Silicon Valley lei av å «pushe» mangfold – hva med Norge?

31.07.2018 | Tekst og foto: Guri Charlotte Wiggen

Det rapporteres om «Diversity Fatigue» (mangfoldstrøtthet) i teknologiarbeidernes Mekka, Silicon Valley. IT-bransjen er fortsatt overveldende hvit og maskulin. Flere forskningsrapporter ligger til grunn for funnene, som ble publisert på teknologi-huben Niemans Lab i juni. Skjer det samme i Norge?

Amerikanske It- og techbedrifter strever med å få mangfold inn i staben, både hva angår etnisitet og kjønn, viser en fersk undersøkelse. At det også i likestilte Norge, er slik at menn og kvinner fortsatt velger kjønnsstereotypisk, forundrer Heidi Arnesen Austlid, direktør i IKT Norge. Foto: Shutterstock.

I 2018 er mange it- og teknologiselskaper gått lei av dårlig uttelling av å ”pushe mangfold” inn i arbeidsstokken, viser en rapport basert på spørreundersøkelser blant 1900 teknologiarbeidere i USA. ”Tech-bro” (tech-brother)-stereotypier vinner fram i USA, og bransjen er overveldende hvit og maskulin. For få år siden var demografi og mangfold et viktig tema. Bak rapporten står softwarebedriften Atlassian som rapporterer at bransjen er sliten etter mange år uten noen endring.

Atlassians forskning utføres andre året på rad og viser at flere toner ned engasjementet rundt mangfoldsdebatten. Bare 35 prosent av de intervjuede har deltatt i diskusjoner om mangfold i 2017, mot 42 prosent året før. Og bare 23 prosent sier de har forsøkt å engasjere ledelsen til å skape mer inkluderende arbeidsmiljø, mot 56 prosent året før.

Joelle Emerson fra konsulentfirmaet Paradigm har jobbet med selskaper som Twitter, Zillow, Airbnb og Etsy. Hun hevder at selskapene ikke snakker nok om hva som virker, men er i stedet opphengt i hva som ikke virker. Det rapporteres også om utbrenthet blant de som har ansvar for mangfoldpolitikk.

«Lip service» – bare prat

Kvalitative funn viser at mange av bedriftene betaler for ”lip service”- (bare prat) som gjør inkluderingstiltak til bortkastet tid. Andre mangler målsettinger og forfremmelser når ikke kvinner og arbeidstakere med minoritetsbakgrunn.
Noen bedrifter har gått så langt at de ikke tillater å avbryte folk når de snakker, under møter, et tiltak for å stimulere kvinner og minoriteter til å delta, og hindre ” oss-versus-dem” dikotomier.

I vinnerbedriften Apple økte ”underrepresenterte” fra 22 til 23 prosent i 2017, som er svært lite, mens kvinners ansettelser har stagnert på 32 prosent. I Facebook har latinos gått opp fra fire til fem prosent, og afroamerikanere fra to til tre prosent. Lave tall for globale suksessbedrifter.

Vi har oppsøkt norske ledere i profilerte tech-bedrifter for å finne ut hvordan de tenker rundt mangfold og hvordan de ser på forskningsresultatene i USA. Hva gjør man egentlig i Norge for et mer inkluderende arbeidsliv i tech bransjen?

– Jenter må fange interesse i ung alder, understreker Heidi Austlid i IKT Norge, Oda award vinner, 2018.

Først på kjønnsbalanse

Heidi Arnesen Austlid, direktør for IKT Norge ogr årets vinner av Oda-prisen, mener de har kommet lang med kjønnsbalanse i bedriften.

– Det er lett å si at man er for mangfold, men så stopper det der for noen. All forskning viser at mangfold er viktig for suksess. Fra å være en uløselig gåte hos oss er det blitt innarbeidet. I dag har vi flertall kvinner i IKT – Norge og prøver å få til 50/50 på alle arrangementer. Man må jobbe systematisk med mangfold, alt fra ansettelser til arbeidsmiljø. Det dummeste vi gjør er å snakke bare med folk som er lik oss selv.

Oda er Nordens ledende nettverk for kvinner med 8000 medlemmer fra 500 bedrifter og deler ut årlige Oda Awards, til den fremste rollemodellen for kvinner i tech-bransjen og til de beste bedriftene.

– Oda nettverket er blitt et viktig nettverk for kvinner og det er også næringslivets viktigste likestillingspris. Jeg har jobbet med likestilling siden 1998, hvor jeg startet i Kunnskapsdepartementet med jenter og it. Å ansette meg i IKT Norge var et modig valg. En ung kvinne i en mannsdominert næring. Min metode er at vi gjør hverandre gode. Men hvorfor er det sånn at i et land hvor menn og kvinner er så likestilte som i Norge, samtidig er et av de land i verden hvor vi velger mest kjønnsstereotypisk, undrer Austlid.

Må ta jentene, før jentene tar jentene

– Vi må ta jentene, før jentene tar jentene. Det er for sent når de er blitt 14 år. Vi lagde konseptet Girl-tech-fest hvor jenter helt ned i 3.klasse deltok. I fjor deltok 1200 jenter. Gutta får forskerprodukter og blir kreative på naturlig vis. Den logiske forklaringen på oppgang på cirka to prosent av kvinnelige søkere til it-fag i 2017 og i 2018, er at de har høyere karaktersnitt enn gutter, og flere søker nå enn året før.

Flere bedrifter ønsker større mangfold mener Heidi Austlid.

– Det er et lederansvar å skape mangfold og en kultur som gir rom for ulikheter, fordi mangfold er lønnsomt. De som gjør mest suksess er de som tar det på alvor. Vi må tenke at norsk IT-næring også trenger folk med pedagogisk, juridisk og helsefaglig bakgrunn. Med denne faglige variasjonen kan man åpne dørene for flere.

– Du har utmerket deg med en kronikk i Computerworld, der du setter på plass en mannlig redaktør som sexifiserer omtaler av en kvinnelig robot.

– Jeg vil si fra høyt og tydelig om at ”sleivete kjønnssnakk” tillater jeg ikke. Jeg velger å ta den kampen og står opp for urett, og #metoo kampanjen gikk også i vår egen næring. Det handler om å bidra til kulturreisen i bedriften, hva man tillater og ikke tillater. Det er et lederansvar med tydelige regler og politikk.

Kvinnelige programmerere er sjelden vare, sier Anne Lise Waal i Attensi.

Blant de 50 mest innflytelsesrike it-kvinnene i Norge

Tekna-medlem Anne Lise Waal i Attensi, strategisk installert i Forskningsparken, drifter tech-selskapet, som har vært gasellebedrift tre år på rad og to år på på Deloitte Fast 50.

– Her har vi 57 ansatte fra 15 nasjonaliteter, og er veldig fornøyd med det. Men jenteandelen har sunket litt til 25 prosent. Det er faktisk bare jeg som har teknisk bakgrunn av jentene som sivilingeniør, data. De andre jentene har fagbakgrunn i lingvistikk, psykologi, kognitiv nevrovitenskap, music management, medie- og businessbakgrunn. Vi rekrutterer tverrfaglig, helt bevisst og gjerne jenter. Her ansettes du fordi du er flink, ikke på grunn av kjønn.

– Er kvinner og menn ”skikket” til forskjellige oppgaver innen it-verden slik noen hevder, hvorfor velger de forskjellig innen bransjen?

– Vi trenger flere kvinnelige programmerere, og det er en nøtt. Hvorfor endte jeg selv ikke opp med programmering, som selv har den utdanningen, undrer jeg. Jeg tror jeg er for utålmodig til det. Det handler om hvordan man angriper et problem. Med over ti år i spillbransjen ser jeg at gutter analyserer hele spillsystemet for å forstå hvordan man mestrer det og hvordan maksimalisere utbyttet, mens jenter tradisjonelt er mer interessert i samspillet og av historien som fortelles i spillet. Dette er klassisk og stereotypisk. Programmering handler om å forstå systemer, bryte ned og abstrahere for å gjøre det bedre. Jeg har jobbet med flinke kvinnelige programmerere men de er ”Unicorns”.

Den tredje bedriften vi oppsøker er Unacast midt på Karl Johans gate i Oslo i nye lokaler.

«Perspektivet som mangler i debatten er familien» hevder Kjartan Slette i tech-bedriften Unacast.

Kjønnsbalanse hele døgnet

Det lovende tech-selskapet Unacasts Kjartan Slette har et ungt selskap i hendene hvor satsing på kjønnsbalanse er bevisst. Selskapet har allerede mottatt flere priser som Best Company, og Best New Company og er nå i 2018 nominert til Oda-prisen.

– Som pappa vil jeg har mer familieliv og jeg vil gi kvinner mer plass i ledelsen på jobb. Min kjepphest som driftseier er mangfold hele døgnet. Det er ikke nok timer i døgnet til at kvinner kan være leder i hjemmet og være leder på jobben, da må menn få og ta mer ansvar hjemme. Perspektivet som mangler i denne debatten om mangfold – den er i hvert fall ikke med i Silicon Valley, men det gjelder også her – er at man snakker bare om mangfold i jobbdelen av livet, men ikke i familien.

Kjartan Slette har satt seg til rette i den store sofaen. Han har med seg datteren på jobb i dag, og mener folk kan jobbe slik de vil. Menn har for lite å si på hjemmebane og de bruker for mye tid på jobb er hans ord.

– Statistikken viser at kvinner beholder omsorgen og menn tar kortere permisjon. I USA er det uhørt med betalt permisjon for menn utover to uker. Våre ansatte i USA får like permisjonsordninger uansett kjønn.

Tall bekrefter stadig at kvinnelig ledelse i teknologibedrifter i Norge ligger på bare 17prosent. Det sier mye om ”kjønnsubalanse” i teknologibedriftene i Norge.

– Jeg bruker skiltet i familievognen i NSB som eksempel. Der har vi et bilde av en mor med et barn i hver arm. Far må få mer plass i familielivet. Det er faktisk slik at om man er rik eller fattig, så har døgnet bare 24 timer. Man kan ikke bruke 16 timer på jobb. Menn må få mer omsorg for barn og kvinner må få mer tid til jobb.

Halvparten i Unacast er utenlandske, en bevisst strategi for utvikling.

– En mangfoldig måte å se verden på er en ”competitive edge” tenker jeg. Det går på kjønn, etnisitet, alder, hvilke skoler folk har gått på og om personen har barn eller ikke. Vi gjør i praksis det vi snakker om og har nå 36 prosent kvinner.

Tech-bro stereotypier er ikke løsningen

– I Silicon Valley er de flinke på hi-tech, men har glemt å legge etikk og moral i kulturen og produktene sine. Facebook og Uber er gode eksempler på det. Det er ikke utenkelig at noe av det preger tankemønsteret rundt familien, kjønnsbalanse og mangfold også. Man trenger flere typer og perspektiver. Blant menn og kvinner. Og mangfold skal altså ikke bety at man skal få kvinner inn som tenker som menn. Som kvinnelige utgaver av tech-bro typen, eksempelvis Theranos, ledet av Elizabeth Holmes, som lanserte enklere og mer effektive blodprøve-tester. Hun kopierte bro-kulturen med aggressiv vekst og manglende fokus på etikk og moral. Hele organisasjonen visste at de overdrev resultatene sine, men ingen sa fra. Problemet oppsto når folk fikk feil diagnoser med disse testene. Hun var sammenlignet som en kvinnelig Steve Jobs, men står nå ovenfor ti års fengsel. Dette viser at hun var en del av samme maskineriet.

”Mangfoldstrøtthet” i tech bransjen i USA er utslag av mangelfull forståelse av konseptet mener Slette.

”Divisity fatigue” i Silicon Valley kommer av at man ikke har forstått hva det handler om. Det betyr å få inn nye perspektiver og ikke re-sirkulere ”tech –bro” kulturen. Vi bør gå forbi å forholde oss til mangfold som begrep og forstå hva det virkelig betyr. Hos oss tenker hele bedriften det samme. Kjønnsbalanse i hjemmet skaper bedre samfunn. Jeg tror vi i Skandinavia har en kjempefordel med mer likestilte samfunn. Selskaper som inkluderer mangfold i sin strategi får en konkurransefordel de neste 50 år. Og de som ikke forstår det er ikke her om femti år, sier Kjartan Slette.

Kvinneandelen i mannsyrker har stagnert

– Det virker som vi er på vei tilbake til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, sier Marianne Harg.

Tidligere president i Tekna og sivilingeniør Marianne Harg mener mye av innsatsen på 70- og 80-tallet ikke har gitt langvarige resultater.

–Det kan virke som at vi er på vei tilbake til det tradisjonelle kjønnsdelte arbeidsmarkedet der jenter velger omsorgsyrker og gutter mer praktiske og tekniske yrker. Jeg har reflektert over at da jeg tok utdanning på 70-tallet, var det viktig med kvinnesak og gjerne velge utradisjonelt, ofte mannsdominerte yrker. Nå opplever jeg at den bevisstheten er lav hos begge kjønn, og det er synd. Alle yrkesgrupper har godt av en blanding, helst slik at kjønnsdiskusjonen ikke dominerer.
Harg ønsker å se litt tilbake i historien om kvinner og IT:

Kvinner var «computers»

–IT-faget har vokst frem etter cirka 1950. Før det var kvinner ofte dominerende innenfor kompliserte beregninger, de hadde gjerne topp utdannelse i matematikk og ble kalt «computers». Senere dalte statusen deres – punchedamer var et begrep på 70-tallet, og mennene kom inn etter hvert som maskinene fikk høy status. Da overtok de også som programmerere, der kvinnene naturlig burde tatt rollen. Dette ser vi også nå, med krevende rekruttering til et så viktig fag som IKT. Jenter er nok mest opptatt av innhold og nytte, men den interessen er det alle muligheter til å utvikle som programmere. Et langtids perspektiv på dette kan man finne i boken til Claire L. Evans, Broad Band – The Untold Story of the Women Who Made the Internet. Anbefales, sier Marianne Harg.

Les også