Sommerportrettet:

Med Løvstakken på Løvstakken

14.06.2018 | Tekst og foto/video: Anne Grete Nordal

– Skal du bli god i noe må du trene, og skal du bli modig, må du tørre å prøve nye ting. Det tenkte leder av Tekna Student Tonje Løvstakken (24) da hun ba med seg en gjeng venninner på fallskjermhopping på 20-årsdagen. Hun ville kurere sin egen høydeskrekk.

Bergen i juni byr på trange smug og blomstrende rhododendron.

– Fallskjermhoppingen er nok det villeste jeg har gjort. Det var veldig gøy og veldig skummelt. Det var heller ikke en selvfølge at Tonje skulle stille som lederkandidat på årsmøtet i Tekna Student, men hun kastet seg ut i det også etter sterke oppfordringer.

– Jeg er egentlig litt beskjeden av natur, men jeg tror mye dreier seg om trening. Dessuten synes jeg jenter er altfor forsiktige med å tørre nye ting i forhold til gutter.

Glad i navnet

– Etter ti-times økter på lesesalen i eksamensperioden, er det godt å røre på seg, sier Tonje som i dag har kommet for å møte oss rett fra sommerjobben i Sweco i Bergen. Der har hun rukket å være vel en uke etter dette årets siste eksamen i masterstudiet innen fornybar energi ved Universitetet i Agder i Grimstad. En uvanlig varm og solfylt dag til å være i Bergen, bestiger vi et av de syv fjell som omgir byen, nemlig Løvstakken på 477 moh. Tonje forklarer sammenhengen med navnet med at oldefaren var født på gården Løvstakken på Fyllingsdalssiden av fjellet. – Det var egentlig en tragisk historie om foreldre som begge døde av en sykdom de ikke ville dødd av i dag, og at en annen familie tok han til seg. Tonje er glad i navnet sitt, og forteller at det faktisk bare er 39 personer med samme navn i Norge.
Tonje liker å reise, men i år blir det sommerjobb i hjembyen Bergen og turer i norske fjell sammen med kjæresten, som står på programmet. Fra før har hun litt av en merittliste hva angår eksotiske reisemål.

Kurere høydeskrekk: Leder av Tekna Student Tonje Løvstakken (24) planla å bli kvitt høydeskrekken sin ved å hoppe i fallskjerm på 20-årsdagen. – Det var veldig gøy og veldig skremmende på samme tid, men noen kur mot høydeskrekk var det ikke.

Besøkte indianerstamme

Som barn bodde hun og familien en uke i Amazonas og besøkte en indianerstamme i jungelen i Venezuela. – Det var kjempespennende. Når jeg ser tilbake på det, tenker jeg på hvilke enorme kunnskaper og ferdigheter menneskene der tilegnet seg fra de var små om å leve i og av naturen. Vi hadde ikke klart oss lenge der med vår skolelærdom.
Dette var ikke den eneste eksotiske reisen Tonje Løvstakken dro på i barneårene. – Mamma var flyvertinne, og derfor ble det en del reising. Den gang reiste ikke folk så mye som nå, så når læreren spurte hvor vi hadde vært i ferien, og de andre svarte hytta eller i Sverige, og jeg svarte Kina, så var det jo veldig spesielt. Etter at Tonje mistet faren sin i tidlig alder, og etter hvert fikk en bonusfamilie, ble det å reise sammen også en måte moren sveiset den nye familien sammen på.
– Reisene var viktige. Det ga oss en forståelse for kultur på en helt annen måte enn om vi hadde lest om det i en bok.

Utveksling i Australia

– Under bachelorstudiet ved Høgskolen i Bergen, var jeg også på et halvt års utveksling til Australia. En av de virkelig store opplevelsene fikk jeg da var vi på et «outback»-tur i et ørkenområde. Vi fikk valget mellom å ligge i telt eller ute på bakken i sovepose. Noen var redd for slanger og edderkopper, men jeg valgte soveposen ute, og angrer ikke. Det var den mest fantastiske stjernehimmel og spesielle stemning jeg noen gang har sett og opplevd. Australia kan anbefales.

Tonje hadde egentlig tenkt å begynne i ingeniørjobb etter bachelorstudiet i Energiteknologi ved Høgskulen i Bergen, men traff et arbeidsmarked i nedgang. Kjæresten gikk siste året på NTNU i Trondheim, og Tonje valgte å takke ja til en ikke helt relevant jobb i fellesadministrasjonen ved NTNU. Etter det året fant hun ut at hun ville bygge på utdanningen med en mastergrad i fornybar energi ved Universitetet i Agder, campus Grimstad.

– At det ble fag rettet mot elektro og elektrisitetsproduksjon, er kanskje ikke helt tilfeldig. To eldre søsken har blitt ingeniører og en har tatt samme bachelor som meg. Også kjæresten har studert det samme.

Jippi: – Herlig å bevege seg etter eksamensperioden med ti-timers økter på lesesalen, synes Tonje Løvstakken.

Løvstakken på Løvstakken: – Oldefaren min ble født på gården Løvstakken på Fyllingsdalsiden av fjellet – derav navnet mitt, sier Tonje.

Forskning og praksis inn i studiet

I Grimstad meldte Tonje seg til å være klasserepresentant, og hun syntes at det var helt naturlig for henne å melde seg inn i Tekna. – Mange av studentene i Grimstad pendler til studiestedet, og studentmiljøer er ganske lite. Tekna Student er derfor en veldig fin arena å finne likesinnede på, og gjøre ting sammen med. En av studentkontaktene der var kjempeengasjert, og overtalte meg til å stille til valg på årsmøtet til Tekna Student i slutten av februar. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stille som lederkandidat, men ble utfordret av henne til å stille som leder, i og med at jeg var interessert i studentpolitikk.

Som leder av Tekna Student har Tonje allerede markert seg i intervjuer og med kronikker om studentkvalitet og frafall. – Kampanjen Tekna kjører nå for å få forskning inn i utdanningen, synes jeg er veldig bra. Jeg har faktisk kjent på det selv, at det hadde vært en kjempefordel å ha fagbrev som elektriker, for å koble det teoretiske til det praktiske. Hvis studentene kan få delta i praktisk forskning allerede tidlig i studiene, kan de få mye større utbytte av resten av studietiden. Og vi kan kanskje redusere noe av frafallet fra studier, fordi man lærer bedre og mer.

– Hele studentutvalget i Tekna er opptatt av dette. Vi Ønsker at utdanningene våre skal være mest mulig relevant slik at når vi går ut i jobb, kan gjøre en best mulig jobb. Jo mer universitetene for eksempel er frempå og i kontakt med arbeidslivet, jo bedre er det for oss studenter.

Til topps: Som leder av Tekna Student, liker Tonje seg på toppen.

Jenter må tørre

Tonje skulle gjerne sett at det var litt flere jenter i de tradisjonelle typiske guttefagene. – Når vi ser på søkertallene, er det fortsatt IKT-fagene som har lavest jenteandel. Innen IKT skjer de største satsningene i samfunnet, og da er det synd at ikke jentene ser at det er gode jobbmuligheter der. Hvis det er det vi skal satse på i fremtiden, må jentene tørre å delta.

Selv har Tonje ett år igjen av studiet. – Jeg valgte master i fornybar energi fordi jeg tenkte at det var fremtidsrettet, enkelt og greit. Det er dit verden skal, men vi sitter litt og venter på jobbene da, ler hun. – Det er ikke den store satsningen ennå, som jeg hadde sett for meg. Forhåpentligvis kan utdanningen brukes til mye.
Akkurat nå lider Tonje valgets kval med hensyn til å velge prosjektoppgave til høsten. Den skal videreføres i en masteroppgave til våren. – Problemet nå er at det er så mye å velge i. Det er et luksusproblem. Du kan skrive om vindkraft, bioenergi, programmering/koding/maskinfag, elektriske maskiner/generatorer, vannkraft, solenergi, hydrogen for å nevne noe.

Håper på flere fornybarjobber

– Alt er fremtidsrettet, alt blir satset på i mindre eller større grad. Det er vanskelig å vite hva Norge trenger. Det er ikke sikkert jeg får jobb akkurat innen det jeg utdanner meg til, men bare det blir noe ingeniørmessig, blir det bra. Jeg liker å jobbe, og jeg har ennå ikke hatt en jobb jeg ikke har likt.
I mange år drev Tonje med kampsport. – Min mor drev med karate og jeg ble inspirert til å gjøre det samme. Jeg ga meg for et par år siden, og ville nok ikke forsvart det sorte beltet i dag. Selv om hun ikke fikk kurert høydeskrekken helt gjennom fallskjermhopping, elsker Tonje å gå på fjellturer. – Jeg var på Trolltunga før det ble en strøm av turister som skulle dit, og jeg har mange fjell på lista. Blant annet drømmer jeg om Helgelandskysten og de syv søstre. Det får bli et annet år, for i sommer blir det fjellturer i Sogn med kjæresten, smiler hun.

Les også