Tema: Norge anno 2030 – Tekna Magasinet forbereder Arendalsuka

Hologram er den nye smarttelefonen

07.08.2018 | Foto og illustrasjon er Chiara Nath, ClayLab | Tekst: Øystein Krogsrud

Gründer og Tekna-medlem Endre Olsvik Elvestad (27) skal hjelpe familier med døve barn å kommunisere bedre ved hjelp av kunstig intelligens og virtuell virkelighet. Med gründerprosjektet SignLab gikk han i fjor til topps i Singularity University-finalen. I denne artikkelen står Elvestad i 2030 og forklarer hvordan SignLab har bidratt til at Norge er blitt verdens smarteste og mest bærekraftige samfunn. Gründeren omtaler smarttelefoner som museumsgjenstander, mens hologrammer og kunstig emosjonell intelligens former den nye teknologiske hverdagen.

Hologram: I 2030 kommuniserer vi med hologrammer, og ikke med skjermer. Hver av oss får flere digitale lærere på samme måte som vi i 2018 hadde flere apper på telefonen, spår SignLab-gründer Endre Olsvik Elvestad (til venstre i bildet som hologram). Han tror vi mest sannsynlig vil benytte en form for briller til å se og kommunisere med hologrammene. Til høyre seniorutvikler Tor Økland Barstad i SignLab.

Les om Teknas paneldebatt under Arendalsuka: Norge Anno 2030 – hvordan ble vi et grønt, digitalt og smart samfunn

Navn: Endre Olsvik Elvestad
Arbeidssted: SignLab
Stilling: Gründer og daglig leder
Alder: 27
Utdanning: Sivilingeniør, Datateknikk NTNU

Faggruppe: Tekna Egen Bedrift

Hvordan har SignLabs suksesshistorie bidratt til at Norge ble fulldigitalisert i 2030?

– De fleste døve barn i 2018 kunne ikke snakke med sine egne foreldre. Kun 1 av 10 foreldre til de verdens 70 millioner døve kunne tegnspråk. Hovedårsaken bak var mangelen på opplæringssenter og manglende bevissthet rundt bruk av tegnspråk. Siden da har SignLab jobbet for å gi alle mulighet til å lære tegnspråk via en internasjonal digital læringsplattform. Frem mot 2030 bidro SignLab til å øke antall foreldre som kan tegnspråk fra 1 av 10 til 1 av 2. Vi oppnådde målet ved å kombinere kunstig intelligens og nye interaksjonsformer som AR og VR. Sammen ga disse teknologiene foreldre og andre muligheten til å ha en digital tegnspråklærer i stua. Ved hjelp av digitale læringssystemer er skolesystemet generelt endret fra én menneskelærer på mange elever til mange digitale lærere per elev. Lærerne er ikke blitt erstattet. Tvert imot har de fått en kraftig forbedret lærebok som har hevet kompetansenivået generelt og støttet ekstra opp under de svakeste og gitt de sterkeste elevene noe å strekke seg etter.

Hvilke teknologiske fremskritt var avgjørende?

– Smarttelefonen er blitt en museumsgjenstand på linje med CD-spilleren etter at virtuell og utvidet virkelighet tok over tidlig på 2020-tallet. Vi kommuniserer nå ikke med skjermer, men med hologrammer. Kunstig intelligens er blitt mer utbredt, men er fortsatt et stykke unna menneskelig intelligens på de fleste områder. Fremveksten av kunstig emosjonell intelligens gir digitale systemer troverdig simulert empati. Kombinasjonen av disse fremskrittene har skapt grunnlaget for nye og kostnadseffektive digitale læringssystemer av høy kvalitet. Hver av oss har flere digitale lærere på samme måte som vi i 2018 hadde flere apper på telefonen. En digital lærer tar for seg å lære deg finans, en annen golf og en tredje opptrening til en jobb som ikke fantes i 2018.

Hvilke politiske grep bidro til suksessen?

– Samfunnsendringene mellom 2008 og 2018 var store, men likevel mindre enn de mellom 2028 og 2030. Mange jobber er blitt borte, og mange nye har kommet til. Land som best lyktes med å legge til rette for at befolkningen klarte denne omstillingen, konkurrerer om å være verdens beste land å bo i nå i 2030. Norske politikere lyktes med å skape et av verdens mest dynamiske arbeidsmarked ved å innfri behovet for livslang læring. Utdanningssystemet gikk fra å være sekvensielt, fra grunnskole til videregående skole til universitet og så arbeid, til å bli sirkulært, fra utdanning til arbeid tilbake til utdanning til arbeid.

Les også