Studentrangering av masterprogram

SJEKK DIN FAGGRUPPE I NEDTREKKSMENYEN:

Mastervinneren i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag

Publisert: 21.02.2019 | Tekst: Øystein Krogsrud

Her er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram for elektrofag, mekaniske fag og maskinfag: Elektronisk systemdesign og innovasjon, NTNU, 5-årig masterprogram.

Eksperiment: Masterstudent Pauline Hardeberg demonstrerer en interaktiv modell som viser Pavlovs eksperiment. Foto: NTNU

Førsteamanuensis Torstein Bolstad ved Institutt for elektroniske system, NTNU: Derfor er vi best:

1. Hvilke av studentenes vurderinger er dere mest og minst fornøyd med?

Førsteamanuensis: Torstein Bolstad ved Institutt for elektroniske system, NTNU

– Vi er mest fornøyd med det gode resultatet på det faglige og sosiale læringsmiljøet. Å skape et godt miljø og en god kultur er utfordrende og viktig for både det faglige utbyttet og trivselen til studentene som studerer på universitetet. Spesielt med tanke på hvor stor variasjonen i studentmassen er nå sammenliknet med tidligere, og det er noe vi har spesielt fokus på de første to årene på studiet. I tillegg er vi veldig fornøyde med at kontakten mellom studenter og faglærere er så god og at studentene føler seg hørt.

Vi ser vi har forbedringspotensial på forventningene studentene opplever og i hvor stor grad de er forberedt til forelesning. På Elektronisk systemdesign og innovasjon har vi i stor grad gått bort fra tanken om at all nødvendig kunnskap skal formidles i form av forelesning, i stedet lærer studentene gjennom prosjekter, gruppearbeid og varierte oppgaver.


2. Gi eksempler på tiltak som kan ha bidratt til de vurderingene dere er mest fornøyd med, og mulige tiltak som kan løfte vurderingene dere er minst fornøyd med.

– Gjennom de to første årene blir studentene møtt med ingeniørstigen som består av fire studiespesifikke fag. Her oppfordres studentene til å jobbe sammen med praktiske prosjekt og regneøvinger. På den måten får de en bedre forståelse av komplisert teori og får muligheten til å lage nyttige elektroniske systemer fra første dag. Viktig for det sosiale læringsmiljøet er «Koopen», et identitetsareal for studiet hvor en stor andel av undervisningen foregår og studenter fra forskjellige årstrinn, forelesere og studentassistenter møtes.

Den relativt lave skåren på forberedelser viser at vi kan være flinkere til å formidle til studentene at elektronisk systemdesign er et teoretisk utfordrende studium som krever stor egeninnsats for å mestre, selv om bruken av nye og innovative læringsmetoder gjør at studentene i mindre grad enn tidligere må forstå stoffet på egenhånd.


3. På hvilken måte er masterprogrammet tilrettelagt for å bidra til samfunnets behov?

– Elektroniske systemer er teknologien som muliggjør mye av den teknologiske utviklingen vi ser i dag som digitalisering, kunstig intelligens, tingenes internett, høyhastighetskommunikasjon, satellitter og moderne medisinsk teknologi. Det norske næringslivet har et stort behov for kompetansen til studentene ved Elektronisk systemdesign og innovasjon og de bidrar på alle nivåer. Fra utvikling og utforskning av fysikalske prinsipper til nye elektroniske komponenter, musikkteknologi og bygningsakustikk. Med andre ord teknologi som folk møter hver dag, som man kanskje ikke er klar over er designet og basert på det våre studenter lærer og utforsker.

Dette er undersøkelsen fra Studiebarometeret
Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret fra NOKUT. Undersøkelsen foretas årlig blant 2. års og 5. års studenter.

Tekna Magasinet har foretatt en rangering av alle masterprogrammer innen de syv store faggruppene i kategorien Naturvitenskapelige og tekniske fag (inkludert ingeniørfag). Faggruppene Matematikk og statistikk og Fabrikasjon og utvinning er utelatt på grunn av få masterprogrammer.

Rangeringen i faggruppene er foretatt ved å beregne et gjennomsnitt av ni indekser og et spørsmål om overordnet tilfredshet (helhetsvurdering). Disse indeksene er læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon, tilknytning til yrkeslivet, undervisning, forventninger, organisering, vurderingsformer og tilbakemeldinger. Alle indeksene er beregnet på grunnlag av flere underliggende og mer detaljerte spørsmål.

Antall respondenter er lagt til grunn der det ellers er likt for både gjennomsnitt og helhetsvurdering. Masterprogrammer med mindre enn ti respondenter i undersøkelsen for 2018, er ikke inkludert i rangeringen.