busser og tungtransport. Av forsamlingen ble ministeren utfordret på det som var hovedtemaet på konferansens første dag, nemlig å få til en bedre massehåndtering i Oslo-området.

– Alt handler om infrastruktur i et bredere klima- og miljøperspektiv, sa Klima- og miljøminister Ola Elvestuen under sitt åpningsforedrag ved Tekna-konferansen Infrastrukturdagene 2019.

Etterlyste statlig koordinering

– Slik det er i dag er det ingen koordinering mellom store anleggsprosjekter, fremholdt flere av foredragsholderne. Store bygningsmasser fjernes, transporteres og deporteres milevis unna. De kunne i mye større grad vært gjenbrukt i andre prosjekter i nærheten. Dette ville spart miljøet og klimaet for klimagassutslipp, og store områder for belastninger som støv- og støyplager.
Prosjektdirektør i Bærum, Johan Steffensen etterlyste statlig hjelp for å få til et samarbeid mellom store statlige anleggsprosjekter som kommer fremover der Bærum er vertskommune. Det er snakk om 15 millioner kubikkmeter masse fra Fornebubanen, Ringeriksbanen og utbyggingen av E18. I tillegg kommer ny vannforsyningsledning til Bærum fra Holsfjorden og flere mindre prosjekter. – Vi har ikke fått prosjektene til å samarbeide. Fylkesmannen har sine krav, men prosjektene sier de har nok med sitt. Vi føler at vi stanger hodet mot en vegg. Det betyr kanskje mange hundre tusen lastebiler som vil kjøre milevis på veiene med masser som kanskje må dumpes i dalgroper i Hønefossområdet, i stedet for å få til en massebalanse i nærheten av utbyggingsområdene, sa Steffensen oppgitt.

Sjefsingeniør i Statens vegvesen Astrid Brekke Skrindo og prosjektdirektør i Bærum, Johan Steffensen var enig om at vi må få til en bedre massebalanse mellom store infrastrukturprosjekter.

– Må etablere gjenvinningsterminaler

Ifølge utviklingssjef i Skanska Industrial Solution Nordic, Hans Petter Johannessen, har mange norske kommuner ingen strategi på massehåndtering i det hele tatt. Han viste til Skanskas erfaringer fra Sverige der de er kommet mye lenger på dette området. – Vi er bortskjemte i Norge med alt for mye stein og alt for mye penger, sa han. Han minnet om at det aldri noensinne har vært igangsatt så mange prosjekter på samme tid i Norge. –– Det blir et stadig større press på å ha tilgang til råstoff. Stor-Oslo trenger 5-6 millioner tonn masse hvert år, men transporterer samtidig 4-5 millioner tonn ut til deponi. Det gir voldsomme CO2-utslipp. I Oslo er det er et utrolig potensiale for å gjenbruke masser, sa Johannessen som mente det burde bli forbudt å frakte bort brukbart veimateriale mange mil ut av byen. – Dagens regelverk holder ikke. Vi er helt nødt til å tenke nytt, blant annet ved å etablere gjenvinningsterminaler. Bare i Oslo-området hadde vi trengt 4-5 gjenvinningsterminaler, mente Johannessen.

– Det bør bli forbudt å frakte bort brukbart veimateriale milevis ut av byen, sa utviklingssjef i Skanska Industrial Solution Nordic, Hans Petter Johannessen.

Hvorfor deponere lett forurenset masse?

Flere pekte på dagens strenge regler om at selv lett forurensede masser må fjernes og deponeres. I urbane områder blir ikke masser hundre prosent rene. Hvorfor kan man ikke da bruke lett forurenset masse der den likevel er forurenset?
Sjefsingeniør i Statens vegvesen Astrid Brekke Skrindo sa hun hadde stor tro på stadig bedre rense- og resirkuleringsteknologier. Også hun understreket at vi må få til massebalanse i større grad og at deponeringsløsninger må inn i reguleringsplaner. Brekke Skrindo mente også at vi kjører bort for mye lett forurenset masse. – Hvordan skal du for eksempel ta prøver og analysere i en lang grøft? Det er trøblete og unødvendig at du må undersøke og for eksempel fjerne masser fra en grøft når du anlegger en gang- og sykkelvei. Alunskifer er et kapittel for seg. – Vi fyller opp alle Norges deponier hvis vi skal fjerne all alunskifer, sa Brekke Skrindo, som fortalte om et prosjekt på Riksvei 4 der det er gjort et forsøk med å deponere slike masser i en myr.

Les også