– Ikke nøl med karbonfangst – Europa venter

18.01.2019 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

Skal verden unngå mer enn 2-graders og helst 1,5-graders oppvarming, fremstilles karbonfangst som et «must». Men hvordan finansiere de enorme investeringene og være rimelig sikker på at det ikke bare blir et pengesluk uten mulighet til forretningsmessig drift i lang tid fremover? Det var tema på Teknas CO2-konferanse 16. og 17. januar.

Klare for CCS i Brevik: Her skal et evt fullskala karbonfangstanlegg ligge, forklarte Tekna-medlem Jørn Tore Jr Haglund da Tekna Magasinet var på besøk sist november.

– Nå må ikke politikerne nøle lenger! Det var appellen fra mange av ekspertene som var samlet på Teknas CO2-konferanse 16. og 17. januar. Skal verden unngå 2-graders oppvarming, og helst begrense oppvarmingen til 1,5- grader, haster det med tiltak for å redusere CO2-utslippene til atmosfæren kraftig. Karbonfangst er nå en så moden teknologi at det er på høy tid å realisere et fullskala anlegg i Norge. Skal noen kunne gjøre det, må det være Norge. Europa venter på at Norge skal komme i gang med sitt fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst, transport og lagring av CO2, var budskapet. Å anlegge slike infrastruktursystemer krever investeringer i mangemilliardklassen. Regjeringen må bevilge det meste i starten, og det må legges til rette for forretningsmuligheter i det å drive slik virksomhet.

Tekna-medlemmer gjør jobben

Tekna-president Lise Lyngnes Randeberg åpnet konferansen med å si at medlemmene i Tekna er klare for å gjøre jobben. – Vi har kunnskapen – mye av kompetansen fra olje- og gassektoren kan brukes for å løse klimaproblemene. Vi er kommet langt på vei, men nå gjelder det at vi ikke snubler på målstreken. Det skaper usikkerhet når man ikke vet om pengene kommer til å gjennomføre fullskalaprosjektet. Som på idrettsbanen har jeg lyst til å heie på politikerne som skal bevilge pengene til CCS, med ordene helt inn – helt inn, sa Tekna-presidenten.

Kalde føtter: Prosjekter settes på pause, mens det evalueres og vurderes. – Nå må ikke politikerne nøle lenger, sa president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg under åpningen av CO2-konferansen.

At CO2 pumpes ned i havbunnen er ikke noe nytt i Norge. Det gjøres allerede på Sleipner- og Snøhvit-feltene, og brukes delvis for trykkstøtte til å få opp mer olje og gass fra reservoarene.
Nå er det snakk om å fange og lagre CO2 fra industriaktører på land. De to store punktutslippene som det ble bevilget penger til i revidert nasjonalbudsjett høsten 2018, for å gå videre med, er Heidelberg/Norcems sementproduksjon i Brevik og Fortum Oslo Varmes forbrenningsanlegg på Klemetsrud. Anleggene kan hver fange 400 000 tonn CO2 per år.

Les om prosjektet i Brevik her.

Business på CO2-fangst?

For at oljeselskapene som skal drive lagring og føre gassen ned i havbunnen, skal kunne drive forretning på dette, må de få store leveranser av CO2 fra for eksempel gasskraftverk, kullkraftverk og ulike industrianlegg flere steder i Europa. Et eksempel er det svenske raffineriet Preem som har vist interesse for å knytte seg til en mulig infrastruktur med transport til lager i Øygarden.
Ifølge direktør for klimaavdelingen i Miljødirektoratet Audun Rosland, må det i gang 600 anlegg som Norcems i Brevik, om det skal monne på verdensbasis. Han tror ikke vi klarer 1,5-gradesmålet uten negative utslipp, som påskoging og Bio-CCS. Det vil si fjerne en del av den CO2-en som allerede befinner seg i atmosfæren. Men dette er konfliktfylt da det båndlegger store arealer og vil kunne komme i konflikt med matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester.

Mangemilliardinvestering

– Min jobb er å få frem et så godt beslutningsgrunnlag at det er umulig å si nei til CCS fra politikernes side, sa Egil Meisingset fra Olje- og energidepartementet. Han minnet om at Mongstad fullskala ga mye læring som vi drar nytte av i dag. – Det er mye større optimisme i dag, fordi det er industrien som kommer til politikerne for å få støtte, og ikke omvendt, sa han. Han forklarte at det fra embetsverkets side handler om å skaffe politikere et så godt mulig grunnlag som mulig for å ta en beslutning om finansiering i mange-milliardklassen for å etablere infrastruktur og få i gang fangst, skipstransport og lagring fra industri-anlegg fra flere steder i Europa, slik at det kan blir forretning for aktørene.

Investeringsbeslutning: – Vi jobber for å få frem et så godt beslutningsgrunnlag at det er umulig å si nei til CCS fra politikernes side, sa Egil Meisingset fra Olje- og energidepartementet, og minnet samtidig om store usikkerhetsmomenter ved prosjektet.

Ikke åpen lommebok

– Mange ser på Norge og forventer at vi lykkes. Men det er ikke i Norge de mange store punktutslippene ligger. Derfor må vi vite at andre er interessert i vårt prosjekt. Vi står ikke med åpen lommebok. Veldig mye må på plass. Det er krevende. Samtidig har vi forpliktelser i Parisavtalen, og fantastiske muligheter i Norge. Det er helt avgjørende å komme i gang, slik at det norske prosjektet kan gi ringvirkninger for å komme i gang internasjonalt, sa Meisingset.

For å finansiere et fullskala fangstanlegg i Norge, noe som blir en mangemilliardinvestering, må regjeringen bevilge den største delen. – Det er viktig at statens andel av kostnadene begrenses. Norcem og Fortum Oslo Varme må ta noe av risikoen. Oljeselskapene må ta en vesentlig større del, fordi de tror det er mulig å gjøre forretning ut av dette. Så er det et spørsmål om finansielle modeller for hvordan dette kan tjenes inn igjen, og om volumene blir store nok.

– Statens mål for prosjektet er å demonstrere en hel kjede av fangst, transport og lagring av CO2 med akseptable kostnader. I det ligger å etablere infrastruktur for transport og lagring av CO2, bidra til kostnadsreduksjoner for kommende prosjekter, og bidra til næringsutvikling.
– Med en positiv investeringsbeslutning i Stortinget og for industripartnerne i 2020/2021, kan utbyggingen starte, og CCS kan være i drift i2023/24, opplyste Meisingset.

30 000 – 40 000 nye arbeidsplasser

Ifølge en mulighetsstudie som SINTEF kom med i fjor kan karbonfangstæring skape titusenvis av nye jobber og styrke næringslivet i Norge. Forsker Sigmund Størset redegjorde for funnene i rapporten.

– Mulighetene bygger på en satsing på norsk prosessindustri om å doble produksjonen fram mot 2050 samtidig som den skal ha nullutslipp. Det krever CCS. Tilgang til CCS-infrastruktur og kompetanse kan gjøre Norge mer attraktiv for etablering og utbygging av internasjonal industri. Det vil styrke konkurransekraften til 80 000-90 000 arbeidsplasser i Norge. Ny næring knyttet til CO2-håndtering og produksjon av hydrogen fra naturgass kan gi 30 000-40 000 nye arbeidsplasser i 2050. I det beste scenariet kan man styrke konkurransekraften til 160 000-200-000 arbeidsplasser samt opprette opptil 70 000 nye arbeidsplasser, når man regner med ringvirkninger, ifølge Sigmund Størset.
– SINTEF-studien er ikke særlig realistisk, mente forsker Asbjørn Torvanger fra Cicero. Han var opptatt av at det er viktigere å skape etterspørsel eller CCS enn å perfeksjonere teknologien. Slike prosjekter får ofte motstand i lokalsamfunn. Man må ta i bruk samfunnsfagene for å få fram nytteverdien og få støtte i befolkningen, sa han.

– Norge skal klare målene

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet Atle Hamar sa at han ikke er i tvil om at Norge skal klare målene i Klimaloven om 40 prosent kutt innen 2030 og 80-90 prosent kutt innen 2050 i tråd med Parisavtalen og videreføringen fra klimamøtet i Katowice i Polen. – Vi skal kutte utslippene hjemme, og vi skal omstille norsk økonomi til å skape flere arbeidsplasser, sa Hamar som minnet om at vi er gunstig stillet, i og med at 80 prosent av industrien allerede er avgiftsbelagt. Han trakk frem det Norge allerede har gjort innen transport. Med satsingen på elbiler og på elektriske ferjer, er vi helt i front i verden. Her har den offentlige anskaffelsespolitikken vært en sterk drivkraft. Han trakk også frem etableringen av det statlige selskapet Nysnø for klimainvesteringer.

Les mer om satsing på elferjer her.

– Den offentlige anskaffelsespolitikken er en sterk muskel – offentlig sektor kjøper inn for flere hundre milliarder hvert år, og hvis vi legger inn klima her, kan dette få stor effekt, sa statssekretær Atle Hamar.

Tekna er med som offisiell partner i Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019, og bidrar med en rekke arrangementer. Her kan du lese mer om det som skjer:

Les også