Teknas lønnsstatistikk:

Det viktigste forhandlingskortet vårt

05.10.2018 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

– Jo flere som svarer på Teknas lønnsundersøkelse, jo mer nøyaktig og riktig blir lønnsstatistikken. Og jo bedre blir den som verktøy for oss i forhandlinger. Kan vi vise til høy svarprosent, er arbeidsgiver mer åpen for å ta den til etterretning, sier leder av Tekna-gruppa i Technip Norge AS, Ines Sulentic.

– Det har ikke vært mye å hente i lønnsoppgjørene hos Technip Norge AS de siste årene, men å ha vår egen Tekna-statistikk er viktig både i lønnsforhandlinger og for bevisstgjøre medlemmene våre om sin egen markedsverdi, sier leder av Tekna-gruppa i bedriften, Ines Sulentic.

Som Tekna-tillitsvalgt siden 2013 har Ines Sulentic (30) erfaring fra flere tøffe forhandlingsår i oljeserviceselskapet Technip Norge AS. – I årene 2014, 2015 og 2016 ble vi nødt til å godta nulloppgjør. I fjor kom vi tilbake til medlemmene våre med halvannen prosent, mens årets forhandlinger ga 2,6 prosent. Det var viktig å komme med et noenlunde ok etter nulloppgjørene, opplyser hun.
Hun leder forhandlinger for cirka 150 Tekna-medlemmer i bedriften. – Lønn og lønnsforhandlinger opptar folk. Jeg får ekstremt mange spørsmål om dette fra våre medlemmer. Vi hjelper, svarer og videreformidler informasjon fra Tekna og fra vår egen bedrift, og gir medlemmene indiksjon på hvordan de ligger an, slik at de kan gjøre sine egne vurderinger som grunnlag for lønnssamtaler med lederne sine.

Gruer du deg til lønnssamtalen – her er tipsene

Uavhengig av arbeidsgivers tall

Som tillitsvalgt bruker hun og de andre i Tekna-gruppas styre lønnsstatistikken først og fremt i forberedelser til de kollektive forhandlingene om en felles pott med arbeidsgiver.

– Det gjelder å være best mulig forberedt. Arbeidsgiver stoler mest på sine egne tall. Desto viktigere er det for oss å ha vår egen statistikk slik at vi ikke må stole blindt arbeidsgivers tall, syn og fortellinger, sier Ines Sulentic. Hun oppfordrer alle til å svare på den årlige undersøkelsen som sendes ut fra Tekna i disse dager.

– Lønnsforhandlingene begynner som regel i juni og pågår i to uker. Etter hvert lønnsoppgjør spør vi som er tillitsvalgte om årslønn til hvert enkelt medlem, og lager en oppdatert liste. Technip er for ikke lenge siden slått sammen med FMC Technologies, noe som har gjort det litt komplisert fordi rutinene på forhandlinger har vært litt ulik i de ulike firmaene. Men Technip Norge og FMC Technologies er fortsatt to ulike juridiske enheter, så foreløpig forhandler vi for hver enhet.

Analyserer og sammenligner

– Vi tillitsvalgte bruker Teknas lønnsstatistikk veldig mye under forberedelser til lønnsforhandlinger her på huset. Etter at vi har hentet inn opplysninger om våre medlemmers lønn, ser vi på forskjeller, bonus, grunnlønn og AK-tillegg. Vi lager våre egne regneark og kurver som vi sammenligner med Teknas totale lønnsstatistikk, men ser den også i forhold til ulike bransjer som Tekna nå lager statistikk på. Dette bruker vi for å analysere, sammenligne og bygge videre på i våre forberedelser.

Ines Sulentic forteller om stor frustrasjon blant medlemmene omkring lønnsoppgjøret de tre-fire siste årene. – Vi hadde nulloppgjør i 2014, 2015 og 2016. Det var forståelse for det på grunn av fallet i oljeprisen og svikt i ordremarkedet. Det har også vært en runde med nedbemanning. Samtidig har det ført til høy arbeidsbelastning for de som ikke er nedbemannet. Selskapet har nå bra tilgang på oppdrag, men sammenlignet med årene før 2014 er marginene på lønnsomhet lavere. Vi har gått til brudd de siste fire årene til og med 2017, og har hatt lyst til å streike.

Ifølge Sulentic var det derfor var veldig viktig at de fikk et noenlunde ok oppgjør i år med 2.6%. I fjor ble det gitt 1.5% flatt, noe som vi reagerte på og sendte inn bruddprotokoll. Dette ble så videre tatt opp med NHO. En av paragrafene i hovedavtalen med NHO sier nemlig at lønnsfastsettelsen skal være individuell.
Hun tror muligheten for individuell tilpasning til lønn har blitt lavere de siste årene. – Det kan lønne seg for noen å være mer «på hugget» overfor arbeidsgiver og be om egne lønnssamtaler. Der bistår vi tillitsvalgte selvfølgelig også, sier Sulentic.

Arbeidsgivers skepsis

– Arbeidsgiver møter oss ofte med spørsmål om hvor nøyaktig Teknas statistikk er. De uttrykker skepsis til om den kan bli helt riktig i og med at den er selvregistrert. De har sine egne statistikker, som vi ikke får se. Men Sulentic har inntrykk av at de også ser på Teknas statistikk. – Og kan vi vise til høy svarprosent, teller den mer overfor arbeidsgiver. Høy svarprosent betyr at vi har så riktig statistikk som mulig – at vi kjenner våre medlemmers markedsverdi.

– Vi har flere ganger delt statistikken og vist til tall derfra. Og de har tatt den til etterretning når de skal sette lønn for sine arbeidstakere. Ofte bruker vi den til å forklare hvorfor vi mener folk fortjener en viss lønnsøkning eller en nybegynnerlønn.

De yngste mest sårbare

Ifølge Sulentic er det viktig å kunne vise til hvor folk bør ligge i forhold til eksamensår – spesielt for de yngste medlemmene som er mest sårbare og ikke helt komfortable med å forhandle egen lønn. – Da er det spesielt viktig for oss å ha et regneark der vi kan beregne og forklare AK-tillegg (ansvar- og kompetansetillegg) slik at vi kan argumentere for hvorfor yngre ansatte skal ha større lønnvekst enn eldre arbeidstakere.
Som en stor leverandør av tjenester til petroleumsrelatert virksomhet har Technip vært hardt rammet av lave oljepriser og redusert aktivitet i norsk sektor. Sulentic forteller at de har vært nødt til å være nøkterne i lønnskravene. – I vårt selskap har vi gått fra å ligge rundt gjennomsnittet i Teknas statistikk til nærmere nedre kvartil. Nyutdannede ligger nok en del under Teknas begynnerlønnsanbefaling. Det hender at jeg får telefonhenvendelser fra nyutdannede som har fått jobbtilbud, der de spør meg om hvordan lønningene i selskapet ligger.

Svar på lønnsundersøkelsen!

Ines Sulentic oppfordrer flere til å være åpne om lønn med likemenn. – Spesielt er det viktig at så mange som mulig svarer på Teknas lønnsundersøkelse, uansett om du tjener lite eller mye. Høy svarprosent gir en mest mulig riktig statistikk. Det kan vi bruke overfor arbeidsgiver til å fastsette en fornuftig lønn til alle – en lønn som medlemmene virkelig fortjener.
– Ved å svare på lønnsundersøkelsen gjør du noe viktig for fellesskapet. Underlaget derfra hjelper Tekna-medlemmer i å kjenne sin egen markedsverdi både i lønnsforhandlinger og i individuelle lønnssamtaler.

– Husk å svare på lønnsstatistikken!

Teknas lønnsundersøkelse sendes ut på mail til de yrkesaktive medlemmene i bolker fra begynnelsen av oktober. Konstituert generalsekretær Line Henriette Holten understreker viktigheten av at medlemmene svarer på undersøkelsen.
– Ingen andre ting trigger interessen hos medlemmene i like stor grad som lønnsstatistikken. Den dagen statistikken legges frem, mangedobles trafikken på Teknas nettsider. Mange sjekker egen utvikling i forhold til eksamensår, ser på forskjellen mellom sektorene og vurderer begynnerlønnstallene.
– Vi håper alle svarer på lønnsundersøkelsen når den kommer i e-posten. Det er også mulig å svare på tekna.no etter 16.oktober. Det er viktig med høy svarprosent på undersøkelsen. Det gir lønnsstatistikken en tilfredsstillende kvalitet og legitimitet når våre tillitsvalgte skal forhandle lønn med bedriftsledelsen, sier hun.
– Basert på statistikken utarbeider Tekna også en begynnerlønnsanbefaling. Den har våre studentmedlemmer tilgang til. For dem er dette et spesielt viktig hjelpemiddel når de er i en jobbsøkerfase eller skal forhandle om lønns- og arbeidsvilkår til sin første jobb.
De siste årene har svarprosenten ligget mellom 60 og 70 prosent. Du finner en lønnskalkulator på Teknas hjemmeside basert på gjennomsnittstallene for de ulike sektorene. Hvis du logger deg inn på «Min side» finner du mer detaljert informasjon.
I Tekna Magasinet vil du også finne en lønnkalkulator og intervjuer med medlemmer om deres forhold til lønn- og lønnsutvikling.


Lønnsstatistikken

Lønnsstatistikken måler avtalt årslønn (månedslønn x 12) per 1. oktober, medregnet verdien av bonus, resultatlønn og provisjon etc. utbetalt siste 12 måneder. I statlig sektor er også eventuelle kronetillegg tatt med. Statistikken blir presentert sektorvis: privat, kommunal og statlig sektor. Statistikken er som regel ferdigstilt i desember.

Les også