Sivilingeniørene på vei tilbake mot toppen

05.10.2017 | Tekst: Anne Grete Nordal

Sivilingeniørene er igjen i ferd med å innta topplederstillingene i de største bedriftene i norsk næringsliv etter en periode med stadig færre på toppen. Fra 1977 til 2009 gikk andelen ned fra 51,3 prosent til 24 prosent. I 2016 var andelen økt til 35,3 prosent. Det viser en undersøkelse professorene Rolv Petter Amdam og Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI nylig har publisert i magasinet Magma.

Professor Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI tror en tydeligere oppfatning av behov for innovasjon og mer effektive produksjonsprosesser er med på å påvirke hvilke typer ledere mange selskaper nå er på jakt etter.

Sivilingeniørenes andel blant norske toppledere er igjen som på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet, dvs 35,3 prosent etter å ha vært helt nede på 24 prosent i 2009. – At dette er et signifikant skifte, er det ingen tvil om sier professor ved Handelshøyskolen BI, Ragnhild Kvålshaugen. Sammen med sin kollega Rolv Petter Amdam har hun gjennomført en studie av norske toppledere og deres utdanningsbakgrunn i 2016.

Les også: Teknologenes comeback – toppleder Helge Aasen svarer
Les også: Teknologenes comeback – toppleder Svein Richard Brandtzæg svarer

Sivil-utdanningene står sterkt

Den siste undersøkelsen omfatter toppledere i de 200 største bedriftene i Norge, mens den tilsvarende studien de gjennomførte i 2009 omfattet de 100 største bedriftene. De har sett på sammenlignbare data helt tilbake til 1936. Undersøkelsen viser at det fortsatt er sivilingeniør- og siviløkonomutdanningene som er de to viktigste utdanningene for norske toppledere. Siviløkonomene utgjør fortsatt den største andelen av disse i 2016 med 46,7 prosent av topplederne.

Økonomene overtok utover 70-tallet

Særlig perioden fra 1945 til 1965 er kalt de norske ingeniørene gullalder. Den gang var ingeniørene det naturlige valget som industriledere. Større fokus og engasjement rundt industriens uheldige konsekvenser, medvirket til at ingeniørene etter hvert tapte makt og innflytelse i forhold til økonomene.

Tjenesteytende næringer vokste stadig mer utover 1970-tallet, og kompetanse innen økonomi, administrasjon og markedsføring ble sett på som stadig viktigere lederkvalifikasjoner, fremfor ingeniørenes sterke fokus på bedre produksjon. Etter hvert ble ledelse sett på som et eget fag, det ble etablert egne lederutdanninger, og i en periode ble det nærmest en tese at bare du kunne ledelse, kunne du lede hva som helst. Ifølge Amdam og Kvålshaugens undersøkelse holdt likevel andel sivilingeniører seg på rundt 50 prosent i årene 1936, 1967 og 1977, før den begynte å synke. Andelen falt til 35,4 prosent i 1984, videre ned til 34,3 prosent i 1991, for å havne helt nede på 24 prosent i 2009. I perioden 2009 til 2016 er igjen andelen økt til 35,3 prosent.

Endret oppfatning av behov

Ragnhild Kvålshaugen synes det er vanskelig å si hva som er årsaken til at innslaget av sivilingeniører i toppledelsen i de største norske selskapene igjen ser ut til å øke. Det har ikke hun og Amdam tatt for seg i sine undersøkelser. Hun tror imidlertid den siste utviklingen henger sammen med hvilke typer næringer og bransjer som er de største i Norge. – Innen næringer som bygg- og olje- og gassnæringen er ingeniørfaglig kompetanse dominerende, og det ikke er unaturlig at det rekrutteres toppledere med slik utdanning og erfaring. I sterkere grad enn for bare få år siden er det nå i mange bransjer en tydelig oppfatning av behov for innovasjon, teknologisk utvikling, mer effektive og automatiserte produksjonsprosesser. Det kan tenkes at dette behovet er relevant i forhold til hvilke typer ledere selskapene er på jakt etter i disse bransjene, sier Kvålshaugen.

I sterkere grad enn for bare få år siden er det nå i mange bransjer en tydelig oppfatning av behov for innovasjon, teknologisk utvikling, mer effektive og automatiserte produksjonsprosesser.

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg

Kan øke konkurranseevnen

President i Tekna Lise Lyngnes Randeberg synes det er gledelig at andelen teknologer i lederstillinger øker. – Jeg tror dette skjer fordi styrene ser at teknologikompetanse er verdifullt i bedriftsledelse, sier hun. – Spesielt gjelder dette teknologibedrifter, hvor det kan gi en betydelig fordel å ha en leder med teknologisk bakgrunn.  Det kan rett og slett gjøre det lettere for bedriften å ta gode og riktige strategiske valg, og dermed øke konkurranseevnen. Tekna ønsker flere teknologer og realister inn i både bedriftsledelse og styrerom!

Teknologiforståelse viktig

Kompetansedirektør i NHO, Are Turmo

Også i NHO ser de en utvikling der det stilles stadig større krav til teknologiforståelse for å være toppleder. NHO har ikke selv undersøkelser som eksplisitt viser forholdet mellom sivilingeniører og siviløkonomer, men ifølge kompetansedirektør Are Turmo handler det mye om å ta riktige teknologiske valg for å lykkes i dag. – For å gjøre de riktige strategiske valgene er det viktig at lederen har kunnskap om digitalisering og automatisering av prosesser på alle nivåer, både i produksjonsleddet og innen administrasjon, sier han.

Internasjonalisering i toppen

Innslaget av utenlandske toppledere i norske bedrifter har økt veldig de siste 20 årene, ifølge Kvålshaugen og Amdam. Før undersøkelsen i 2009 var dette innslaget ubetydelig. I 2009 var imidlertid 16,9 prosent av topplederne utenlandske, og fortsatt i 2016 er 15,2 prosent utenlandske.

Blant disse er innslaget av ingeniører stort. Av de utenlandske topplederne i norske selskaper har hele 42,3 prosent ingeniørutdanning, og hvis man tar med geofag og naturvitenskapelige fag, er tallet hele 53,8 prosent. – Dette henger nok sammen med at mange av de store bransjene vi har i Norge er internasjonale. Olje- og gass er drivkraften her, men også selskaper som Telenor, Hydro og Yara driver med industriell produksjon i stor internasjonal skala. Det favoriserer en ingeniørmessig bakgrunn, sier Ragnhild Kvålshaugen.

Blant de andre utdanningstypene for toppledere finner vi i 2016 yrkesutdanning (1,3 prosent), samfunnsøkonom (2,0 prosent), videregående skole (1,4 prosent), jurist (2,0 prosent), høyere landbruks-/veterinærutdanning (3,3 prosent) og høyere militær utdanning (0,7 prosent). Annen type utdanning utgjør 7,3 prosent.

Vi har spurt norske toppledere med sivilingeniørbakgrunn om hva de tror er årsaken til den nye utviklingen, og bedt dem utfordre andre toppledere om å gjøre det samme. Først ute er administrerende direktør i Elkem, Helge Aasen. Les saken her: Teknologenes comeback – toppleder Helge Aasen svarer
Les også: Teknologenes comeback – toppleder Svein Richard Brandtzæg svarer

Grafisk fremstilling topplederes utdanningsbakgrunn for både sivilingeniører og siviløkonomer:

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet