Tema: Norge anno 2030 – Tekna Magasinet forbereder Arendalsuka

Stjerneskudd for klimakampen

10.08.2018 | Fotograf: Tormod Erevik Lea | Tekst: Øystein Krogsrud

Serieentreprenør og Tekna-medlem Brage W. Johansen har hele sin karriere jobbet med «cleantech» og «greentech». Han har som regel kombinert virksomheten med prosjekter innen romfart. I denne artikkelen står Johansen i 2030 og forklarer hvordan han og selskapene hans har bidratt til at Norge er blitt dekarbonisert, elektrifisert og fulldigitalisert.

Månelanding: Serieentreprenør og Tekna-medlem Brage W. Johansen kombinerer miljøprosjekter med romfart.

Navn: Brage W. Johansen
Bosted: Sola
Alder: 47
Stilling: CEO og entreprenør
Utdanning: Cand scient Computer science, NTNU og Teknologiledelse, MTM.

Prosjektgruppe: Tekna Space Innovator

I Statoil jobbet Brage W. Johansen som leder for Hydrogen. Han var med og bygget opp Statoils Ny Energi enhet, og han åpnet Norges første hydrogenstasjon og produserte Norges hittil eneste hytan sportsbil kalt Fyk. Etter et par år som strategidirektør i forskningsinstituttet IRIS tok han steget helt ut av flytsonen, ble gründer og startet Zaptec som i dag er et elbil-lade-infrastruktur selskap med 100 millioner i omsetning i år. Nå er han leder for to nye selskaper som har en grønn agenda og globale ambisjoner: Heimdall Power og Desert Control, og han sitter i styret for robot-selskapet KVS Technologies og det regionale mobilitetselskapet i Rogaland Kolumbus. I denne artikkelen står Johansen i 2030 og forklarer hvordan han og selskapene hans har bidratt til at Norge er blitt dekarbonisert, elektrifisert og fulldigitalisert.

 

 Hvordan har de selskapene du er engasjert i bidratt til at Norge ble dekarbonisert, elektrifisert og fulldigitalisert i 2030?

– Heimdall Power har bidratt til digitaliseringen av alle de største strømnettene i verden. Sensorer på strømlinjene gir nå et optimalt kraftnett med full kontroll på energiflyten som gjør strømnettet klart til å håndtere det Grønne Skiftet. Fornybar desentralisert kraftproduksjon utgjør nå 80 prosent av den daglige kraftmiksen. Alle hustak og alle fasader på større bygg lages nå med solceller innebygd. Strømnettet er fremdeles en helt essensiell infrastruktur for kraftfordeling.

– Desert Control, den norske olje-inspirerte teknologien for behandling av leire, har frem til 2030 bidratt til at 5% av dagens ørkenområder er blitt grønne i rundt 40 land med ørkenproblemer. Dette omfatter eksempelvis Gulf-området, Kina, California, Sør-Afrika med flere. «Making Earth Green Again» er i 2030 et av de største og viktigste prosjektene for å terraforme ørken og motvirke regionale og globale klimaendringer.

– I 2030 er det kun autonome kjøretøy som får kjøre på hovedveiene i Norge. Det er en av de største endringene i byplanlegging, infrastruktur og effektivisering av samfunnet. Kolumbus prøvekjørte i 2018 Norges første autonome buss i Stavanger, og derfra gikk utviklingen svært fort. Allerede nå i 2030 undres vi over at vi i vår tid godtok så mange dødsfall i trafikken, og at vi holdt i rattet i så mange timer av våre liv, og at vi spesialiserte vår følsomme venstrefot til å clutche…

Hvilke teknologiske framskritt var avgjørende?

– Det var den generelle utviklingen av datamaskiner som ble mindre, smartere, kraftigere og billigere, samt sensorer og kommunikasjonsteknologier, som gjorde at alle industrier og bransjer utviklet seg til smarte, grønne løsninger.

– Det var i 2018 en hype om at man skulle være bekymret for Artificial Intelligence. Jeg var overhodet ikke bekymret mer enn generelt over at software inneholdt bugs og kunne skape problemer av den grunn. AI betyr i 2030 Augmented Intelligence og hjelper oss med utallige kjedelige oppgaver og styrker oss i det vi driver på med. Jeg gleder meg over at jeg får Linkedin-profilen automatisk opp på brillene mine når jeg møter personer på konferanser.

– I 2018 var jeg dog litt bekymret for CRISPR og hvordan menneskeheten og naturen ville endre seg som følge av den teknologien.

Hvilke politiske grep bidro til suksessen?

– Norges politikere og departementer har alltid vært kloke og framsynte. Et lysende eksempel er De 10 oljeregler som ble formulert på 70-tallet, som var svært framsynte. Et annet eksempel er elbil-insentivene som satte Norge på kartet globalt som en nasjon som ville gjøre noe med lokale utslipp og fremme ny teknologi. Politikerne og embetsverket i Norge fortsatte med å være kloke også på 2020-tallet, blant annet ved å være uredde for ny teknologi. I 2030 er Norge i fronten av innføringen av autonome kjøretøy, og vi har mye grønn robotisert industri/masseproduksjon, noe politikerne har lagt til rette for.

– I 2030 kan vi også observere at Norge tok opp utforsker-trangen fra sine polare helter i forrige årtusen; nå er det verdensrommet som skal utforskes. Norge engasjerte seg frekt og freidig med et nasjonalt romprogram som engasjerte næringsliv og alle akademiske institusjoner i Norge. Vi leverte viktige komponenter i etableringen av en Månebase sammen med blant andre Luxemburg og UK. Når Månen skal deles i administrative områder i 2031, i likhet med da Antarktis ble oppdelt, forventes det at Norge får rett på å administrere områder på Månen sammen med de andre 12 landene som innen 2030 hadde plassert sitt flagg og sin aktivitet der. Framsynte, smarte og modige nordmenn, gitt.

Les også