Flere professorer ut i næringslivet, og flere praksisplasser for studenter

16.08.2018 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

– Vi trenger flere studieplasser innen IKT. Vi trenger både kvalitet og kvantitet, og det handler om livslang læring, var lederne i de fire organisasjonene Abelia, NITO, Tekna og IKT-Norge enige om under en digitaliseringsdebatt på Arendalsuka.

Sammen: Flere IT-studieplasser, mer kvalitet i studiene, større grad av interaksjon mellom studier og næringsliv, og tiltak for livslang læring. Dette var administrerende direktør i Abelia Håkon Haugli, administrerende direktør Heidi A. Austlid i IKT-Norge, president i NITO Trond Markussen, og president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg, enige om. Erik Aasheim (t.v.) ledet debatten.

Hvordan lykkes med digital kompetanse i en digital tid, var spørsmålet under den store digitaliseringdebatten på Arendalsuka den 14. august. Der deltok Tekna sammen med Nito, Abelia, og IKT-Norge. Disse organisasjonene har inngått et samarbeid for å styrke innsatsen for å utdanne flere innen IT-fagene i Norge. Diskusjonen gikk både på hvilket behov næringslivet har, hvordan hindre det store frafallet ved universitetene, og hvem som skal betale for livslang læring.

Salderingspost

Administrendene direktør i IKT-Norge Heidi A. Austlid, pekte på at 4000 ungdommer som hadde søkt IKT-studier i høst ikke fikk plass. – Det er et politisk ansvar å øke antall studieplasser fremover, sa hun. President i NITO, Trond Markussen, etterlyste langsiktighet. – Studiestedene må oppgraderes for å ta imot flere studenter. Her kreves mer langsiktig planlegging. Slik det har vært til nå, har dette blitt en salderingspost i Statsbudsjettet, sa han.

Stort frafall

– Frafall i studier er blitt et stort problem. Gjennomføringsgraden på teknologistudier er lav. Næringen er underbemannet, og vi trenger mange tusen flere som kommer ut på normert tid, sa Heidi A. Austlid. Noe av løsningen ligger i å få til en god interaksjon mellom studier og næringsliv. President i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg som også er professor ved NTNU i Trondheim, pekte på at man kan jobbe med frafall på flere måter. Da de la om studiene ved hennes institutt og lot studentene jobbe med næringslivsoppdrag fra første dag, sank frafallet fra 60-70 prosent til 20 prosent. Ifølge Randeberg er det viktig at også høyt utdanna personer må være en del av den kommende kompetansereformen.

– Tekna har vært særlig opptatt av at de med høyere utdanning innen IKT er attraktive. Men kvaliteten på utdanningen er avhengig av kontinuerlig utvikling. Det er stort rom for tettere kobling mellom arbeidsliv og akademia. Fra doktorgradsnivå og langt ned i allmennutdanningen er det viktig å se relevansen i kompetansen. Vi trenger flere nærings-PhD-er. Vi må få flere professorer ut av kontorene, og flere praksisplasser for studentene. Vi må sikre et godt utdanningssystem som møter arbeidslivets behov.
Et system for livslang læring vil trolig inngå i den nye kompetansereformen som regjering nå jobber med. Ifølge administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, er vi ikke er rigget for læring hele livet ennå. – Hvem skal betale, og hvem skal bestemme innholdet, stilte han spørsmålstegn ved.

De store selskapene tar kostnadene ved å etter- og viderutdanne sine medarbeider, men hva med de små bedriftene. – Det blir dyrt for bedriftene å drive etter- og videreutdanning. Hinderet for våre medlemmer er også ofte at de ikke har tid, sa Lise Lyngnes Randeberg.
– Etter- og videreutdanning må blir et spleiselag, mente Trond Markussen som ser for seg en slags ordning med kompetansefond.

Les også