Tekna-medlemmer på klimadugnad:

Kutter klimagasser med elektriske veier

16.01.2019 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

– Glem rekkeviddeangst. I fremtiden kjører vi på elektriske veier der bilene lades mens du kjører, sier Tekna-medlem Runar Søråsen. Han hevder at slike veier kan bidra til mye klimagassreduksjon.

Lading i lyskryss: Lading av elbiler mens de står foran lyskryss, kan snart være en realitet ifølge Runar Søråsen som leder Norwegian Electric Roads Cluster.

Les også:
Elektriske ferjer – suksess for klima og norsk batteriproduksjon.
Fysikeren som skal bidra til mindre kurap
Tekna-medlemmer på klimadugnad innen sementproduksjon

SSB-tall for klimagassutslipp viser at transport er den største kilden med 30 prosent av totale utslipp i Norge. Av dette står veitrafikk for over halvparten, dvs 17 prosent. Utslippene økte fra 7,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990 til 9,8 millioner tonn i 2007, og ytterligere til 10 millioner tonn i 2015. Deretter har utslippene gått noe ned de siste årene til cirka 8,8 millioner tonn i 2017.

Hvordan skal Norge klare å nå klimagassmålene innen transport om 40 prosent reduksjon av utslippene innen 2030? En av løsningene ligger i elbiler og elektrifisering av veiene, mener Tekna-medlem Runar Søråsen. Han leder Norwegian Electric Roads Cluster – en klynge av aktører som jobber for elektrifisering av all veitrafikk i Norge, både personbiltrafikk og godstrafikk.

Ubegrenset rekkevidde

– Tenk deg at du i fremtiden kan kjøre elbilen din uten et snev av rekkeviddeangst. Om noen år kan vi se for oss at elbiler ikke bare lades ved ladestasjoner, men ved trådløs lading foran lyskryss, på parkeringsplasser eller til og med når bilen er i fart, skal vi tro Runar Søråsen. Hans visjon er at brukeren skal oppleve ubegrenset rekkevidde.
Da handler det ikke bare om elektrifisering av selve kjøretøyene, men om elektriske veier.
– Det blir optimalt brukervennlig når sjåførene av kjøretøy ikke trenger å plugge inn og ut ladekabler manuelt, fordi kjøretøyene lades underveis. Det vil gi elbiler en uendelig rekkevidde.
– Det kan dreie seg om ulike typer for ladeløsninger i infrastrukturen for biler, busser og tunge kjøretøy. Hovedtypene det ses på er løsninger med kjøreledning over veien, skinne i veien, eller trådløs lading, opplyser Søråsen.

Helelektrisk: Slik kan fremtidens motorveier se ut med lading via kjøreledning over veien for høye kjøretøy, skinne i veien, eller med trådløs lading for personbiler. (Ill: Det eu-støttede forskningsprogrammet fabric-project.eu)

Han forteller at Trondheim kommune for eksempel planlegger en løsning der busser skal hurtiglades automatisk fra en omvendt pantograf (henger ned fra et overbygg) når de er på endeholdeplassene.

– Det neste som kommer kan bli trådløs lading av taxier på taxiholdeplasser. I Oslo har Fortum Charge & Drive et slikt, unikt prosjekt på gang. Kommunikasjonssjef Stian Mathisen i Fortum bekrefter dette, men vil ikke gi noen flere detaljer i og med at prosjektet er i en veldig tidlig fase.

– Så kommer trolig lading av elbiler foran lyskryss, og deretter løsninger der du kan lade i fart, sier Runar Søråsen.

Klimavennlig godstransport

Foreløpig ser man på tre løsninger for elektriske veier. Den ene er strømførende luftlinjer, nesten som trikkene i byene i dag. Dette vil bare egne seg for høye biler som lastebiler og busser.
En annen løsning er strømførende skinne i bakken. Slike kan også personbiler bruke. En tredje løsning er trådløse ladninger i fart ved hjelp av spoler i veibanen.

– Alle tre løsningene ble teknologisk og forretningsmessig vurdert i FoU-prosjektet ELinGo – Elektrisk infrastruktur for godstransport som ble avsluttet i fjor, sier Søråsen. Statens vegvesen var prosjekteier, mens SINTEF koordinerte prosjektet der flere bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer var involvert. Det ble vurdert hvilke løsninger som kan være aktuelle når godstransport på vei antas å øke med 95 prosent frem til 2050, samtidig som Norge skal bli klimanøytralt.

Les mer om ElinGo her.

Fremtidsveien: I fremtiden kan ulike kjøretøy kanskje lades trådløst fra spoler i veibanen som forsynes med fornybar elektrisk kraft ført frem på siden av veien. (Tegning laget av Statens vegvesen i ELinGo-prosjektet)

I ELinGO var Runar Søråsen ansvarlig for en arbeidspakke i prosjektet som handlet om realisering og industrialisering. Her var fokus på forretningsmodeller og betalingsløsninger, slik at man får en rettferdig nytte-kostnadsfordeling mellom aktørene. Runar er utdannet sivilingeniør innen fysikalsk elektronikk og har lang erfaring med elektrifisering av transportsystemer og kobling mot IKT, blant annet fra Q-Free og prosjekter for ITS (Intelligente transportsystemer) Norge. Nå driver han sitt eget selskap Miles Ahead AS, der han hjelper både små og små bedrifter med innovasjonsprosesser og forretningsutvikling.

Spennende kobling med nettløsninger

– Jeg synes det skjer veldig mye spennende innen transport og mobilitet. Tre sterke krefter driver dette fremover. For det første digitalisering med nye nettplattformer der du matcher tilbud og etterspørsel, eksempelvis som i transportnettverkselskapet Uber, i ruteplanleggere, og i billettering gjennom hele reisekjeden. Den andre drivkraften er selvkjørende buss/bil-løsninger som passer veldig godt inn i dette. Dagens infrastruktur er ikke er så tilpasset disse ennå. Den tredje drivkraften handler om elektrifisering, der neste skritt er elektriske veier. Introduksjonen av dette kommer for alvor når vi får en del selvkjørende kjøretøy på veien, ser Søråsen for seg.

– Forskningsprosjekter er i gang i mange land. Det er gjort en del pilotprosjekt på elektriske veier i Sverige, Tyskland, Frankrike og Italia. I Gävle i Sverige er det for eksempel bygd en lengre teststrekning med strømførende luftlinje som er i operasjonell drift med én transportør som bruker den. Ved Arlanda er det bygget en teststrekning med strømførende skinne frest ned i veien i to av en totalt tolv kilometers strekning, opplyser Søråsen.

Skinne i veien: I det svenske prosjektet eRoad Arlanda testes en strekning der tunge kjøretøy lades via en arm fra undersiden av bilen ned i en strømførende skinne i veibanen.

Det foregår også mange forskningsprosjekter innenfor EUs rammeprogram 2020 – blant annet ses det på etablering av felles europeiske standarder.

Reduserer batterier til en fjerdedel

Søråsen har mye større tro på etablering av elektriske veier, enn på utvikling av nye batteri- og hydrogenløsninger for tungtransporten. – Hydrogen krever tre ganger så mye energi, og rene batteriløsninger vil være store, tunge og kostbare. Elektrisk vei reduserer behovet for store batterier, og i og med at du ikke trenger å stoppe for å lade, fjerner du behovet for stasjonær ladeinfrastruktur og du fjerner køproblematikk ved lading.

– Selvsagt vil det koste en del å bygge ut infrastrukturen. Men du vil få en betydelig kostnadsreduksjon på kjøretøyene. Hvis du kan lade veldig ofte, kan du kanskje redusere batteriene ned til en fjerdedel. Dette er spesielt viktig for tunge kjøretøy.
– Selv om det skulle koste 10-20 mill kr per kilometer, vei blir den totale systemkostnaden mindre, mener Søråsen. I ElinGo-prosjektet ble E39 brukt som case. Kost-nytteanalysen viste at flere strekninger, for eksempel den sørligste delen av E39 mellom Stavanger og Kristiansand, allerede har nok trafikk til at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å kutte klimagassutslipp ved å bygge ut elektrisk vei-løsning sammenlignet med andre alternativer.

– Det er et betydelig gap mellom målsetningene klimapolitikken og virkemidlene man har tatt i bruk innen transportsektoren i Norge. Her trengs det vilje til å ta i bruk flere virkemidler, sier Søråsen.

Det er ennå langt frem, men skal Runar Søråsen se inn i glasskula, tror han at vi i 2030 har automatiske lademuligheter ved store byer, på taxiholdeplasser, på noen parkeringsplasser i en del garasjer, og dessuten noen større piloter på elektriske veistrekninger.

Les også:

Elektriske ferjer – suksess for klima og norsk batteriproduksjon.

Fysikeren som skal bidra til mindre kurap

Tekna-medlemmer på klimadugnad innen sementproduksjon

Tekna er med som offisiell partner i Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019, og bidrar med en rekke arrangementer. Her kan du lese mer om det som skjer:

Les også