Tema: Norge anno 2030 – Tekna Magasinet forbereder Arendalsuka

Teknologien er
satt i arbeid

09.08.2018 | Fotograf: Tormod Erevik Lea | Tekst: Øystein Krogsrud

Tekna-medlem og energi- og miljørådgiver Una Myklebust Halvorsen (34) var en av finalistene som «Årets unge rådgiver» i fjor. Hun sier at vi sløser bort milliarder på unødvendig teknologi og ressursbruk i byggebransjen. Fortsetter vi som nå vil vi ikke komme i mål med det grønne samfunnet vi sikter mot. I denne artikkelen forklarer Myklebust Halvorsen hvordan byggebransjen og Asplan Viak har bidratt til at Norge er blitt verdensledende på bærekraftig utvikling og drift av bygg i 2030.

Røtter: Una Myklebust Halvorsen sier at vi i 2030 har forstått at vi må tilbake til røttene for å løse miljøproblemene.

Røtter: Una Myklebust sitter her ved en laftehytte med torv på taket, som har gode iboende egenskaper som varmelagring, naturlige ventilasjonsprinsipper, ombruk av byggematerialer og fordrøyning av overvann.

Les om Teknas paneldebatt under Arendalsuka: Norge Anno 2030 – hvordan ble vi et grønt, digitalt og smart samfunn

Navn: Una Myklebust Halvorsen
Arbeidssted: Asplan Viak AS
Stilling: Energi- og miljørådgiver
Alder: 34 år
Utdanning: Sivilingeniør, energiforsyning og klimatisering, NTNU

Faggruppe: Tekna Bygg og anlegg

Hvilke politiske grep bidro til suksessen?

– Politikerne har sørget for at byggesaksbehandlingen i større grad kontrollerer miljøkravene i byggereglene, slik at for eksempel kravene til dagslys, bygging for fremtidig ombruk av byggematerialene og lavemitterende materialer faktisk samsvarer med det som blir bygget.

– Det er innført endringer i byggereglene som gjør at byggeprosjekter må dokumentere klimagassutslippene fra den planlagte materialbruken. Og klimagassutslippene og energiforbruket deles på totalt kvalitetsareal, arealer som overholder krav til innemiljø, i stedet for totalt bruksareal, når bygningenes ytelse vurderes opp mot forskriftskravene.

– Det er innført miljøavgifter eller en type produsentansvar for bygg som avhenger av miljøbelastningen gjennom livsløpet inkludert avhending. Dersom bygg for eksempel bygges for fullstendig gjenbruk, demonterbare og giftfrie, får de lav avgift, og tilsvarende høyere ved dårlige miljøbetingelser.

Hvilke teknologiske fremskritt var avgjørende?

– Det største teknologiske fremskrittet i byggebransjen var at allerede tilgjengelig teknologi ble tatt i bruk på en hensiktsmessig måte, som for eksempel:

– Digitale verktøy som BIM (bygningsinformasjonsmodell), beregninger og prosjekthotell ble i mye større grad integrert fra starten av i prosjektutviklingen. Dette ga blant annet mindre byggefeil og mer fornøyde sluttbrukere.
– Enda større grad av prefabrikkering og modulbygging, sammen med robotisering, reduserte byggetiden og byggefeilene.
– Smartbyggteknologi med styringssystemer for laststyring og tilpassing av forbruk reduserte ressursforbruket for driften av byggene, samtidig som de forbedrede brukergrensesnittene gjorde styringen mer anvendelig for den jevne bruker.

For å få et større utbytte fra den tilgjengelige teknologien ble det økt forståelse for at man måtte ha mye bedre brukerinvolvering, integrering av ulike prosesser, diskusjon rundt sluttprodukt og tilpassing av kompleksitet slik at de som deltar i byggeprosjekter og drift av bygg får en forståelse for helheten.

For å lykkes med et grønt og heldigitalisert samfunn, handlet det ikke bare om teknologi – men vel så mye om menneskene og hvordan vi utnytter teknologien.

Hvordan har deres suksesshistorie bidratt til at Norge ble grønt og heldigitalisert i 2030?

Asplan Viak har med sine bidrag i ambisiøse miljøprosjekter satt standard i byggebransjen for at:

– Kostnadseffektive bygg med godt innemiljø starter med utforming av geometrien og utnyttelse av bygningskroppens iboende egenskaper.
– Det er forskjell mellom fortetting og det å bygge trangt. Smalere bygg og mindre bruksareal per kvadratmeter tomt kan gi gevinst i form av mer kvalitetsarealer inne i byggene, samt bedre uteområder.

Med gjennomslag for bedre tilrettelagte planløsninger og bygningsvolumer er det også i større grad blitt mulig å forenkle tekniske installasjoner. Som for eksempel:

– Utnyttelse av varmelagring i tunge materialer, som sammen med solavskjerming eliminerer behovet for komfortkjøling.
– Sjakter og trapperom, utnyttes til avtrekk av ventilasjonsluft slik at man har redusert behovet for kanaler og vifter.

Asplan Viak har dermed sørget for at byggebransjen har økt forståelsen for at det ikke er om å gjøre å putte flest mulig duppeditter inn i et bygg, men at man selektivt velger den teknologien man har behov for, for å kunne følge opp driften på en fornuftig måte.

Asplan Viak har også sørget for at BIM og lignende systematisering av informasjonsflyten i prosjektene utnyttes på en smart måte. Samtidig har vi vært svært bevisst på at digitaliseringsverktøy ikke nødvendigvis løser utfordringene med samhandling for å få til gode byggeprosjekter og bygninger. Der kommer god prosessledelse, involvering og rolleforståelse inn i bildet.

Les også