Studentrangering av masterprogram

SJEKK DIN FAGGRUPPE I NEDTREKKSMENYEN:

Mastervinneren i informasjons- og datateknologi

Publisert: 20.02.2019 | Tekst: Øystein Krogsrud

Her er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram for informasjons- og datateknologi: 2-årig masterprogram i informatikk ved Universitetet i Bergen.

IT-kvinner: Professor og instituttleder Pinar Heggernes med masterstudentene Ida Rydland (til venstre) og Ida Bredal Skjørten. Foto: UiB

Les også om vinneren innen teknologi og naturvitenskap

Professor og instituttleder Pinar Heggernes ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Bergen. Derfor er vi best:

1. Hvilke av studentenes vurderinger er dere mest og minst fornøyd med?

– Vi scorer høyest på læringsmiljø og vi er veldig fornøyd med at masterstudentene våre setter pris på læringsmiljøet. En annen gledelig tilbakemelding å lese på Studiebarometeret er at masterstudentene våre opplever at vi legger godt til rette for at de kan knytte kontakter i arbeidslivet. Tilbakemeldingene viser også at våre studenter opplever at våre undervisere er engasjerte og formidler stoffet på en forståelig måte, samt at studentene får god anledning til faglig veiledning og diskusjoner med de faglige ansatte.  Det at studentene våre opplever at vi har høye forventninger til dem ser vi også på som svært positivt! Der vi scorer lavest er hvordan vi legger opp til at studentene aktivt skal delta i undervisningen og organiserte læringsaktiviteter, så her må vi bli bedre! Det var også bekymringsverdig å lese at vi scorer lavest på informasjonen som studentene får angående hvordan deres kompetanse kan brukes i arbeidslivet og hvilke bransjer som er relevante for dem. Dette står i sterk kontrast til at de opplever at de har anledning til å knytte gode kontakter til næringslivet.

2. Gi eksempler på tiltak som kan ha bidratt til de vurderingene dere er mest fornøyd med, og mulige tiltak som kan løfte vurderingene dere er minst fornøyd med.

– Når det gjelder læringsmiljø har vi lagt mye arbeid i å tilrettelegge for gode studieforhold for våre studenter, både når det gjelder fysisk arbeidsmiljø med funksjonelle lesesaler og studiearealer som også inspirerer og tilrettelegger for faglig og sosial interaksjon. Instituttledelsen og vår studieseksjon har et tett samarbeid med våre studenters fagutvalg, med regelmessige møter der forventninger, ønsker og tilbakemeldinger fra begge sider blir tatt opp. Vi involverer våre studenter i viktige beslutninger og vi gir dem stor frihet, inkludert økonomisk støtte, til å utforme faglige og sosiale studentaktiviteter utenom vanlig undervisning. Samtidig legger vi til rette for sosial interaksjon mellom ansatte og studenter, gjennom blant annet julebord og regelmessige seminarer der alle masterstudentene er invitert sammen med alle vitenskapelige ansatte. Når det gjelder kontakt med arbeidslivet, ser vi at våre studenter for tiden er uhyre ettertraktet hos næringslivet. Instituttledelsen, sammen med fagutvalget, har tett samarbeid med bedriftene i Bergen for å knytte kontakter mellom dem og studentene våre. Derimot viser undersøkelsen at både vi og bedriftene må bli flinkere til å fortelle hvordan kompetansen til våre nyutdannede kommer til nytte, til hvilke typer arbeid og i hvilke sammenhenger. Når det gjelder undervisning, ser jeg at vi må rette større fokus på hvordan studentene skal aktiveres mer i undervisningen. Akkurat nå har vi en ombygging av våre datalaber som skal utformes som aktive læringsrom. Da vil studentene sitte i mindre grupper og dette vil forhåpentligvis bidra til at de lettere kan delta aktivt i undervisningen.

3. På hvilken måte er masterprogrammet tilrettelagt for å bidra til samfunnets behov?

– Alle de store norske bedriftene annonserer nå, en etter en, at de først og fremst er IT-bedrifter uansett bransje. Norsk næringsliv og forvaltning står overfor et formidabelt omstillingsarbeid når det gjelder digitalisering. Gjennom de siste 20 åra har vi vært vitne til en enorm digitalisering av bedriftenes kontakt med kundene, gjennom nettbanker, nettbutikker, altinn, osv. Nå er vi inne i en ny tidsepoke der bedriftenes kjernevirksomhet digitaliseres i et omfang som vi ikke har sett maken til. Til dette store og krevende arbeidet trengs det mange flere medarbeidere med master i informatikk. Våre masterstudenter får god skolering og trening i sentrale komponenter som programmering, algoritmer, systemkonstruksjon, arkitektur, IT-sikkerhet og maskinlæring. Samtidig får de krevende og forskningsrelaterte masteroppgaver der de får god trening i problemløsing. Dermed får de evnen til å kunne raskt sette seg inni mange ulike, nye og krevende problemstillinger, samt å bidra til å produsere kreative løsninger. Bedriftene setter mest pris på denne egenskapen hos våre nyutdannede masterstudenter, ifølge tilbakemeldingene vi får fra næringslivet.

Dette er undersøkelsen fra Studiebarometeret
Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret fra NOKUT. Undersøkelsen foretas årlig blant 2. års og 5. års studenter.

Tekna Magasinet har foretatt en rangering av alle masterprogrammer innen de syv store faggruppene i kategorien Naturvitenskapelige og tekniske fag (inkludert ingeniørfag). Faggruppene Matematikk og statistikk og Fabrikasjon og utvinning er utelatt på grunn av få masterprogrammer.

Rangeringen i faggruppene er foretatt ved å beregne et gjennomsnitt av ni indekser og et spørsmål om overordnet tilfredshet (helhetsvurdering). Disse indeksene er læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon, tilknytning til yrkeslivet, undervisning, forventninger, organisering, vurderingsformer og tilbakemeldinger. Alle indeksene er beregnet på grunnlag av flere underliggende og mer detaljerte spørsmål.

Antall respondenter er lagt til grunn der det ellers er likt for både gjennomsnitt og helhetsvurdering. Masterprogrammer med mindre enn ti respondenter i undersøkelsen for 2018, er ikke inkludert i rangeringen.