Tema: Morgendagens fornybare arbeidsmarked

Medvind for fornybare studier

22.01.2018 | Tekst: Anne Grete Nordal. Foto: Jens Helleland Ådnanes,UiB.

Studier innen fornybar energi opplever medvind og solskinn med flere nye studieprogrammer og sterk søkning. Universitetet i Bergen er blant de mest ambisiøse med nystartet masterstudium og planer om et milliardbygg.

Mer populært: – Vi merker en klart økende interesse for utdanninger innen fornybar energi, sier professor Finn Gunnar Nielsen. Tekna-student Anja Lindgaard Molnes skriver masteroppgave innen fagområdet og er en av ildsjelene bak en konferanse i Grieghallen i Bergen 29. januar om fremtidsutsiktene for jobber innen fornybar energi.

Les også:
Se hvor du kan studere fornybar energi-fag
Se hva studiestedene tror om arbeidsmarkedet innen fornybar

– Vi har opplevd en klart økende interesse for våre masterprogrammer i fornybar energi de siste årene, sier professor Finn Gunnar Nielsen ved Universitetet i Bergen. I 2012 startet vi et masterprogram i fornybar energi i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. De første kandidatene gikk ut i 2014. Det var bare tre studenter. De siste par årene har vi tatt opp 20 studenter til den toårige masteren hvert år der studentene kan velge blant forskjellige temaer som bio-, sol-, vind-, hav-energi og elkraft. Søkertallene til studiet er sterkt økende. Våren 2017 hadde vi 180 førsteprioritetssøkere til 20 plasser. Noen søkere har bachelor fra universitetet, men de aller fleste kommer fra ingeniørhøgskole fra ulike fagretninger som maskin, elektro, miljø, energi og bygg.

Mens populariteten til fornybarstudier øker, har søkningen til petroleumsrelaterte studier sunket dramatisk de siste par årene ved alle studiesteder. Tall fra Samordna opptak viser at i 2015 gikk 5-årig Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU for første gang forbi 5-årig Petroleumsfag ved NTNU i poengsum for opptak (se grafikk).

Nytt sivilingeniørprogram

– Nytt fra høsten 2017 er at UiB i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet (HVL) også tilbyr et femårig sivilingeniørprogram (integrert master) i energi med 15 studieplasser. 66 søkere hadde dette som første prioritet før første opptak, opplyser Nielsen. Han regner med at søkningen blir enda større i 2018, når det nye sivilingeniørprogrammet blir mer kjent. Poenggrensen ved suppleringsopptaket kom på linje med veletablerte og 5-årige ”Miljøfysikk og fornybar energi” ved NMBU (se grafikk). Nielsen mener studentene er forutseende ved å satse på fornybar energi.

– Kostnadene ved fornybar energi faller dramatisk. Til og med offshore vind bygges nå ut flere steder omtrent uten subsidier, sier Nielsen. Han tror arbeidsmarkedet innen fornybar energi etter hvert vil ta av, og at Norge har mange muligheter. – Den maritime næring, som allerede leverer tjenester for store verdier til fornybar energi, må snu seg om i enda større grad. Norsk kompetanse både innen tradisjonell industri og offshore er kolossalt mye verdt blant annet for utvikling av havvindenergi. Jeg tror mange vil levere tjenester til slike næringer i fremtiden, sier Nielsen. Og så håper vi også at Norge snart kan komme i gang med å utnytte noe av de enorme energimengdene vi har i vinden til havs.

Planlegger eget bygg

At klima- og energiomstilling er et viktig satsingsområde for Universitetet i Bergen, kan dekan Helge K Dahle bekrefte. Han opplyser at universitetet som et viktig grep ønsker å samle alle energifag i et eget nybygg kalt EnTek. – Planen er at bygget skal romme både forskning, undervisning og næringsliv for å bygge nettverk og fremtidens løsninger innen felt som biodrivstoff, vindkraft og nanoteknologi. Tomten på campus er satt av og et skisseprosjekt er klart, sier Dahle. Prislappen bare på råbygget uten utstyr anslås til cirka en milliard. Han skulle gjerne sett at bygget allerede sto der, men opplyser at byggestart nok ligger enda noen år frem i tid, da konkurransen om statlige midler til nybygg er stor fra flere universiteter.

Studenter bak konferanse

Den 29. januar arrangerer Tekna Student Bergen og Geofysisk Fagutvalg ved UiB en konferanse i Grieghallen i Bergen om fremtidsutsiktene for jobber innen fornybar energi.
Her har de fått med store navn som foredragsholdere. Blant annet olje- og energiminister Terje Søviknes, konserndirektør i Sintef Alexandra Bech Gjørv og administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

En av ildsjelene bak konferansen, Tekna-student Anja Lindgaard Molnes, forteller om mange sponsorer, stor interesse og at det ligger an til over 500 deltakere. – Det har vært mye jobb, men veldig givende, sier hun.

Fra biologi til fornybar energi

Som en av cirka 20 studenter begynte hun på masterstudiet i energi høsten 2016, med studieretning fornybar energi. Selv hadde hun en bachelorgrad innen biologi da hun oppdaget masterprogrammet innen fornybar energi. – For å komme inn på dette masterprogrammet, måtte jeg ta et påbyggingsår i matematikk og fysikk. Det har jeg aldri angret på. Jeg synes studiet i fornybar energi er kjempespennende. Dette er virkelig et fagområde jeg brenner for, sier Molnes.

I masteroppgaven som hun skriver nå, ser hun på et smart city-perspektiv for hvordan såkalte cool roofs (hvite tak) kan bidra til å redusere temperaturen i store byer, og hvordan dette kan bidra til å øke energieffektiviteten til bygninger.

– Det er veldig spennende å komme ut i arbeidsmarkedet nå som ting virkelig begynner å skje innen fornybar energi i Norge.

– Strategien med hvite tak er nok ikke like passende for våre breddegrader som for storbyer i klimasoner med mye sol og varme store deler av året. Men løsninger for smart byplanlegging og energieffektivisering er i stor grad overførbart, og jeg liker idéen om å utnytte tomme takarealer til mer enn å bare holde vann og vind ute. I Norge kan eksempelvis grønne vegetasjonstak ha en isolerende effekt, og dermed minke behovet for oppvarming. Jeg tror det vil være viktig for framtidens energieffektivisering at ting kan tjene flere formål enn det de gjør i dag – det handler bare om å tenke ut av boksen og finne nye, smarte muligheter.

Tror på karrieremuligheter

– Da jeg startet på masteren, var det nesten ingen jobber å oppdrive innen fornybar energi. Jeg har inntrykk av at markedet har tatt seg veldig opp den siste tiden, og det er veldig spennende å komme ut i arbeidsmarkedet nå som ting virkelig begynner å skje innen fornybar energi i Norge. Det at fornybarmarkedet er i så stor utvikling som det er nå, er også mye av grunnen til at det er litt vanskelig å se for seg hva jeg skal jobbe med når jeg er ferdig utdannet – det dukker stadig opp nye muligheter, og antall selskaper som satser på fornybart er i sterk vekst. Jeg tror det vil dukke opp mange spennende og nye karrieremuligheter for studenter som har kompetanser som fornybarnæringen kan få bruk for.

– Selv tror jeg at en rådgiverstilling innen fornybar energi kan være veldig spennende og aktuelt for meg, gjerne med fokus på det jeg har skrevet om i masteroppgaven. Men jeg har ingen store planer og er åpen for alle muligheter – og hvis jeg får utrettet noe som kan bidra til at samfunnet utvikler seg i en grønnere og mer bærekraftig retning er jeg veldig fornøyd.

Se hvor du kan studere fornybar energi-fag

Se hva studiestedene tror om arbeidsmarkedet innen fornybar

Les også