Nytt lønnssystem i staten – til glede og til besvær

10.12.2018 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

Spørsmålene har strømmet inn til Teknas forhandlingseksperter fra medlemmer og tillitsvalgte etter at det nye lønnssystemet i staten ble innført for to år siden. Tillitsvalgt i Statens strålevern, Mette Nilsen, mener at både ledelse og tillitsvalgte må bli mer profesjonelle i sine roller for å bruke det nye systemet optimalt.

Forhandlingssjef i Tekna Stat, Kari Tønnessen Nordli mener at det nye forhandlingssystemet gir arbeidsgiver et større ansvar for å se alle sine medarbeidere og sikre at alle får muligheten til rimelig lønnsutvikling over tid.

Det var stor jubel i 2016 da Tekna etter mange års kamp gjennom Akademikerne, fikk gjennomslag for et nytt lønnsforhandlingssystem i statlig sektor. Akademikerne og staten ble da enige om at lønnsforhandlinger for Teknas medlemmer skal skje lokalt ute i virksomhetene. – Gjennom forhandlingene i 2016, 2017 og 2018 har det vært jobbet videre med endringer, som skal gi partene lokalt mer spillerom for å finne gode løsninger, sier forhandlingssjef i Tekna Stat, Kari Tønnessen Nordli.

Krevende overgang

– Overgangen til nytt system har ikke vært enkel. Det er liten tvil om at endringene kom brått på mange. Verken arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden var nok tilstrekkelig forberedt på de endringene som ble gjennomført, og de praktiske utfordringene som fulgte med to hovedtariffavtaler (se faktaforklaring). Vi har hatt stor pågang både fra medlemmer og tillitsvalgte, som synes dette har vært krevende. Og mange har hatt spørsmål til tolkning og forståelse av vår nye avtale. Etter at det lokale oppgjøret i 2018 var i havn, ønsket vi derfor å gjennomføre en undersøkelse blant våre tillitsvalgte for å ha bedre forståelse for hvordan de opplever forhandlingene, og om de nå er i ferd med å få på plass rutiner og systemer som gjør dette lettere å gjennomføre lokalt, sier Kari Nordli.

Tekna sendte ut en undersøkelse til over 100 lokale foreninger. – På tross av korte frist, svarte over 80 tillitsvalgte på undersøkelsen. Det er vi veldig glade for, fordi dette gir oss et godt grunnlag for å jobbe videre med forbedringer, sier Kari Nordli.

I undersøkelsen hadde mer enn halvparten av de spurte vært med på forhandlinger både før den nye ordningen i 2016 og i årets forhandlinger. En av tre sier de syntes det var vanskelig eller svært vanskelig å gjennomføre forhandlinger etter nytt system i 2016 og 2017. Undersøkelsen viser at 54 prosent av dem som har vært med på endringene, synes det har vært lettere i 2018 enn de to foregående årene, mens 21 prosent ikke synes det har vært lettere.

Tillitsvalgt Mette Nilsen i Statens strålevern synes det har vært en krevende overgang til nytt lønnssystem i staten.

Tvinger oss til å bli proffe

En av de som synes det har vært krevende er tillitsvalgt i Statens strålevern, Mette Nilsen. Hun er fagdirektør og jobber med forvaltning av forurensingsloven spesielt rettet mot radioaktivt avfall og utslipp, og beskyttelse av miljøet. Hun ble Tekna-tillitsvalgt da hun begynte i Statens strålevern for 11 år siden og var det i tre år. Etter noen år ute av rollen, ble hun igjen tillitsvalgt for to år siden. Av de 120 ansatte teller Tekna-gruppa 48 personer, og er den største fagforeningen på huset, opplyser Nilsen.

Hun mener det nye systemet krever mer både av ledelsen og av de tillitsvalgte. – På en måte er det bra, for det tvinger oss til å bli mer profesjonelle i vår rolle. Samtidig er det utfordrende å komme dit. Jeg er i utgangspunktet fornøyd med det nye systemet, men det legger et sterkere press både på de tillitsvalgte og på ledelsen i de lokale forhandlingene. Det krever mer gjennom hele året i form av oppfølging av lokal personal- og lønnspolitikk.

Få har planer om lønnsutvikling

– Når vi lurer på noe er vi raske til å ringe Tekna sentralt, og håper vi kan fortsette å få god oppfølging derfra både ved kursing og ved råd i enkeltsaker. Nilsen mener det er veldig viktig at Tekna fortsetter å kurse sine lokale tillitsvalgte i forhandlinger.

– Jeg opplever at det nye systemet krever at alle parter må bli mer profesjonelle. Som tillitsvalgt føler jeg at jeg har større innflytelse enn tidligere. Men når vi tillitsvalgte får mer makt, er jeg redd ledelsen kan lene seg litt for mye tilbake. Nilsen sender følgende beskjed til sine ledere: – Ledelsen må sørge for å ha en godt gjennomarbeidet og tydelig lønnspolitikk med kriterier for hva det vil si å utmerke seg, hva de forventer, og utarbeide planer for hvilke karriereveier man kan få i virksomheten. – Vi har en dialog på dette med ledelsen, og har blitt enige om å se nærmere på lønnspolitikken på Strålevernet, sier hun.

I Teknas undersøkelse var ett av spørsmålene om arbeidsgiver har en plan for hvordan de ansatte skal sikres en rimelig lønnsutvikling. Bare 19 prosent av de tillitsvalgte svarte at de opplever at arbeidsgiver har dette. 10 prosent svarte vet ikke, mens resten svarte at arbeidsgiver i liten grad har planer for dette.

– Dette synes vi er nedstemmende, sier Kari Nordli, men funnene stemmer for så vidt med de tilbakemeldingene og spørsmålene vi får fra tillitsvalgte underveis i forhandlingene. – Vi mener arbeidsgiver må være med på å ta ansvar for at det utvikles gode, saklige kriterier for hva som skal gi lønnsutvikling lokalt. Vi opplever nok at arbeidsgiver i statlig sektor til en viss grad har vært vant til at mesteparten av lønnsutviklingen har skjedd gjennom regulering av lønnstabellen sentralt. Lokalt har man vært vant til at den lokale potten bare brukes til fordeling på ekstraordinær innsats. Slik kan ikke arbeidsgiver tenke lenger, når alle midlene skal fordeles lokalt. Arbeidsgiver må ta ansvar for å se alle sine medarbeidere og sikre at alle får muligheten til rimelig lønnsutvikling over tid, sier Nordli.

I år ble resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret mellom Akademikerne og staten pr 1. mai at 2,8 prosent skulle settes av til lokale forhandlinger. Alt dette skulle forhandles lokalt innen 31. oktober.

– Det nye systemet har gjort det mulig for oss å løfte opp lønnen til noen medlemmer som lå på et uforholdsmessig lavt nivå, sier tillitsvalgt i Statens strålevern Mette Nilsen.

Rettet opp skjevheter

– For oss i Statens strålevern ga det nye systemet oss en større pott å forhandle om enn tidligere. Det gir oss mulighet til å forhandle frem generelle tillegg til flere i en gruppe eller heve enkeltpersoners lønn, eller en kombinasjon. Før var vi bundet av det stive lønnstabell- og lønnstrinnsystemet. Nå kan vi flytte tusenlapper fra person til person i forhandlinger, men det tar nok likevel noen flere år før vi har fått gjennomført de grepene vi ønsker med det nye systemet for å få rettet opp skjevhetene, sier Mette Nilsen. – Det nye systemet gjør at både ledelse og tillitsvalgte må lære underveis hvordan dette bør og kan se ut, fortsetter hun.

Hun mener det er positivt at lønnsfordelingen skjer lokalt. – Vi er tettere på hvert enkelt medlem og kan se på skjevheter for gruppen som helhet eller individuelt.

– I år gikk forhandlingene greit, og vi er ganske fornøyd med resultatet. Vi ble først enige med ledelsen om et generelt prosentvis tillegg til alle. For den resterende potten fikk vi rom til å begrunne våre prioriteringer. Ledelsen var lydhør, men har selvfølgelig sine prioriteringer. Vi gikk noen runder om å flytte tusenlapper mellom personer, men kom frem til en enighet ganske raskt.
Mette Nilsen forteller at hun i årets lønnsforhandlinger er spesielt fornøyd med å få hevet lønnen til noen Tekna-medlemmer som kom inn i bedriften på et uforholdsmessig lavt nivå for en del år siden.

– I flere år har vi forsøkt å gi dem noe ekstra litt etter litt. I år fikk vi til å gi disse personene et skikkelig løft slik at de er kommet på linje med de andre i gruppa. Dette føles veldig bra, og vil gjøre neste års forhandlinger enklere. I tillegg er vi blitt enige med ledelsen om oftere å vurdere en bestemmelse i hovedtariffavtalen (2.5.5) som åpner for å kunne justere lønnen i løpet av det første året til de som blir ansatt med litt for lav lønn.

Beholde kjernekompetanse

– Strålevern er et veldig spesialisert fagfelt. Vi har rekruttert en god del eksperter internasjonalt. De er vant til et høyere lønnsnivå, og virksomheten har måttet jobbe bevisst for å få tak i dem. Vi har også rekruttert en del nyutdannede.
Lønn er et viktig virkemiddel i Statens strålevern for å bevare kjernekompetanse. – Som tillitsvalgte har vi aktivt vært med og fått hevet lønnen til medarbeidere som har opplyst at de har vært i søkeprosesser til jobber andre steder. De fleste har da valgt å bli, men vi har nok mistet noen etter et par år, sier Nilsen.

Her er årets lønnstall for alle sektorene.

Les om det nye  «lønnsuniverset» på tekna.no

Fakta om modernisering av systemet og om årets oppgjør:

Ved forhandlingene i 2016 ble det inngått to forskjellige hovedtariffavtaler for arbeidstakere i staten. LO, YS og Unio har en hovedtariffavtale, mens Akademikerne har en annen. Gjennom oppgjørene i 2016, 2017 og 2018 har disse avtalene utviklet seg i to forskjellige retninger.

I Akademikernes hovedtariffavtale er det avtalt at alle lønnsforhandlinger skal skje lokalt i virksomhetene. Lønnstabellen med lønnstrinn er også tatt ut, slik at våre medlemmer skal ha sin årslønn oppgitt i kroner. Minstelønnssatser på stillingskodene er fjernet og erstattet med én felles minstelønnssats. I 2018 fjernet vi også 39 lønnsrammer og erstattet dette med én felles lønnsstige.
LO, YS og Unio har også gjennomført flere endringer i sin hovedtariffavtale, men har en annen tilnærming til dette. De ønsker å beholde sentrale lønnsforhandlinger, og har blant annet beholdt lønnstabell med lønnstrinn, samt lønnsrammene i sin avtale.
Den økonomiske rammen for tariffoppgjørene forhandles sentralt mellom Staten og Akademikerne på vegne av 36 000 medlemmer. Lokale forhandlinger innebærer at arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen forhandler om fordeling av hele lønnspotten. De kan bli enige om individuelle lønnstillegg til enkeltansatte, generelle tillegg til alle eller til grupper av ansatte. Borte er lønnstabeller og lønnstrinn. Lønn angis i kroner.

I vår ble det enighet mellom Akademikerne og staten om å avsette 2,8 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. mai 2018. Hele potten skulle gå til lokale, kollektive forhandlinger som måtte gjennomføres innen 31. oktober. Teknas spørreundersøkelse blant tillitsvalgte i statlig sektor viser at det ble gitt generelle tillegg lokalt i over 80 prosent av forhandlingene. De fleste stedene ble dette gitt i form av et prosentvis tillegg. I snitt ble det gitt et generelt lokalt tillegg på 1,35 prosent. Undersøkelsen viser også at over 60 prosent av de tillitsvalgte er godt fornøyd med måten forhandlingene ble gjennomført på i år. 58 prosent er også godt fornøyd med den økonomiske uttellingen Teknas medlemmer har fått.

Les også