Tema: Morgendagens fornybare arbeidsmarked

Her er de fornybare jobbene

22.01.2018 | Tekst: Anne Grete Nordal

Ledelsen for de største utdanningsprogrammene innen fornybar energi lister opp en rekke forskjellige sektorer hvor deres studenter får jobber. Dekan Øystein Lund Bø ved Universitetet i Stavanger sier mange studenter sikrer seg ved å velge tverrfaglige studier som også inkluderer fornybar energi.

Grønt drivstoff: Verdens største produksjonsanlegg for flytende biogass ferdigstilles i disse dager av Biokraft AS på Skogn i Nord-Trøndelag. Mye skal gå til offentlig transportsektor i Norge. Foto: Biokraft AS, Kenneth Kvande.

Les mer om:
Fornybarsatningen i Bergen
Hvor du kan studere fornybarfag

 

– Det er generelt sett økende interesse for studieretninger som er mer tverrfaglige i karakter og som dermed øker studentenes fleksibilitet i arbeidsmarkedet, sier dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger, Øystein Lund Bø. Han merker at studentene i større grad velger retninger som har forskjellige anvendelsesområder – også fornybar energi – i stedet for smale profesjonsstudier rettet mot en bransje.

– Studentene har fokus på jobbmuligheter. Det betyr at studenter foreløpig er noe avventende i forhold til å velge ingeniørstudier som kun er rettet mot fornybar energi. Han har imidlertid et klart inntrykk av at studentene er faglig interessert i området, og gjerne vil posisjonere seg for dette markedet ved å ha fleksibel utdanning som gjør dem klar til å kunne gå inn når jobbene kommer. – Vi ser også at flere av studentene våre som er interessert i fornybar energi, har en gründerholdning med seg som betyr at de er innovative og selv ønsker å skape fremtidige arbeidsplasser, sier Øystein Lund Bø.

Mange blir energirådgivere

Det store arbeidsmarkedet for kandidater med fornybar-utdanning lar fortsatt vente på seg. Av de nyutdannede begynner mange i konsulentbransjen, i industribedrifter eller selskaper innen energi-produksjon og -distribusjon. Ifølge professor Odne Burheim ved NTNU jobber mange av deres tidligere studenter med energieffektivisering og energisystemer rundt bygg. Noen jobber med solcelleanlegg i konsulentbransjen og 2/3 av deres bachelorstudenter går videre på mastergrader som gjerne kvalifiserer for ulike energirådgivningsjobber. –Det er behov for at flere jobber med utbygging av kraftnettet for å ta imot mer vind- og solkraft, og for å kunne elektrifisere mer av transport, sier professor Svein Thore Hagen ved institutt for elektro, IT og kybernetikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Professor i prosess, energi og miljøteknologi Klaus Joachim Jens ved samme studiested, peker på at noen nye oppgaver vil være knyttet til landbasert prosessindustri i forhold til å redusere CO2-fotavtrykk gjennom CO2-fangst og/eller energieffektivisering.

Rådgiver Brage Monsen ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har tatt en rask sjekk på hva slags jobber kandidatene deres har begynt i det siste året. – Det er mange stillinger som miljø-, klima- og energirådgivere, noen av dem trainee-stillinger. Eksempler på arbeidsgivere er Norsk elbilforening, Rogaland fylkeskommune, TrønderEnergi, Entro, Miljømerket og Oslo kommune, opplyser han.
Fra tidligere vet han at noen kandidater har gått inn i forskning ved NMBU og Østlandsforskning, to kandidater jobber for miljøstiftelsen Zero, NVE har ansatt flere, Bane Nor, Forsvarsbygg og Statnett har også ansatt kandidater fra NMBU.

Det er behov for at flere jobber med utbygging av kraftnettet for å ta imot mer vind- og solkraft, og for å kunne elektrifisere mer av transport.

Jobbene kommer

Ved NMBU er det de to siste årene registrert en klar økning av søkere med bakgrunn fra fossil energisektor til masterstudiet i fornybar energi. Rådgiver Brage Monsen ved NMBU sier at behovet for kompetanse innen fornybar energi vil øke, og med det arbeidsmarkedet. – Med økt utbyggingsaktivitet med påfølgende interessekonflikter vil det være behov for tverrfaglig kompetanse i skjæringspunktet mellom arealplanlegging, naturvern, økonomi og teknologi for å forebygge konflikter og gjøre relevante konsekvensanalyser. Smartere energibruk vil kreve tverrfaglig kompetanse innen kraftmarkeder, kraftdistribusjon og –produksjon, sier han.
Også i Trondheim satses det stort på fornybarsektoren. I regionen rundt Trondheim er det nylig etablert en fornybarklynge med over 50 foretak, der blant andre aktører som Statoil, Siemens, Trønderenergi, NTNU og Trondheim kommune er sentrale.

– Vi står overfor en kjempeomstilling, sier professor og leder av Renewable Energy Research Group (ENERSENSE), Odne Burheim ved NTNU i Trondheim. Fornybar energi er voksende der solceller tas i bruk på bygninger, og vindenergi vokser i større skala. Bioenergi er en annen fornybar ressurs som vokser. Biokraft AS i Trøndelag setter i disse dager verdens største fabrikk for flytende biogass i drift – mye til offentlig transportsektor i Norge og all veitransport i Sverige. Hybridisering, batterielektrifisering og hydrogen-brenselcelleelektrifisering i marin transportsektor er også i ferd med å gradvis bli dominerende teknologi i Norge. – Fornybar energi handler jo vel så mye om energilagring og distribusjon som produksjon – særlig innen transportsektoren, sier Burheim.

Les mer om:
Fornybarsatningen i Bergen
Hvor du kan studere fornybarfag

Les også