Mye data – men lite informasjon

31.10.2018 | Tekst: Anne Grete Nordal. Foto: Mikkel Moe

Hvert år samles inn enorme mengder data i oppdrettsnæringen, men de er i stor grad spredd på de ulike anleggene. – For å kunne jobbe mer preventivt med fiskehelse, ser vi behov for felles standarder, registrering og systematisering av data som samles inn, sier Silje Båtsvik Risholm som leder prosjektet Havåker i Tekna. Hun tar opp temaet Big Data og fiskehelse på Teknas Havbrukskonferanse 5.-6. november i Trondheim.

– Det er på tide å få bedre felles systemer for registrering av fiskehelsedata, sier prosjektleder for prosjektet Tekna Havåker, Silje Båtsvik Risholm, som skal legge frem funn fra en undersøkelse blant Teknas fiskehelsebiologer på Teknas Havbrukskonferanse i Trondheim 5.-6. nov.

Det finnes over 1300 oppdrettsanlegg i Norge – ofte med flere hundre tusen fisk i hver merd. Ifølge SSB var førstehåndsverdien på laks 61,6 milliarder kroner i 2017. Verdiskapingen i næringen øker hvert år, og det skjer en teknologisk utvikling mot mer automatisering og bruk av ny teknologi som muliggjør mer individbasert behandling av oppdrettsfisk.

Hvert år registrerer fiskehelsebiologer store mengder biologiske data om biomasse, lus, sykdommer, tiltak og medisinering. Men det finnes ingen steder for felles registrering og systematisering i Norge. Fortsatt baseres veldig mye om hvordan ting løses, av den enkelte oppdretters og fiskehelsebiologs observasjoner og erfaringer.

Ønsker Big Data-registrering

– Med et felles register og en samordning av fiskehelsedata, vil man kunne gjøre større analyser for å forutse sykdomsutbrudd og gjøre preventive tiltak, sier Silje Båtsvik Risholm som leder prosjektet Havåker i Tekna.

Hun forteller at Undersøkelsen blant annet viser at når det gjelder innsamling av data om miljøforhold som (f.eks vannkvalitet, alger i vannet, temperatur, salinitet), så oppgir 54% at data samles inn automatisk, de leser bare av, eller data samles inn automatisk og sendes av seg selv til riktig mottager. Når det gjelder innsamling av data om lus så oppgir på den andre side 94,4% at dette er data som registreres manuelt. Når vi samtidig vet at data om lus er blant det som det samles oftest inn informasjon om – 43% oppgir at de registrerer data om lus ukentlig – så ser vi at her gjøres det mye manuelt registreringsarbeid som kan forenkles.

Døde exelark

– I dag er det slik at noen data som dødelighet og lusemengder rapporteres rutinemessig til myndighetene, men det er veldig mange data som ikke rapporteres, og ligger som «døde exelark» rundt omkring, sier Båtsvik Risholm. – Med felles datalagring, kan man sammenligne fra merd til merd, og fra anlegg til anlegg. Man kan bygge algoritmer, se på trendanalyser, diskutere faktabaserte scenarier, for å dokumentere og beslutte hvordan man skal behandle. En mulig luseoppblomstring kan allerede sees ved å koble miljødata om vær, vind, temperatur med ulike biologiske data.

Behandle hver fisk

Ifølge Båtsvik Risholm ønsker Tekna å reise en debatt om hvordan teknologi og bruk av Big Data kan føre til bedre fiskevelferd. – Det skjer en rask utvikling av teknologiske løsninger som gjør at oppdrettsnæringen går mot mer individbasert behandling av fisk. Automatisert fôring brukes allerede mye. Sensorteknologi og kameraovervåking for måling av biomasse, lusetelling og annen helsekontroll av fisken i merdene utvikles for eksempel med løsninger der fisken svømmer gjennom kanaler der den skannes og måles.

– Noe registrering som funn ved obduksjon av fisk, må fortsatt gjøres manuelt, mens mye annet som fiskehelsebiologer gjør i dag, kan automatiseres, sier Båtsvik Risholm. Hun minner om at det ligger et stort ansvar på fiskehelsebiologene når de skal medisinere oppdrettsfisk. – Gjennom Havåkerprosjektet ser vi i Tekna det som viktig å belyse det viktige arbeidet de gjør, og bedre arbeidsforholdene deres.

Noen miljøer som NCE Seafood Innovation er i gang med å etablere løsninger for datafangst for bedre å kunne forut lakselusproblemer. Selskapet skal holde innlegg om dette pilotprosjektet på Teknas Havbrukskonferanse.

– Dette er gode initiativ, som vi håper leder til en felles synliggjøring av datamengder for fiskehelsebiologer, sier Silje Bådsvik Risholm.

Les også om et spennende studentprosjekt for digitalisering i havbruksnæringen

Fiskehelsebiolog:

En fiskehelsebiolog har samme oppgaver som veterinærer har for dyr på land. Fiskehelsebiologen behandler sykdom hos fisk og andre organismer under vann.

Tekna prosjekt Havåker:

Gjennom prosjekt Havåker setter Tekna fokus på mulighetene som ligger i havet, hvordan fremtiden vil kreve mer teknologioverføring og innovasjon knyttet til havet. Prosjektet skal ta for seg ulike fagområder og tematikk relatert til havbruksnæringen. Gjennom digitale pamfletter og debatter vil prosjektet bidra til å løfte diskusjoner som er viktig for felleskapet, havbruksnæringen og Teknas medlemmer. Prosjektet skal se på Big data og digitalisering i havbruksnæringen, CRISPR teknologi og havbruksnæringen, Havbruksbransjens omdømme og kompetanse og Norge som teknologieksportør.

Tekna Havåker er forankret i Tekna havbruk og fiskehelse og er et samarbeid mellom Triton tenketank og Tekna. Les mer om Triton her.

Prosjektet har en landingsside her: https://www.tekna.no/fag-og-nettverk/miljo-og-biovitenskap/tekna-havbruk/tekna-havaker/

Les også