NIFU-rapport slår hull på myte

14.05.2019 | Tekst: Øystein Krogsrud  og Anne Grete Nordal

Norske arbeidsgivere er svært godt fornøyd med nyutdannede mastere i naturvitenskapelige og tekniske fag, ifølge en fersk NIFU-rapport. Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mener rapporten slår hull på en myte.

Godt fornøyd: Mastere innen naturvitenskap og teknologi holder mål, ifølge NIFU-rapport. Foto: NTNU

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg

Mer enn åtte av ti virksomheter med en nyutdannet master i naturvitenskapelige eller tekniske fag/ingeniørfag sier at masteren i stor grad har svart til forventningene virksomheten hadde. Bachelor i naturvitenskapelige eller tekniske fag/ingeniørfag rangeres mye lavere både generelt og sammenlignet med de andre fagfeltene. Det viser NIFU-rapporten «Utdanning for arbeidslivet».

Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mener tallene slår hull på en myte.

–  Dette er spennende resultater. Det har over tid oppstått en myte i enkelte miljø om at de norske utdanningsinstitusjonene ikke leverer på kvalitet. Nå er dette ettertrykkelig tilbakevist for masterne i teknologi og realfag.

Tekna-presidenten mener det er uheldig at nyansatte og nyutdannede bachelorkandidater i mindre grad svarer til arbeidsgivernes forventninger.

–  Det er uheldig at bachelorutdanningen kommer så dårlig ut. Kan det være at alle fusjonene i utdanningssektoren har påvirket hvordan samfunnsoppdraget til de ulike utdanningene blir tolket og praktisert av institusjonene? Jeg tror det er viktig at både de korte, mer praktisk rettede ingeniørutdanningene som kan bygges på til masternivå, og den mer teoretiske, integrerte femårige utdanningen (tradisjonell sivilingeniør) består. Begge svarer på et klart samfunnsoppdrag og representerer viktig kompetanse for samfunnet.

Ingeniørfag topper på masternivå

Tekniske fag/ingeniørfag ligger også på delt førsteplass for riktig utdanningsnivå for nyansatte mastere. Kun juridiske fag ligger like høyt. Naturvitenskapelige fag havner litt under midten, men det er fordi sju prosent mener at den nyansatte masteren heller burde hatt doktorgrad.

Best på viktigste ferdigheter

Flest arbeidsgivere oppgir at nyansatte mastere har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å tilegne seg ny kunnskap som er relevant for virksomheten, og evne til å jobbe selvstendig. Det er de samme to ferdighetene som arbeidsgiverne også rangerer som viktigst. Tekna-presidenten mener det er interessant at nettopp disse to ferdighetene kommer på topp.

–  Det er interessant at kandidatene får god score på selvstendighet og evne til å tilegne seg ny kunnskap. Det norske utdanningssystemet har en tydelig styrke i å utdanne selvstendige problemløsere. Disse tingene er norske teknologer og naturvitere gode på, og det passer som hånd i hanske med ideen bak den norske modellen gjennom selvstendighet, ansvar og tillit.

Nyansatte mastere får lavest rangering på evner til nyskaping og bransjeforståelse. Av disse er evner til nyskapning rangert relativt lavt i viktighet, mens bransjeforståelse er vurdert som viktigere. Viktigheten av ferdighetene er omtalt i en annen artikkel om NIFU-rapporten.

Generelt får masternes kunnskap og ferdigheter høyere rangering enn bachelor. Forskjellen er størst for analytiske ferdigheter.

Flest gir veiledning

Veiledning til studenter oppgis som den vanligste formen for kontakt mellom virksomheter og utdanningsinstitusjoner, for arbeidsgivere hvor mastergrad eller høyere er oppgitt som særlig relevant.

Les også: Arbeidsgivere-onsker-doktorgrad-i-naturvitenskap/