Kunnskapsdepartementet svarer Tekna Student

27.11.2017 | Tekst: Øystein Krogsrud

Her svarer statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet på kritikken fra Tekna Student. Departementet har selv oppsummert Tekna Student sin kritikk i fire punkter med tilhørende svar.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

1) Leder i Tekna Student, Karen Ane F. Skjennum, mener at manglende prioritering av teknisk- naturvitenskaplige fag i høyere utdanning bør bekymre samfunnet.

Svar:
• De teknisk- naturvitenskaplige fagene er viktige for innovasjon og utvikling i samfunnet. I den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil MNT-fagene (matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske fag) derfor spille en viktig rolle – både når det gjelder forskning og utdanning.

• Regjeringen har de siste årene prioritert MNT-fag ved tildeling av nye studieplasser. Blant annet ble det opprettet 750 nye studieplasser i IKT i 2017 og ytterligere 500 i 2018. Teknologi er også det området innen forskning som har økt mest fra 2012 og frem til i dag, dersom vi ser på bevilgninger fra Forskningsrådet. (51 prosent, mot 40 prosent i gjennomsnitt).

• Regjeringen har prioritert MNT-fagene ved tildeling av nye doktorgradsstillinger. Dette vil gi utslag i flere avlagte doktorgrader innen MNT-fagene i løpet av de neste årene.

• Søkningen til MNT-fagene har gått noe ned de siste årene, og denne trenden ønsker vi å snu. Det er viktig at utdanningene og næringslivet viser at det fortsatt er gode jobbmuligheter for ingeniører og andre realister.

2) I dag er utstyrstunge realfagsstudier i samme finansieringskategori som utdanninger uten samme utstyrsbehov. Dette gir seg utslag som at enkelte studenter har måttet stå opp midt på natten for å få tilgang på laboratorier grunnet manglende infrastruktur.

Svar:
• Finansieringssystemet er nettopp gjennomgått og behandlet i Stortinget, og det ble ikke gjort noen endringer når det gjelder ingeniør- og MNT-fag. Universitetene og høyskolene er rammefinansiert og må bruke ressursene de er blitt tildelt mest mulig hensiktsmessig. Studentene skal få undervisning av høy kvalitet, uansett hvilket studium de går på.

3) Studiebarometeret viser at ingeniørstudenter blir lite inspirert av undervisningen sin, og er blant de som er minst fornøyd med studieprogrammet.

Svar:
• Studiestedene må ta slike tilbakemeldinger fra studentene på alvor og vurdere hva som eventuelt kan gjøres bedre. Her er det viktig at studiestedene har en god dialog med studentene om deres forventninger og erfaringer. I stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning har regjeringen foreslått flere grep som kan styrke kvaliteten også på ingeniørutdanningen, blant annet gjennom tettere kontakt med næringslivet.

4) Manglende praksis i utdanningene: Flere læresteder legger til grunn av studenter selv skaffer praksis ved siden av studiene – men samtidig er det blitt vanskeligere å få sommerjobb. Hvordan skal studentene sikres god nok praksis?

Svar:
• Vi ser at kontakt med arbeidslivet er positivt for kvaliteten i utdanningstilbudet. Det er derfor nødvendig at arbeidslivet tar imot flere studenter enn i dag. Dette gjelder både på bachelor- og masternivå.

• Utdanningsstedene bør legge til rette for et godt samarbeid med arbeidslivet. Samtidig er det viktig for arbeidsgivere å knytte til seg fremtidig arbeidskraft med høy kompetanse. Jeg synes derfor det er positivt at NHO engasjerer seg for å bedre dette samarbeidet.

Les også: Tekna Student varsler om studentkrise

Les også