Kompetansegapet må fylles
– særlig innen IKT

18.09.2018 | Tekst: Anne Grete Nordal. Foto og video: Mikkel Moe

Norske bedrifter sliter med å få ansatt folk med rett kompetanse, og situasjonen er blitt verre de siste fem årene. Det viser NHOs kompetansebarometer som ble lagt frem i dag. Det er økende etterspørsel etter alle typer ingeniørfaglig kompetanse, men behovet for IKT-kompetanse øker mest.

Det er en økende etterspørsel etter ingeniørkompetanse i norske bedrifter, både på bachelor- og mastergradsnivå, men også etter folk med doktorgrad, viser NHOs ferske kompetansebarometer. Illustrasjonsfoto: Per Henning/NTNU

Seks av ti NHO-bedrifter mangler kompetanse, og fire av ti mister oppdrag fordi de mangler kompetanse. Kompetansebarometeret viser en økende etterspørsel etter personer med yrkesfaglig utdanning, og ingeniørutdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Særlig har behovene for dataingeniører tiltatt.

– Dette er et gap vi ikke kan leve med, sa Ole Erik Almlid som er fungerende administrerende direktør i NHO. Når vi skal skape 600 000 jobber til 2050, er kompetanse svaret på alt, fortsatte han. Han utfordret myndighetene til å legge til rette for kompetansepåfyll, men pekte også på at bedriftene har et eget ansvar, og at utdanningstilbudene må endres i forhold til næringslivets behov.

Høyt utdannede må med

For første gang er også behovet for etter- og videreutdanning kartlagt i undersøkelsen. Behovet viser seg å være sterkt stigende.
– Det er viktig at de har tatt dette med i undersøkelsen. Etter- og videreutdanning er helt avgjørende for å beholde konkurransekraften i norsk næringsliv fremover, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg. Hun er spesielt opptatt av at dette behovet også gjelder for gruppene med høy utdanning.
– Vi har gjort undersøkelser blant våre medlemmer som viser at de føler et stort behov for kompetanseløft og oppgradering. Nå må vi i Tekna jobbe for at også våre utdanningsgrupper skal være med i kompetansereformen som regjeringen jobber med, sier hun. Hun er bekymret over at det blant Tekna-medlemmer er en nedgang i antallet som tar etter- og videreutdanning. Mange, særlig i små og mellomstore bedrifter oppgir at det ikke gis fri – de har rett og slett ikke tid.

Sikkerhet og sårbarhet

Randeberg peker på IKT-sikkerhet som et område hvor mange teknologer oppgir at de trenger påfyll av mer digital kompetanse. -En fersk undersøkelse blant våre medlemmer viser at tre av fire teknologer ønsker seg mer kompetanse på området sikkerhet og sårbarhet. Dette er signaler vi må lytte til når innholdet i etter- og videreutdanningsprogrammene skal utformes, sier hun.
I NHO- rapporten pekes det nettopp på økt behov for dataingeniører. Tekna har i lengre tid kjempet for flere studieplasser med spisskompetanse og betydelig etter- og videre utdanning og kompetansepåfyll for IT-folk, særlig innenfor IT-sikkerhet og sårbarhet.

Rolledeling i kompetansereform

– Funnene om at seks av ti bedrifter mangler kompetanse og at fire av ti mister oppdrag fordi de mangler kompetanse, er alarmerende, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Han opplyste at kompetansereformen som kommer vil handle om dem som er i jobb, og i hovedsak vil basere seg på en modell der man kombinerer jobb med kompetansepåfyll. – Dette krever et samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og det er nødvendig å finne en rolledeling mellom myndigheter, næringsliv og arbeidstaker, for pengene kommer ikke rislende til dette, sa han.

Funn fra undersøkelsen:


– Kompetansebarometeret viser at behovet for høyere teknologisk kompetanse er sterkt stigende.

– Bedriftenes kompetansebehov etter fagområder viser seg å være relativ stabil over tid også. Samtidig er det et økende behov for flere fagområder. Spesielt øker andelen bedrifter som etterspør de ulike samfunnsfagene og ingeniørfagene.

-Ingeniørtypene som flest bedrifter har behov for er: elektroingeniør, byggingeniører, maskiningeniører og dataingeniører. Disse ingeniørtypene har også vært de mest etterspurte i alle de fire kartleggingsårene. Ingeniørbehovene har imidlertid endret seg i perioden. Mens behovet for bygg- og maskiningeniører er redusert, har bedriftenes behov for dataingeniører tiltatt.

– Jo større bedriftene er, dess større er behovet for ansatte med høy utdanning: Mens bare en femtedel av de aller minste bedriftene har behov for master- eller bachelorgrad, har 80 prosent av de aller største behov for personale på dette nivået.

– Selv om bare 7 prosent av alle NHO-bedriftene oppgir å ha behov for doktorgrad, har hver femte av de største bedriftene dette behovet

Her er NHOs kompetansebarometer:
https://www.nho.no/contentassets/109e1aaade814182b80f562e1b0f0a53/nifurapport2018-23.pdf

NIFU har gjennomført undesøkelsen på vegne av NHO.

Les også