Gjennombrudd for Tekna-medlemmer

Publisert: 19.03.2019 | Tekst: Øystein Krogsrud | Foto: Sverre Jarild

Etter 12 års kamp har Tromsø-firmaet Calanus AS endelig oppnådd tillatelse for kommersielt fiske etter rødåte. Nå skal selskapet med seks Tekna-medlemmer bygge verdens første rødåtefabrikk.

Her republiserer Tekna Magasinet en artikkel fra 2016 om Calanus AS. For kort tid siden fikk selskapet en etterlengtet seier ved at Nærings- og fiskeridepartementet åpnet for kommersielt fiske etter rødåte, som er et lite dyreplankton. På grunnlag av rødåte produserer selskapet kosttilskuddet Calanus-olje, som er selskapets hovedprodukt.

Det fremkommer i artikkelen fra 2016 at selskapet da hadde en ambisjon om en milliardomsetning innen 2026. Det er nå nedjustert til 200 millioner kroner innen 2024. Selskapet har 25 ansatte og omsatte for 70 millioner kroner i fjor, basert på en forskningskvote. Resultatmarginen har de siste årene ligget rundt 15 prosent. I fjor høstet selskapet 1400 tonn rødåte, mens den kommersielle fangsten som nå tillates får en kvote på 254 000 tonn i 2019. Mulighetene er enorme hvis etterspørselen utvikler seg i takt med tilbudet. Her følger artikkelen fra 2016:

Den nye Calanus-oljen: Tekna-medlemmene og Calanus-ansatte Alice Marie Pedersen og Hogne Abrahamsen i labaratoriet i 2016. Begge jobber fortsatt i selskapet.

HANDS ON: Produksjonsdirektør Snorre Angel følger raudåta fra den hentes opp av havet, og fryses om bord i båten, til den blir videreforedlet i fabrikken i Kaldfjord i Tromsø.

Produksjonsdirektør og Tekna-medlem Snorre Angell i Calanus AS kaster frosset raudåte (Calanus finmarchicus) inn i produksjonen på fabrikken i Kaldfjord i Tromsø. Calanus AS omsatte for nær 70 millioner kroner fra raudåte i 2015, og skal øke til over en milliard innen 2026.

Calanus AS har økt omsetningen fra en million kroner i 2010, kun basert på en forskningskvote. Med en normal fangstkvote innen rekkevidde er målet å passere en milliardomsetning. Verdien på selskapet har trolig passert 100 millioner kroner, og Angell eier syv prosent. Alt dette fra et lite krepsdyr på 3-4 millimeter som har eksistert siden tidenes morgen, men som ingen har brydd seg om å høste. Før nå.

Liten og Stor: Raudåta er liten med 3-4 millimeter, men stor som kjernen i økosystemet i Norskehavet. Merk den gjennomsiktige fettsekken med raudåteolje.

– Men det er bare papirverdier til aksjene er solgt. Nå må vi få en forvaltningsplan for raudåte med påfølgende høstingstillatelse for å skape trygghet til å bygge egen fabrikk, sier Angell.

Skåler i calanus-olje

I kontrollrommet i fabrikken står Angell nå og skåler i calanus-olje.

– Nå smaker jeg først og fremst for å sjekke kvaliteten på produksjonen. Du kan ha all verdens måleinstrumenter, men ingenting slår egen lukt og smak. I tillegg dekker mine smaksprøver også mitt eget behov for calanus-olje. Calanus-olje er i dag vårt hovedprodukt, som et alternativ til fiskeolje og krill-olje.

SKÅL: Snorre Angell kontrollerer jevnlig produksjonen gjennom egne smaksprøver.

Angell var første ansatte i Calanus AS i 2003, etter at professor i marinbiologi og gründer Kurt Tande hadde tatt initiativet til å se på en kommersialisering av hans forskning på raudåte. Angell kom fra SINTEF hvor han hadde forsket på høsting av ressurser på lavere trofisk nivå. Hans første oppgave i Calanus var å utvikle en metode for høsting av raudåte på 3-4 millimeter.

–  Jo lenger ned vi går i næringspyramiden jo større volum finner vi. Den årlige biomasseproduksjonen av raudåte i de nordiske hav ligger på på 200-300 millioner tonn, som er tjue ganger mer enn biomassen av alle fiskeslag i de samme områdene. I næringspyramiden finner vi planteplankton nederst, og deretter kommer dyreplankton, som for eksempel raudåte. Over dyreplankton kommer planktonspisende fisk som sild, og over der fiskespisende fisk som torsk. Den biologiske produksjonen synker med en faktor på 10 for hvert ledd oppover i næringskjeden. Mennesket henter i dag kun 2-3 prosent av maten fra verdenshavene, som står for 50 prosent av jordas biologiske produksjon, sier Angell.

I 2015 høstet Calanus 520 tonn raudåte, og fikk en inntekt på nær 70 millioner kroner og en resultatmargin på rundt ti prosent. Fjorårets høsting utgjør en mikroskopisk andel av den årlige biomasseproduksjonen på 200-300 millioner tonn.

– Raudåta lever i kun ett år og bare en svært liten andel utnyttes høyere opp i næringskjeden, mens størsteparten ender opp på havbunnen. Det korte livet for raudåta kombinert med dens lave plassering i næringskjeden betyr at den ikke må renses for tungmetaller og miljøgifter. Dessuten må ikke oljen fra raudåte tilsettes konserveringsmiddel da den har den samme saltholdighet som sjøvann kombinert med høyt innhold av det røde pigmentet astaxanthin, som er en effektiv antioksidant og et naturlig konserveringsmiddel, sier Angell.

Satser på fem milliarder

KONTROLLROMMET: Snorre Angell (midten) og Hogne Abrahamsen (til høyre) diskuterer planlegging av produksjonen.

På kontoret i Tromsø sentrum sitter daglig leder Gunnar Rørstad med en presentasjon som skal bidra til å hente mer kapital til selskapet. Men først må den kommersielle høstingstillatelsen på plass. Kystfiskarlaget fraråder høstingstillatelse med henvisning til at det er for lite kunnskap om samspillet mellom raudåtebestandene og fiskebestandene.

– Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og eventuelt Stortinget skal bestemme hvordan bærekraftig høsting av raudåte skal foregå i fremtiden. Som selskap og gründere har vi forsket på dette i flere tiår, og vi forventer at det blir gitt en høstingstillatelse på raudåte. På grunnlag av det vil vi hente inn kapital til et produksjonsanlegg som skal kunne prosessere 5.000 tonn raudåte fra 2018.

Rørstad er gründer av og tidligere daglig leder for bioteknologiselskapet Biotec Pharmacon.

– Vår vurdering er at det finnes et marked på rundt fem milliarder kroner for vår Calanus-olje. Men vi er i en pilotfase uten kjennskap til hvordan markedet og prisene vil påvirkes når vi øker tilbudet av oljen. Men vi er ikke i tvil om at selskapet har et milliardpotensial innen 2026. I dag har vi størst inntekter fra oljen og en spin-off fra fangstmetoden på raudåta, som brukes som et beskyttelsesnett for laksemerder mot lakselus. Fremover har vi store forventninger til et protein- og smaksrikt calanus-konsentrat som utgjør hoveddelen av raudåta etter at oljen er tatt ut. Her er vi i dialog med verdensledende næringsmiddelselskaper til bruk som naturlig smakstilsetting i fór til kjæledyr.

Gründer på hybel

HYBELBOER: Snorre Angell reiser fra kontoret på Sortland til Tromsø når det er produksjon, og bor på hybel ved fabrikken.

På fabrikken begynner det å nærme seg kvelden, men det blir lite søvn på Snorre Angell i en produksjon som går 24 timer i døgnet. Riktignok har han ansvaret for kun et av tre skift, men han tar seg ikke helt fri når de andre skiftene pågår. Til daglig jobber og bor han ved selskapets kontor på Sortland, men når det er produksjon bor han på en hybel ved fabrikken i Tromsø. I sommerhalvåret er han i tillegg ofte ute på fangst etter raudåte.

– Som et ungt selskap er det hele tiden mye nytt å forholde seg til. Når det pågår utviklingsarbeid på fabrikk eller sjø så nytter det ikke å se på klokka. Vi har hatt mange år med forskning, utvikling og dokumentasjon. Nå er vi på vei over fra fasen med håndarbeid til industri. Det har jo gått bra så langt, heldigvis. Med gründervirksomhet starter det jo alltid med håp, ønske og tro på et stort potensial. Og så blir det som regel mye mer arbeid enn man hadde sett for seg, med et lengre tidsperspektiv enn forventet.