– Miljø må bli den eneste bunnlinja

01.08.2019 | Tekst: Anne Grete Nordal

– Bærekraft handler ikke bare om å gjøre de samme tingene på en bedre måte, men å gjøre bedre ting, sier Ed Gillespie, leder og gründer av Futerra, et av verdens ledende rådgivningsselskap innenfor bærekraft og grønn utvikling.

Bærekraftspesialisten Ed Gillespie mener vi må akselerere overgangen til en økonomi som gjenoppretter og styrker økosystemer, og ikke bare begrenser skadevirkningene. Foto: Futerra

Den engelske bærekraftspesialisten Ed Gillespie mener bedrifter må bort fra den tredelte bunnlinjen der økonomi, samfunn og miljø behandles likt. – Miljø må være den eneste fundamentale bunnlinjen. Du kan møte ham på Tekna-arrangementet «No planet – no business» 12. august under Arendalsuka 2019.

– Er det mulig å sikre gode, trygge arbeidsplasser og et godt organisert arbeidsliv når man samtidig skal drive klimavennlig og tjene penger? Det spørsmålet stiller Tekna i sin debatt som Ed Gillespie innleder til. I debatten deltar næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Stine Lise Hattestad Bratsberg fra Pure Consulting, Jan Christian Vestre, adm dir. i Vestre AS, Odd Tore Finnøy, CEO i Salmon Evolution og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg. Erik Aasheim styrer debatten for Tekna.

Les mer om Teknas arrangementer under Arendalsuka

Kulminerte i «klimapilgrimsferd»

Tekna Magasinet har vært så heldig å få et eksklusivt intervju med Ed Gillespie på forhånd. Hvem er han, hva er budskapet han og hvorfor hører folk etter når han prater?

Noen kaller Ed Gillespie for klimaapostel. Ikke ulikt unge Greta Thunberg har Gillespie reist rundt i verden uten å bruke fly, og vært dypt engasjert i klimaaktivisme.

Han er etter hvert blitt kjent som bærekraftspesialist, teknolog og futurist. Selskapet hans Futerra, hjelper kjente merkevarer som Nike, Unilever, Lego og H&M til å drive bærekraftig.

Gillespie advarer mot å gå i «fremskrittsfella». – Vi ødelegger fremtidige generasjoners mulighet til fremskritt ved å bruke fossile brensler, i og med at vi gjennom klimaendringer ødelegger selve grunnlaget for fremskritt, sier han.

Gillespie er utdannet marinbiolog. Han forteller at han ble dypt engasjert i klimaaktivisme og kampanjevirksomhet gjennom det første tiåret av 2000-tallet, hovedsakelig i forretningssammenheng. Det kulminerte for han i en personlig «klimapilgrimsferd» da han reiste rundt verden uten å bruke fly og skrev boken «Only Planet» (ref de klassiske reisehåndbøkene til Lonely planet). Siden den gang har bekymringen hans akselerert raskt i takt med støynivået rundt vitenskapen på dette området. – Dette er grunnen til at jeg har spilt en mer aktiv rolle i Greenpeace UK og i Extinction Rebellion-bevegelsen. Tiden er NÅ! sier han.

Vi spør Gillespie om ikke ordet bærekraft er blitt et svulstig buzz-ord som er lett å bruke i business-strategier, men når det kommer til stykket, så er kortsiktig profitt viktigere.

Holder ikke å begrense skadevirkninger

– Jeg har mistet tellingen over hvor mange diskusjoner jeg har hatt om ordet «bærekraft»! Bærekraft handler ikke bare om å gjøre de samme tingene på en bedre måte, å gradvis minske fotavtrykket, kutte karbon, avfall, vann osv. Det handler på et grunnleggende nivå om en overgang til å gjøre bedre ting. Vi må akselerere overgangen til en økonomi som gjenoppretter og styrker økosystemer, og ikke bare begrenser skadevirkningene. Den såkalte «tredelte bunnlinjen» der økonomi, samfunn og miljø behandles likt i bedrifters avgjørelser, har vist seg ikke å fungere. Kortsiktighet trumfer denne tilnærmingen hver gang. Vi er i ferd med å lære at miljøet er den eneste fundamentale bunnlinjen, og at hvis vi neglisjerer dette faktumet vil det være vanskelig for oss å opprettholde en stabil økonomi og et stabilt samfunn på denne fundamentale bunnlinjen!

– Vi har mennesker som mener at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Hvor sikker er du på at FNs klimapanel har rett?
– Det er kun en liten minoritet som tror dette i dag. En håndfull yrkesskeptikere og kontrære tenkere. Mange får fortsatt indirekte finansiering og støtte fra kilder som kanskje anser effektive tiltak mot klimaendringer som svært problematiske, som de mer ekstreme produsentene av fossilt brensel. Personlig tviler jeg ikke på funnene til FNs klimapanel. Jeg frykter faktisk at klimapanelets bekymringer og prognoser er for forsiktige, og at sannheten gir adskillig større grunn til bekymring og ubehag. Jeg tror at folk ser og føler den økende klimaomveltningen som pågår rundt dem, og selv om det må sies at atmosfærisk modellering er en svært kompleks prosess, mener jeg at det er liten eller tvil om at klimaendringen er menneskeskapt og at vi påvirker jordens klimasystem på en måte som både er uansvarlig og utgjør en potensiell trussel for menneskets fortsatte eksistens som art.

Offshorepionere – fra energihelter til skurker

– Mange av de som betviler FNs klimapanel er eldre mennesker. Hva er dine tanker om en generasjonskløft i synet på klimaendringer?
– Vi har skapt en helt utrolig verden fundert på forbrenning av billig, lett tilgjengelig og omfangsrik energi skapt gjennom milliarder av år i form av olje, kull og gass. Det har vært helt utrolig og det bør vi feire. Faren min var med på oljeboomen i olje- og gassindustriens første år i Nordsjøen. På den tiden ble disse offshore-pionerene utropt til energihelter, og dette bør de hylles for, sammenhengen tatt i betraktning. Derfor tror jeg at det er vanskelig for eldre generasjoner å forstå denne perspektivendringen der fossilbrenselvirksomhetene omdannes fra helter til skurker i deres livstid. Særlig når de kan ha sett en fordelaktig omforming av landet og deres egen personlige økonomiske situasjon som følge av dette. I dag er imidlertid konteksten en annen. Vi kan ikke late som om vi ikke har sett klimaendringene. Og vår jakt etter ytterlige fremskritt gjennom bruk av fossile brensler underminerer vårt potensiale for fremtidig fremskritt på grunn av klimaendring – det vi kaller en «fremskrittsfelle».

Generasjonskløft – hør på de unge!

– Jeg tror at det er vanskelig for noen generasjon å innrømme i etterpåklokskapens lys at den kan i det minste ha tatt delvis feil. Det ligger både stolthet og skam i dette. Sammensatte følelser som kanskje bunner i gode intensjoner, som har hatt utilsiktede konsekvenser. Det har jeg forståelse for. I likhet med mange av «klimaparadoksene» (f.eks. det at de fleste av dem som antakelig vil bli hardest rammet av klimaendringene, har hatt minst ansvar for utslippene) har det vært et element av «Jeg har det helt greit» blant den eldre generasjonen som har hatt størst fordel av fossilbrensel, og en tendens til å skyve ansvaret over på neste generasjon som må bære kostnaden. Det er derfor antall skolestreikere vokser – de kjemper for rettferdighet på tvers av generasjoner og et levelig klima. Noen ganger er eldre mennesker nødt til å høre på hva de unge sier. Hva blir deres arv?

Bruk gammel visdom og egnet teknologi

Ed Gillespie tror ikke det finnes en enkel teknologisk løsning som kan stanse klimaendringene. Han mener det nå handler om en strategi for å redusere skadene og forsøke å dempe de verste virkningene av klimaomveltningen som allerede er i gang og som ikke bare kan reverseres.

– Hvert tonn med karbon som ikke slippes ut i atmosfæren, vil dempe fremtidige menneskers lidelser på et eller annet vis. Teknologier, både de som allerede finnes og de som utvikles i fremtiden, vil utvilsomt spille en rolle i denne prosessen. Jeg er interessert i de sosiale og økonomiske fordelene forbundet med å føre energiproduksjonen tilbake til folket, gjennom for eksempel desentraliserte fornybare teknologier. Jeg er imidlertid skeptisk til noen av løsningene som er basert på geoengineering, der man skal enten suge karbon ut av atmosfæren eller reflektere solinnstråling tilbake til verdensrommet. For meg handler det om en blanding av gammel visdom og egnet teknologi, fra permakulturjordbruk til tynnfilm fotovoltaiske solceller. Tenk på det som en blanding av håndverk og romfart!

Norge – etisk narkolanger av fossile brensler

– Har Norge et spesielt ansvar i forhold til klimatiltak, som en stor gass- og oljeprodusent gjennom mange år?
– JA! Norge er et forbilde når det gjelder fornuftig utvinning av ressurser, sikring av nasjonens velstand og utnyttelse av olje og gass på smarte og innovative måter. Men Norge kan ikke bare være verdens etiske narkolanger av fossile brensler. Selv om dere ikke ruser dere av eget forråd, selger dere til hele verden. I dag har alle olje- og gassproduserende land et ansvar. Vi har allerede fem ganger mer reserver av fossilt brensel notert på globale aksjebørser enn vi faktisk er i stand til å forbruke hvis vi skal greie å begrense klimaendringene til under 2 grader (og klimamålet i Parisavtalen er 1,5 grader). Sett fra det perspektivet er leting etter nye forekomster av olje – det være seg i Lofoten, Barentshavet eller Arktis – galskap. Vi kan ikke forbrenne forekomstene vi allerede har. Norge som en svært rik nasjon, med kompetanse og innovasjon, har etter min mening en rolle å spille som et foregangsland i overgangen til en nullkarbonøkonomi. Og det begynner nå – faktisk er overgangen allerede godt i gang. Ingeniørekspertise fra offshorebransjen kan på en effektiv måte settes inn i fornybare energiteknologier offshore. Dere har kompetansen. Dere har pengene. Dere har den tvingende nødvendigheten og muligheten.