Møtte et arbeidsmarked på topp

Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse for nyutdannede medlemmer sommeren 2019 vitner om gode tider i norsk økonomi og et stort behov for teknologer. Fem måneder etter studieslutt var 91 prosent av de som svarte i arbeid. 72 prosent hadde jobbene i havn før de var ferdig med studiene. Det er det høyeste tallet siden 2013. Etter oljekrisen i 2016 var antallet som rapporterte at de var ledige 16 prosent. I 2019 var ledigheten under syv prosent. Dette nærmer seg nivåer før oljekrisen, da ledigheten fem måneder etter studieslutt lå på fem prosent.

Funnene fra undersøkelsen stemmer med hva nyutdannede og fersk sivilingeniør i Aibel AS, Gudrun Glende (27) selv har erfart. Hadde hun fortsatt studiene uten avbrudd fra starten, hadde trolig jobbmulighetene sett annerledes ut. – Da den klassen jeg startet med på studiet ble ferdig våren 2017, var det vanskelig for mine klassekamerater å få seg relevant jobb. Etter en rundspørring i julen viser det seg at de som ble ferdig fra materialteknologi ved NTNU samtidig som meg, altså våren 2019, ikke hadde noe problem med å finne relevant jobb. Nærmest alle i kullet har jobb, og om lag 70 prosent har relevant jobb per dags dato, så langt jeg har klart å undersøke, sier hun.

Både Gudrun og hennes kollega Martine Sol Skogen Brataas (26) – begge med master i materialteknologi fra NTNU i Trondheim våren 2019, hadde jobben i havn før studieslutt.

Med samme utdanning, er det likevel to ulike personligheter med ulike veier inn i jobbtilværelsen, vi møter i serviceselskapet Aibel i Asker, der begge nå har jobbet i snart fem måneder.

Den ene fagfokusert– den andre organisasjonstalent

Mens Martine ikke lot noe forstyrre hennes faglige interesser og målbevisste studieplan mot master i materialteknologi, tok Gudrun på seg store og krevende verv utenom studiene. Det startet med lederverv i linjeforeningen, fortsatte med at hun ble kommunikasjonsansvarlig i Event i UKA-15 før det toppet seg da hun var Næringslivssjef i UKEstyret for UKA-19 våren 2016 til våren 2018. Arbeidet i UKEstyret for UKA-17 medførte fullt fokus på vervet i nesten 2 år.

– Jeg ville ha det beste ut av både studier og andre aktiviteter. Da måtte jeg ta teknologifagene hulter til bulter – ikke alltid i logisk rekkefølge, for å kunne lande begge deler, ler Gudrun.

Fordelt på fagretninger viser Teknas undersøkelse at de med master i Planfag ligger på topp i statistikken med 96 prosent i jobb fem måneder etter studier, i likhet med Ledelse og økonomi, og Bygg og anlegg, så IKT og Matematikk. Lavest ligger de som har studert biologi med 77 prosent i arbeid fem måneder etter studier.

Med litt ulik masteroppgave i materialteknologi sorterer Gudrun og Martine under fagretningene Fysikk og Kjemi i Teknas undersøkelse. Innen fysikk viser undersøkelsen at 90 prosent var i arbeid fem måneder etter studier, mens tallet for kjemi er 86 prosent.

Martine søkte bare relevante jobber i forhold til fag, mens Gudrun søkte både relevante og mer ikke-relevante jobber. For begge var det viktigste å finne en jobb de visste de ville trives med i forhold til arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter.

Overrasket over realfagvalg

I utgangspunktet tydet lite på at Martine skulle bli sivilingeniør. I to «friår» etter videregående jobbet hun blant annet som assistent på en barneskole og spilte aktivt håndball. Hennes første plan var å bli sykepleier som sin mor, men da hun oppdaget hvor moro en kusine, som var kjemiingeniør, hadde det på jobben, fant hun ut at hun ville studere teknologi. Det betydde at hun måtte ta både fysikk og to matematikkfag hun manglet fra videregående på ett år.

– Folk rundt meg ble faktisk veldig overrasket, da jeg gikk «all-in» i realfagene, forteller hun. Hun fortsatte like seriøst i studiene ved NTNU. – Ingen ting kommer gratis, og jeg har måttet jobbe meg inn i realfagene. Lite utenom studiene skulle forstyrre meg. Jo dypere jeg kan grave meg ned i fagene, jo artigere synes jeg det er, sier hun.

Hun begynte å søke jobber høsten 2018. Da en jobbannonse fra Aibel i Asker dukket opp, der de søkte etter en nyutdannet materialingeniør, var det «spot-on» for Martine.

– Jeg tenkte «Den jobben er min!». Etter søknad ble jeg innkalt til intervju, og i april fikk jeg jobbtilbud.

Nå har det gått snart fem måneder siden jobbstart.

– Det har vært en bratt læringskurve, men artig. Som veldig mange her i Aibel, jobber jeg innenfor det kjempestore Johan Sverdrup-prosjektet. Typisk for oss materialteknologer, er at vi har ansvar for materialvalg og korrosjonsbeskyttelse av overflater, i tillegg til oppfølging av materialrelaterte problemstillinger på verftene våre i Haugesund og Thailand.

Planlegger – midt i blinken

Mens Martine fant den perfekte jobb i forhold til faglig fordypning i studiene ganske raskt, måtte Gudrun bruke litt lenger tid på å finne den rette jobben i forhold til interesser og personlige egenskaper.

Martine Sol Skogen Brataas trives best når hun kan fordype seg i faglige problemstillinger som korrosjons- og overflateteknikk.

Gudrun Glende elsker å ha det hektisk rundt seg, gjerne med mange baller i lufta samtidig.

Med flere sivilingeniører i slekta, blant annet begge foreldrene, lå det liksom i kortene at hun skulle studere ved NTNU.

– Jeg begynte på elektronisk systemdesign, men fattet ikke helt interessen for «strømfagene» og byttet til materialteknologi etter ett år. Hele oppveksten likte jeg å organisere ting og få andre med meg – om det var i korps, som revysjef på videregående eller i russestyret. Som tidligere nevnt liker jeg å få ting til å skje, at det er hektisk og det å ha mange baller i luften samtidig.

– En ren ingeniørjobb som Martine har, passer nok ikke helt for meg. I og med at jeg var litt usikker, tenkte jeg først at typiske internshipjobber ville passe, fordi du da ofte får rotere i ulike avdelinger og lokasjoner i et selskap og teste ut hva du liker. Jeg nådde imidlertid ikke helt opp for de jobbene jeg søkte.