Ny modell, men lite penger

14.12.2017 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

For første gang ble det i høst gjennomført lokale kollektive lønnsforhandlinger i Skatteetaten. Borte er lønntabell og lønnstrinn. – En god test, synes Tekna-tillitsvalgt Thomas Julius Rigvår, men lite penger å fordele.

IT og juss: Tekna-tillitsvalgt Thomas Julius Rigvår jobber med personvern og informasjonssikkerhet i IT-utviklingsavdelingen i Skatteetaten på Helsfyr i Oslo.

– Det var ikke mye penger å fordele i år, men det gjorde det kanskje enklere å prøve ut den nye lønnsmodellen både fra arbeidsgivers side og fra arbeidstakersiden, sier Tekna-tillitsvalgt Thomas Julius Rigvår i Skatteetaten.

Til daglig jobber han med personvern og informasjonssikkerhet i IT-utviklingsavdelingen i Skatteetaten på Helsfyr i Oslo. De aller fleste Tekna-medlemmene her jobber med IT-utvikling. Selv er han utdannet forvaltningsinformatiker fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

For første gang gjennomførte Tekna-gruppa her lønnsforhandlinger etter den nye modellen. Statens lønnssystem ble vedtatt endret i fjor etter at Tekna og Akademikerne hadde jobbet målrettet for dette i en årrekke. Et viktig element er at lønnsdannelsen flyttes ut til den enkelte virksomhet.

Lokale forhandlinger har vært et ønske fra organisasjoner som representerer ansatte med høyere akademisk utdanning gjennom mange år med mål om at lønnsutvikling for den enkelte i større grad baseres på utdanning, kompetanse, ansvar, innsats og resultater.

Større tyngde gjennom Akademikerne

Nettopp samarbeidet med de ulike Akademikerforeningen i lønnsforhandlingene, er det Thomas J. Rigvår fremhever som veldig positivt i år. Selv er han tillitsvalgt for 129 Tekna-medlemmer i Skatteetaten. – Tidligere har hver forening i Akademikerne forhandlet hver for seg. I år fremmet vi et samlet forslag, noe som gjorde at vi fremsto med mye større tyngde i forhold til arbeidsgiver. Vi har også inntrykk av at ledelsen ønsket like mye som oss å ansvarliggjøre nærmeste leder i forhold til å påvirke lønna til sine ansatte.

– Tidligere fikk vi lønnskrav fra våre over 100 medlemmer som vi skulle videreformidle og forhandle om. Det var ekstremt vanskelig og tidkrevende som tillitsvalgt å forhandle for hvert enkelt individ.

– Noen har kritisert oss for å ha gitt fra oss et ansvar, men det er ikke riktig. Nå er ansvaret plassert der det bør være. Og lederne kan ikke gi tillegg etter eget godt befinnende. De må forholde seg til lønnspolititkken vi har forhandlet frem som sier noe om fordeling av lønnspotten ut fra kriterier som utdanning, kompetanse, ansvar, innsats og resultater. Så har vi i tillegg anledning til å påpeke skjevheter vi mener bør rettes opp.

– Noen har kritisert oss for å ha gitt fra oss et ansvar, men det er ikke riktig. Nå er ansvaret plassert der det bør være.

Slik ble oppgjøret i Tekna Stat:

Teknas lønnsstatistikk per 1. oktober 2017 viser at gjennomsnittslønnen i statlig sektor er kroner 642 563, som gir en vekst i gjennomsnittslønnen på 1,3 prosent fra 2016-2017 mot 2,8 prosent i 2016. I statlig sektor er det lav svarprosent. Dette kommer blant annet av mange medlemmer ikke hadde fått vite resultatet av årets lønnsoppgjør da undersøkelsen ble stengt.
Gjennomsnittlig lønnsvekst pr eksamensår i statlig sektor er 2,0 prosent, av dette utgjør ,07 prosent nivåøkningen og 1,3 prosent AK-tillegget. Samtidig var veksten for identiske personer som var med i lønnsundersøkelsen og var i samme sektor både i 2016 og 2017 3,0 prosent i statlig sektor.
AK-tillegget forteller noe om stigningen til lønnskurva, og oppsummerer matematisk sett de deriverte (stigningstallene) vektet med antall medlemmer etter erfaring. Det er flere faktorer som påvirker AK; alder og kvalifikasjon, ansvar og kompetanse, avansement og karriere. AK-tillegget er størst de første årene etter eksamen siden kompetanse- og produktivitets-veksten normalt er størst i denne tiden, og gjør at lønnskurven er brattest for de yngste kullene.

Plassert ansvar: – Det er et riktigere system at vi forhandler om et pott som nærmeste leder fordeler blant sine ansatte, enn at vi som tillitsvalgte skal forhandle for hver enkelt, mener Thomas Julius Rigvår.

En slags pilot i år

– Vi har hatt en veldig god dialog med ledelsen. De har vært positive til det nye forhandlingssystemet. Det innebærer at de kan skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetenes behov. I år var det et såkalt mellomoppgjør og ikke mye penger i potten fra sentralt hold å forhandle om. Den økonomiske rammen forhandles nemlig fortsatt mellom partene på sentralt, nasjonalt nivå. Det gjorde det kanskje enklere å føre forhandlingene som nesten ble en slags øvelse i hvordan det kan fungere.

– Arbeidsgiver la ikke i noen penger i år, 0,85% ble avtalt sentralt. Dermed ble 0,35% kollektivt og 0,5% individuelt i Skatteetaten. Alle forhandlingene var ferdig 26. oktober, opplyser Rigvår.
Akademikernes gode oppgjør i 2016 er årsaken til at det er noe mindre friske midler til fordeling i år, heter det på Akademikernes nettside.

Akademikerne ambisjon med ny lønnsmodell er å gi medlemmene en gjennomsnittlig bedre lønnsutvikling enn andre statsansatte. De sentraliserte oppgjørene frem til 2016 hadde en klar lavtlønnsprofil der Akademikerne var med å subsidiere andre gruppers lønnsøkning, ifølge Akademikerne. Tilleggene på lønnstabellen ble fordelt slik at de lavere lønnstrinnene fikk en prosentvis høyere lønnsutvikling enn de høyere trinnene. Med egen avtale vil pengene til lokale forhandlinger beregnes av en egen lønnsmasse. Fordi Akademikernes medlemmer har en gjennomsnittlig høyere lønn enn øvrige ansatte, blir det mer penger å fordele på Akademiker-medlemmer gitt samme økonomiske ramme.

Vanskelig å matche lønnsnivå

– I år har vi kommet relativt jevnt ut mellom Akademikergruppene i Skatteetaten, sier Thomas J. Rigvår. Han er spent på hva lokale forhandlinger vi ha å si for lønnsnivået fremover. – Som sagt var det veldig lite penger å fordele i år. Både ledelsen og vi i Akademikerforeningen kommer til å evaluere ordningen etter årets oppgjør.

Han mener Teknas lønnsstatistikk er et nyttig verktøy. – Det sier noe om hva min egen markedsverdi er, men i år fikk vi egentlig ikke brukt den så mye i lønnsforhandlingene. Det er vanskelig å få til gode løft i Skatteetaten. For å rekruttere nye unge ansatte, må arbeidsgiver her ofte matche andre offentlige virksomheter som liggere høyere i lønn. Da blir løftene ikke så høye for de andre som har vært her noen år. Vi har en viss gjennomtrekk av unge som slutter etter få år når de ser at de taper lønnsmessig utvikling på å være her. Det tar tid å lære opp nye medarbeidere og da er dette selvfølgelig en uheldig effekt for virksomheten.

Fakta om lønnsoppgjøret i Staten fra Akademikerne.no:

Resultatet av hovedoppgjøret i 2016 medførte ulikelydende hovedtariffavtaler i staten, med ulik økonomi og noen andre ulikheter. Det ble også avtalt at det skal utformes et nytt lønns- og forhandlingssystem som skulle implementeres i mellomoppgjøret 2017. Akademikerne har i årets mellomoppgjør kommet langt i modernisering av lønnssystemet noe som ses bl.a. i følgende forhold: – Alle lønnstillegg avtales gjennom lokale forhandlinger.
– A-lønnstabellen er avviklet. Lønn angis i kroner.
– Lønnsrammene tilpasses bortfall av lønnstrinn.
– Forhandlingsbestemmelsene (kap 2) er modernisert og tilpasset bortfall av lønnstrinn.
– Fellesbestemmelsene er justert som følge av bortfall av lønnstrinn. Disse endringene øker det lokale handlingsrommet for medlemmer, tillitsvalgte og arbeidsgivere. Ennå gjenstår det noen elementer før vi er helt i mål med moderniseringen, og det er derfor avtalt et videre arbeid med dette frem til hovedoppgjøret 2018. Det er avsatt 0,85 % til lokale forhandlinger per 1. oktober. Avsetningen beregnes av Akademikernes egen lønnsmasse. De lokale forhandlingene skal være avsluttet innen 31. oktober.

Les også