Teknologenes comeback – toppleder Svein Richard Brandtzæg svarer

10.10.2017 | Tekst: Anne Grete Nordal

I serien «Teknologenes comeback – topplederne svarer» utfordrer administrerende direktør i Elkem, Helge Aasen, denne uken administrerende direktør i Hydro, Svein Richard Brandtzæg om å svare på hva han tror er årsaken til at sivilingeniørene igjen i sterkere grad inntar topplederjobbene i store norske bedrifter.
Les om undersøkelsen og funnene her.

Administrerende direktør i Hydro, Svein Richard Brandtzæg, med Angela Merkel og Erna Solberg, da verdens mest avanserte produksjonslinje for aluminium til bil, ble åpnet i Tyskland.

1. Hvorfor tror du det blir flere ingeniører/sivilingeniører som toppledere i de største norske bedriftene?

– Teknologisk kompetanse blir stadig viktigere for næringslivet. Uansett hvilken bransje man snakker om, skjer endringer stadig raskere – endringer som ofte trigges av teknologiske framskritt. For eksempel må en forstå mulighetene innen Digitalisering og Industri 4.0, og for Hydro er inngående fagkunnskap om energi, prosessteknologi og materialteknologi en stor fordel når avgjørende beslutninger skal tas. Det er imidlertid også viktig å minne om at teknologisk kompetanse alene sjeldent er nok. Det er et mangfold av ulike kunnskaper og kompetanse som er nødvendig på toppledernivå.  Derfor har jeg som styreleder ved NTNU argumentert for en samling av Campusen, nettopp fordi fremtidens ingeniører også skal få impulser fra andre fagområder.

2. Hvilken utdanning anbefaler du studenter som vil bli toppledere?

– Jeg vil generelt anbefale at man får seg en solid grunnutdannelse. Har en i tillegg interesse for naturvitenskap er det bare å slå til! Det er viktig å finne sitt interessefelt, men også å prøve seg på fag som ikke nødvendigvis er innertier i forhold til dette. Du blir aldri ferdig utdannet, og for toppledere er det en stor fordel at en i tillegg til å gå i dybden også har evnen til å lære seg mer i bredden av ulike fagområder. Selv studerte jeg til Bedriftsøkonom ved BI på kveldstid, da jeg tok sivilingeniørstudiet i Trondheim. Jeg avsluttet tiden i Trondheim med en doktorgrad i uorganisk kjemi, rettet mot aluminium. Jeg vil imidlertid også legge til her at tiden som «Husfar» ved Singsaker Studenterhjem, reservebrannmann i Trondheim og studentassistent på Gløshaugen har på mange måter gitt erfaringer ved siden av studiene som kommer godt med senere i karrieren.

3. Hvor viktig er din bakgrunn som sivilingeniør for deg som toppleder, og hvordan har du bidratt til at teknologi er en konkurransefordel for din bedrift?

– Jeg ble konsernsjef i Hydro på det verst tenkelige tidspunktet, i mars 2009, under finanskrisen. Hydro tapte penger hver dag og vi måtte gå drastisk til verks og kutte kostnader. Ett område kuttet vi imidlertid ikke – og det var forskning og utvikling. Vi har siden den gang økt innsatsen for å bli teknologiledende innen vår industri. Teknologipiloten på Karmøy, som vi offisielt markerte med Statsministeren tilstede i august, er et eksempel på det. Og i mai åpnet vi verdens mest avanserte produksjonslinje for aluminium til bil i Tyskland, med Angela Merkel og Erna Solberg tilstede.  Jeg vil også ta med at resirkulering av aluminium blir stadig større butikk for oss, og vi har også her sikret oss teknologisk lederskap.

4. Hvilken annen norsk toppleder med sivilingeniørbakgrunn kan du tenke deg å  utfordre til å svare på spørsmålene våre?

– Her er Christian Rynning Tønnesen en god kandidat, en stødig konsernsjef i Statkraft med solid sivilingeniørutdanning.

Les også: Teknologenes comeback – toppleder Helge Aasen svarer

Siste fra Tekna Magasinet