Med ishockeybane og kaffebrenneri i hagen

28.03.2019 | Tekst: Anne Grete Nordal. Video: Mikkel Moe

Han har selvbygd privat ishockeybane, kaffebrenneri, og et gammelt kapell under ombygging på egen eiendom. Ingen utfordringer synes for store eller små for Tekna-medlem, fysiker og vindkraftanalytiker Yngve Ydersbond.

På den 4 mål store tomta til Tekna-medlem Yngve Ydersbond (34) er det en privat ishockeybane, et kapell under ombygging til bolighus og et kaffebrenneri. Langt inne i tjukkeste granskauen i bygda Sørbråten i Maridalen i Oslo har Ydersbond bosatt seg med samboer og to barn. Nå er han i pappaperm med lille Laura på 8 måneder.

I tjukke granskauen: Tidligere var Sørbråten i Maridalen et hytteområde. Tekna-medlem Yngve Ydersbond og samboer har kjøpt et gammelt kapell i grenda som de totalrenoverer.

Ryktene har gått om Tekna-medlemmet med tusen jern i ilden og kreative ideer/prosjekter mange andre ville skygget banen av å ta fatt på. Vi tar oss i å se etter den lille hjelperen til Petter Smart – du vet han med lyspære som hode. I 2017 lagde Aftenposten reportasje med Ydersbond der han skøytet rundt på sin private ishockeybane, og gjorde et poeng ut av at han hadde skaffet seg vantet og pressestoler fra gamle Jordal Amfi da det ble revet.
Selv synes han ikke det er noe særlig å snakke om at han har så mye på gang hele tiden, og lager det meste fra scratch. – Jeg gjør det mest for det sosiale. Å finne på ting sammen med andre er gøy, og du finner alltid folk som har andre kunnskaper enn deg selv som gjør at det meste du har lyst til å gjøre, går an å gjennomføre.

Pressestoler fra Jordal Amfi

– Det er helt genialt å ha egen hockeybane! Mens kompisene mine sto i kø ved pølsebua på Jordal Amfi, var jeg opptatt av å ta mål av vantet. Da Jordal Amfi ble revet, fikk vi reddet 110 løpemeter med spant og noen pressestoler før bulldoserne kom inn. Jeg fikk med venner og jevnet til området der banen skulle ligge. Det var litt av en jobb med trillebårlass på trillebårlass. Tomta ligger jo tross alt i en skråning. Nå har vi kamper tre mot tre mann et par ganger i uka, og familiedager for å få fart på rekrutteringen. Det er blitt et sosialt samlingspunkt for mange i grenda her.

Både banen og ispreppemaskinen var nedsnødd den dagen Tekna Magasinet var på besøk. – Det var helt trafikk-kaos her i dag tidlig på grunn av nattens snøfall. Jeg fikk en stjerne i boka da jeg satte kjettinger på firehjulstrekkeren og dro Kolonial.no-bilen opp fra grøfta, forteller Yngve. Bilen er drevet på bio-/frityrdiesel fra et lokalt Oslo-firma, Eco-1. – Det er faktisk gammel frityrolje fra Kina, forteller Yngve. I tillegg står en liten elbil tilgjengelig til småkjøring.

– Det er gøy å drive med noe konkret på fritiden. Å ha realfag- eller teknologutdanning, tror jeg kan bidra til å gjøre deg mindre uredd, og mer åpen for å prøve ut ting. Du skjønner stort sett hvordan ting funker og at man kan lage det meste selv, sier Yngve Ydersbond.

Brant kaffe i popkornmaskin

Ideen om å brenne kaffe selv kom under en lunsjsamtale på jobben i Statkraft der Ydersbond jobber med vindkraftprosjekter.

Cupping: Yngve gjør klar smaksprøver av tre kaffetyper til oss fra Tekna Magasinet.

– Jeg diskuterte kaffe med en kollega på jobben. Hvorfor smakte den ikke noe særlig bra? Kollegaen min mente at det skyldtes type kaffebønner og brenning. Dermed var spiren for interessen sådd. Jeg besøkte kaffebrenneriet til Tim Wendelboe på Grünerløkka i Oslo. Han er regnet som Norges beste barista, og er VM-mester i kaffesmaking. På nettet lærte jeg masse om kaffe, brenning og smaking (cupping). Et par stykker av oss startet med å modifiseres en popkornmaskin for å få opp temperaturen til brenning av kaffebønnene. Vi importerte bønner blant annet fra Etiopia. Slik holdt vi på i tre-fire år. Etter hvert ønsker vi bedre brennere, men synes ikke vi fant noe brukbart på Finn.no. Tanken modnet om at hvis vi ble flere, kunne vi investere i en større, profesjonell kaffebrennemaskin. Dermed gikk vi sammen seks stykker og kjøpte en kaffebrennemaskin til 150 000 kroner.

Kjørte kaffebrenner fra Tyskland

Kaffemaskinen dro de selv til Tyskland og hentet, i deler, som de selv skrudde og loddet sammen. Nå står den i det kombinerte verkstedet/brennerihuset i hagen til Ydersbond, som han selvfølgelig har bygd med venner. Det siste Ydersbond har konstruert og satt sammen der er en pakkemaskin. – Jeg kjøpte en maskin for å brette metall, koblet på noen sensorer for å få riktig mengde i posene, sier han og demonstrerer at han nok må justere hvordan kaffen renner fra trakten ned i posene.

Oppgraderte: Først brant kameratgjengen kaffebønner på modifiserte popkornmaskiner. Nå gjøres det på en proff kaffebrennemaskin de selv kjøpte og hentet i Tyskland.

Nå har den lille gjengen på seks personer bygd opp en liten bedrift med navnet Maridalen Brenneri. Her brenner de cirka 100 kilo kaffe i uka, og leverer til rundt 10 utsalgssteder i Oslo. Kaffen importeres fra Colombia, Etiopia og Kenya. I tillegg sender de kaffe på døra til cirka 100 abonnenter med posten. De har kopper med egen design – to likesidede trekanter inni hverandre. Den har en av NTNU-kompisene som er god på design laget. – En annen av gutta er helt rå på programmering, sier han. Sammen har de kunnskaper om design, fysikk, mekanikk, elektronikk og programmering.

– Ikke alt er automatisert, må Yngve innrømme og ler. En av gutta sitter og håndstempler posene fra Kina med logoen. Vi tjener litt penger på brenneriet, men det aller viktigste er at vi har det gøy, og at kaffen blir bra. Det er gøy å lære et nytt stammespråk, sier Yngve. Da tenker han på ord og utrykk om kaffeproduksjon og smaking/karakterisering av kaffe.

Gravemaskin i kapellet

Da Yngve og samboeren bestemte seg for å flytte til Maridalen kjøpte de det gamle kapellet for å bo i. Det er i så dårlig forfatning at de har valgt å totalrenovere det. – Vi fikk søknaden som selvbyggere innvilget ved at vi brukte et kapittel i statikk fra studiene som argument. Vi brukte byggfaktaark fra Sintef og har tegnet, beregnet og bygget selv.

Korset rager ennå på taket av kapellet. En stor åpning griner mot oss i den ene veggen. – Vi måtte lage åpning for å komme inn med gravemaskin, sier Ydersbond. Han forteller at planen er et eget vedfyrt vannbårent varmesystem i gulvene både i garasjen og i kapellet. – Planen var å legge den kjempestore svartvannstanken ute på tomta, men vi fikk pålegg om at den måtte legges inne. Da måtte vi inn med gravemaskinen. Fjernvarmerørene mellom garasjen og kapellet har vi lagt selv. En liten finesse er at vi selv har 3D-printet klemmene som holder rørene sammen og sentrert inne i det større varerøret.

Gravemaskin i kapellet: Da det kom pålegg om at svartvannstanken må legges inn i huset, måtte deler av veggen rives for å komme inne med gravemaskin.

– Tidligere var dette et hytteområde med mange kunstnere og litt Hill-Billy-atmosfære. Nå er det mange vanlige folk som har flyttet hit, sier Yngve Ydersbond. I bakgrunnen hører vi toget tute. Snippen stasjon på Gjøvikbanen er like ved. Navnet stammer fra en husmannsplass under Sørbråten gård. Den ble revet da jernbanen kom i 1890-årene.

Jobber med vindkraft

Yngve er vokst opp på Bjørkelangen midt mellom Oslo og svenskegrensa. Etter videregående begynte han å studere fysikk på Blindern. – Jeg tenkte ikke på hva jeg slags yrke jeg ville ha. At jeg valgte fysikk var minste motstands vei. Og realfag åpner for veldig mange jobber.

Hans første jobb etter ferdig utdanning i 2008 var i Kjeller Vindteknikk som leverer tjenester knyttet til vindkraftutbygginger. – Jeg lærte utrolig mye der fordi vi var nødt til å gjøre det meste selv – fra markedsføring og salg, til prosjektering, analyse for driftige kunder som ville bygge vindparker i inn- utland.
– De siste 5 årene har jeg jobbet i Statkraft. I starten var jeg med å utvikle offshore vindkraft. Det var virkelig kult – store anlegg i havet som kan gi masse miljøvennlig fornybar energi. Dessverre trakk Statkraft seg ut av dette. Nå jobber jeg med å drifte og optimalisere vindkraftparker på land som på Smøla, Kjøllefjord og Hitra. Det største vi driver med er Fosenprosjektet som bygges ut. Det er skikkelig svært med 277 turbiner, effekt på 1 GigaWatt og produksjon p 3,4 TWh. Vindmøllebladene har et vingespenn (diameter) på 117-136 meter, og rager 87 meter over bakken. Det er Europas største landbaserte vindkraftprosjekt.

Ikke kjøtt og fly

– Jeg er opptatt av å leve miljøvennlig. Da jeg ble bevisst hvor stort CO2-avtrykk kjøttproduksjon utgjør, slutta jeg å spise kjøtt på dagen. Jeg flyr også svært sjelden annet enn i jobbsammenheng.
Før vi forlater Yngve og lille Laura, får vi et lite kurs i «cupping» – dvs smaking av ulike kaffetyper. – Ta en skje og slurp raskt i deg, sier Ydersbond. Kjenn på forskjellen på den litt søte duften av bær fra Etiopia og de to andre.
– Jeg har jo forresten Tekna-koppen med kaffemolekylet her, kommer han plutselig på. Den har jeg fått som Tekna-tillitsvalgt i Statkraft, sier Yngve Ydersbond. Kanskje Tekna kunne lage noen cuppingskjeer også, lurer han på.

Les også