Min første jobb:

Marthe Oline får
helse-Norge online

06.04.2018 | Tekst: Anne Grete Nordal. Foto og video: Mikkel Moe

Marthe Oline gråt av glede da hun fikk sin første lønning. – Å leve av egen inntekt er stort, og at jeg gjør det ved å utføre et kjempenyttig samfunnsoppdrag, føles helt fantastisk.

Helt fra videregående drømte Marthe Oline om å jobbe med noe som stemte med hennes verdisyn om å jobbe for fellesskapet.

– Som ferdig sivilingeniør innen IKT og produksjonsledelse følte jeg at jeg hadde en million dører åpne, sier Marthe Oline Snørteland.

Les også: Håkon Larsen jobber for rent vann til deg og miljøet
Les også: Drømmestart for Kartglade Karoline i Asplan Viak
Les også: Biomedisiner Caroline Singams møte med arbeidslivet
Les også: Elias Molands møte med arbeidslivet i Deloitte.
Les også: Jon Martin Haalandsmøte med arbeidslivet i Raufoss Technology

Navn: Marthe Oline Snørteland
Alder: 25
Utdanning: Sivilingeniør innen IKT og produksjonsledelse
Stilling: Tjenesteansvarlig i avdeling for kunde og tjenesteforvaltning
Arbeidssted: Norsk Helsenett SF, Trondheim

– Jeg hadde ikke peiling på hva jeg var og hva jeg ville jobbe med da jeg var ferdig med sivilingeniørutdanningen, sier Marthe Oline Snørteland (25). Vi møter henne i hennes første jobb ved Norsk Helsenett SF i Trondheim. Det nesten flunkende nye kontorbygget ligger bare noen få steinkast unna NTNU Gløshaugen der hun studerte Ingeniørvitenskap og IKT.

Frelst fra dag én

– Det føles litt rart å se opp på campus nå. Jeg elsket studentlivet fra dag én – både det faglige og det sosiale, og storkoste meg i alle fem årene. Nå er studentvennene spredt litt rundt i landet, men mange av oss holder god kontakt. I studietiden hadde Marthe Oline også et utvekslingsår til Edinburgh i 4. klasse. – Det kan jeg absolutt anbefale. Der fikk jeg også gode venner.
Marthe Oline skrev masteroppgaven våren 2017. Den handlet om å digitalisere og visualisere kunnskap for skipsdesignere, og hun fikk lov å teste noen av funnene på Ulstein Group. Samtidig begynte hun å orientere seg i jobbmarkedet.

Marthe Oline jobber med IKT-infrastrukturen som gjør det enkelt å kommunisere på tvers i helsesektoren.

En million dører åpne

– Som sivilingeniør følte jeg at jeg hadde en million dører som var åpne, men visste ikke hvilken jeg skulle gå inn i. Jeg kartla hva som fantes av jobber. Det viktige var å finne noe som ga mening for meg. For helt fra videregående drømte Marthe Oline om å jobbe med noe bærekraftig og samfunnsnyttig.

-Jeg var god i matte og fysikk, samtidig som jeg også var veldig opptatt av kunst og estetikk. På videregående skole i Tønsberg, var mitt kull et av de første som hadde IT som fag. Krysningen mellom det teknologiske, det kreative og den kulturelle interessen passet meg utmerket. Jeg kunne bruke IT til å behandle bilder og prøve å visualisere forskjellige ting.

Jobber for det kollektive

– Å være i jobbsøkerprosess er en veldig intens og merkelig opplevelse hvor du både skal prøve å selge inn deg selv og samtidig stille krav. Men jeg opplevde det veldig positivt i Norsk Helsenett. Jeg jublet høylytt da jeg fikk jobbtilbudet. Dette var en jobb jeg virkelig ville ha.

– Her føler jeg at jeg får jobbe med et viktig samfunnsoppdrag. Det er en helt unik arbeidsplass. Jeg er veldig glad i kollegene mine – de er på en måte blitt min annen familie.

Arbeidsgiveren hennes, Norsk Helsenett, er et statlig foretak, eid av Helse- og omsorgsdepartementet, som skal arbeide med forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester for alle aktører i helse-Norge.
På hovedkontoret i Trondheim arbeider Marthe Oline som tjenesteansvarlig i avdeling for kunde og tjenesteforvaltning. – Vi sitter på IKT-infrastrukturen som gjør det enkelt og sikkert å kommunisere på tvers i helsesektoren. Alle som behandler pasienter skal få den informasjonen de trenger akkurat når det trengs. Samtidig skal personopplysninger og pasientinformasjon utveksles på en sikker og lovlig måte.

– Som tjenesteansvarlig tar jeg for eksempel hånd om nye tjenester fra ide, gjennom utvikling, til ferdigstillelse og levetid, og eventuell avvikling. Noe handler om å se på utviklingsbehov i markedet, lage «road map», budsjett, og gjennomføre intern og ekstern kursing av tjenester. For eksempel kan det dreie seg om å prøve ut skytjenester for at aktører skal minske størrelsen på egne datasentre. Det kan gjøre driften rimelige, og dermed minske bruken av skattebetalernes penger.
– Som sivilingeniør er jeg utdannet som problemløser og behandler av nye oppgaver du må sette deg inn i og forstå. Jeg jobber bredt i mange team. Det er mye reising i jobben til kundemøter. Akkurat nå er jeg mye i møter med tredjepartsleverandører og en spesiell kommune.

Norsk Helsenett SF der Marthe Oline jobber, holder til i lyse og moderne lokaler i Trondheim.

– Det er ikke så ofte jeg sitter ved kontorplassen min, for mye av tiden er jeg i møter med kolleger eller ute hos kunder, sier Marthe Oline..

Tilrettelegger for velferdsteknologi

– Det foregår veldig mye innen digitalising og effektivisering i helse- og velferdssektoren. Vi har kommet et stykke på vei, og er nok blant de beste i Europa, men har fortsatt et stort forbedringspotensial. Den nye personvernforordningen GDPR gir strenge regler for hvordan helseopplysninger skal behandles, sier Marthe Oline.

Jobben hennes handler mye om å skape verdi for sluttbrukere som er legen, fysioterapeuten, tannlegen og andre aktører i Helse-Norge. – Noe jeg jobber mye med akkurat nå er en teknologi som tilrettelegger for bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologi er teknologiske komponenter som bidrar til at enkeltpersoner kan klare seg selv i egen bolig. Et konkret eksempel kan være en medisindispenser hjemme hos en dement dame som skal kunne kommunisere med damen og si at «nå må du ta medisinen din». Medisineringen skal journalføres, og teknologien som ligger mellom journal og velferdsteknologi skal vi drifte og levere.
– Vi vil gjøre det enkelt for kommuner å ta i bruk slike velferdsteknologiske komponenter som det kommer til å utvikles masse av fremover i gründermarkedet. Dette synes jeg er veldig spennende!

Første lønning fantastisk

Marthe Oline gråt da hun fikk sin første lønning. – Å plutselig være i arbeidslivet og kunne leve av egen inntekt, var faktisk veldig emosjonelt for meg.
Etter noe over et halvt år har hun begynt å venne seg til å være lønnsmottaker. Noe som overrasket henne ved arbeidslivet var å innse hvor tregt ting går når veldig mange skal ha noe å si i en leveranse. – Som student var du bare avhengig av ditt eget initiativ og egne beslutninger. Men i stedet for å vente på avgjørelser, har jeg funnet ut at det bare er å ta tak i flere prosjekter.

En annen ting Marthe Oline har reflektert over er at i arbeidslivet kan deltakere i prosjekter ha ganske ulik kompetanse, mens de hun jobbet med i prosjekter under studiene kunne omtrent det samme. Alle forsto alle deler av et prosjekt like godt. – Skulle jeg ønske meg noe jeg burde lært mer om under studiene, måtte det være å lære mer om organisasjonsstrukturer, og få en forståelse for at man er et tannhjul i det store maskineriet der ikke alle har samme kompetanse.

Hva hun gjør om 10 år, synes Marthe Oline er vanskelig å svare på. – Jeg føler at hverdagen nå er ustabil på en god måte. Jeg vet nesten ikke hva jeg jobber med om 10 dager, eller 10 måneder. Det er veldig lærerikt og engasjerende. Jeg synes det er veldig gøy å jobbe konkret med prosjekter, så skal jeg se så langt fremover, så er kanskje prosjektledelse noe for meg.

Fakta fra Tekna:

• Teknas siste arbeidsmarkedsundersøkelsen for nyutdannede i 2017, viser at blant de med master i IKT var 93 prosent i fast jobb fem måneder etter endt studium.

• Totalt for alle fagretninger fikk 24 prosent jobb gjennom etablert forhold til bedriften. Dette er en nedgang fra 30 prosent i 2015. Siden den gang har flere fått jobb ved å svare på stillingsannonser på nettet. I 2017 fikk 26 prosent jobb slik.

• Les mer om jobbmulighetene for nyutdannede ifølge Teknas siste arbeidsmarkedsundersøkelse.

Les også