Stort mastertillegg for sivilingeniører

21.02.2018 | Tekst: Øystein Krogsrud

Sivilingeniører tjener 26,4 prosent og 21,8 prosent mer enn ingeniører i henholdsvis statlig og privat sektor, ifølge lønnsstatistikk fra Statistisk Sentralbyrå.

Innen de fleste fagområder tjener man raskt inn hva det koster å ta en mastergrad i forhold til bare å ta en bachelorgrad.

– Disse tallene er akkurat slik de bør være og bekrefter hva vi tidligere har sett. Det lønner seg å ha en mastergrad – både for bedriften og den ansatte, sier Lise Lyngsnes Randeberg, som er president i Tekna.

Tallene er hentet fra SSBs lønnsstatistikk for 2017 hvor alle lønnsmottagere inngår i underlaget. Statistikken baseres på a-meldinger hvor arbeidsgiverne rapporterer både lønn og yrkesklassifisering. SSB opplyser at yrkesklassifiseringen i grove trekk passer med utdanning, hvor relevant, selv om klassifiseringen teknisk sett skal baseres på arbeidsoppgaver og ikke utdanningsnivå. Sivilingeniører og ingeniører som er ledere kommer inn under andre yrkesgrupper i standard for yrkesklassifisering. Tallene inkluderer bonus og ulempe, men ikke overtid. Det samlede utvalget for arbeidsforhold utgjør 70.066 for ingeniører og 42.823 for sivilingeniører.

Tallene er akkurat slik de bør være sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

– Tekna mener at bedriftene skal tilby lønn basert på vurdering av kompetanse, dyktighet, arbeidsinnsats, erfaring og ansvar, samt hvordan den enkeltes utvikling har vært siden forrige vurdering. I en slik individuell fastsetting av lønn er utdanning en grunnleggende faktor. En mastergrad i teknologi eller realfag gir i tillegg til dyp teoretisk innsikt, den ansatte bedre evne til å løse problemer, utvikle ny teknologi og raskere tilegning av ny informasjon, sier Lyngsnes Randeberg.

Størst lønnsforskjell i statsforvaltningen

Som vektet gjennomsnitt tjener sivilingeniørene 21,8 prosent mer enn ingeniørene i privat sektor, som også inkluderer offentlige eide foretak. I privat sektor påvirkes tallene blant annet av at høyt lønnede sivilingeniører innen geofag og petroleumsteknologi utgjør 25,9 prosent av utvalget mot 16,7 prosent for oljeingeniører.

Som vektet gjennomsnitt er lønnsforskjellene større i statsforvaltningen hvor sivilingeniørene tjener 26,4 prosent mer enn ingeniørene. I statlig sektor påvirkes tallene blant annet av at relativt lavt lønnede bioingeniører utgjør nesten halvparten av utvalget.

NITO-president Trond Markussen

NITO-president: Naturlige lønnsforskjeller

– Med en medlemsmasse med bachelor, master og høyere grad, kjenner NITO igjen funnene blant våre medlemmer om at mastere generelt tjener mer enn bachelorer hvis de er omtrent samme sted i karrieren. Det er naturlig. Utdanning skal lønne seg. Men for å kunne si noe om selve størrelsen på lønnsforskjellen må man ha flere parametere enn kun utdanningslengde. Her vil blant annet ansiennitet, erfaring, bransje og lederansvar spille inn, sier NITO-president Trond Markussen.

Lyngsnes Randeberg er enig i at det er naturlig at sivilingeniører tjener mer.

– Ansatte med mastere leverer mer av det bedriftene trenger og det får de betalt for. En rapport Menon laget for akademikerne i 2015 viste helt tydelig at det å ha ansatte med mastergrad eller tilsvarende utdanning ga økt produktivitet og verdiskaping for bedriften. På det grunnlaget er det helt på sin plass at det betales mer lønn til en med mastergrad enn til en ansatt med lavere formell kompetanse.

SSBs lønnsstatistikk er basert alle lønnsmottagere i Norge. Yrkesklassifiseringen meldes inn av arbeidsgiverne gjennom månedlige a-meldinger.

Les også