Tekna-medlemmer på klimadugnad:

Elektriske ferjer – suksess for klima og norsk batteriproduksjon

17.01.2019 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

– Allerede fra 2022 vil det være så mange elektriske ferjer i drift at det vil slippes ut 300 000 mindre tonn CO2 i atmosfæren per år enn i dag, noe som tilsvarer utslipp fra 150 000 biler. Nullutslipp fra norsk ferjedrift innen 2030 er absolutt realistisk, sier Ole Kristian Sollie og Edvard Sandvik i Statens vegvesen.

Pådriver: – Som en stor offentlig innkjøper kan Statens vegvesen bidra til fortgang i utvikling av miljøteknologi, som for eksempel elektriske ferjer, sier avdelingsdirektør Edvard Sandvik og klimakoordinator FoU Ole Kristian Sollie i Statens vegvesen.

Les også:
Om karbonfangst fra sementproduksjon i Brevik.
Kutter klimagasser med elektriske veier.
Fysikeren som bidrar til mindre kurap.

– Det er mulig å flytte fjell når du kan bruke statlig innkjøperkraft. Det sier Tekna-medlem og klimakoordinator FoU, Ole Kristian Sollie og avdelingsdirektør med ansvar for ferjekontakter Edvard Sandvik i Statens vegvesen.
I 2015 ble verdens første helelektriske ferje satt i drift på sambandet Lavik-Oppedal. I 2022 vil det være over 70 ferjer med batterier om bord på norske fjorder. – Utviklingskontrakter har bidratt til å gjøre norsk maritim næring ledende på området. Nullutslipp er målet, og for samband som ikke kan drives helelektrisk er ambisjonen å ha den første hydrogen-elektriske ferja i drift i 2021. Denne kontrakten ble tildelt Norled i november 2018, og signert 8. januar i år. Den skal trafikkere sambandet Hjelmeland-Nesvik i Ryfylke, opplyser Sandvik.

Transport største utslippskilde

Ifølge SSB-tall slapp kategorien luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper sammen med veitrafikk ut 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 1990. Utslippene økte til 17,7 millioner tonn i 2010, for så å gå ned til 15,8 millioner tonn i 2017. Dette er 30 prosent av det totale utslippet i Norge på 52,7 millioner tonn, og er dermed den største utslippskilden. Økningen fra 1990 til 2017 er 22 prosent. Ser du på innenriks sjøfart – kysttrafikk alene, har den økt fra 2,0 millioner tonn i 1990 til 3,8 millioner i 2012 for så å gå ned til 2,6 millioner i 2017. Nedgangen fra 2012 til 2017 skyldes trolig lavere aktivitet for offshore supplyskip og at en del fartøy har bunkret drivstoff utenlands (kilde: miljostatus.no). Økningen fra 1990 til 2017 er likevel på 30 prosent.

– Statens vegvesenets virksomhet favner veldig bredt, og klimamålsettingene ligger inne i alt vi gjør. Klimastrategien som ligger i Norsk Transportplan (NTP) er vår marsjordre, sier klimakoordinator FoU, Ole Kristian Sollie. Innen 2030 skal vi halvere utslippene fra all transport.

Utviklingskontrakter innen ferjedrift er et eksempel der Statens vegvesen bidrar til å utvikle null- og lavutslippsteknologi, og samtidig øke virksomheten i norsk maritim bransje.

– På ferjesiden kommer de store tingene til å skje i 2021, 2022 og 2023, sier Edvard Sandvik. Han er ikke i tvil om at det er fullt teknisk mulig å få til nullutslipp fra ferjedrift innen 2030.
Offentlige kjøp av ferjetjenester omfatter 130 ferjesamband og 200 ferjer. Private ferjeselskaper drifter og eier de fleste ferjene, både på riksvei- og fylkesveinettet.

Stiller miljøkrav som innkjøper

– For å nå klimamålene, kreves forskning og utvikling på en rekke områder, og virkemidler må settes inn på de riktige tiltakene. Som innkjøper ved anskaffelser og offentlige kjøp, kan vi stille krav til leverandører i anbudsprosesser, og tilrettelegge for utprøving av løsninger, sier Ole Kristian Sollie.

Statens vegvesens arbeid med miljøvennlige ferjer har fått stor oppmerksomhet med henvendelser fra aktører i hele verden som ønsker å lære om det grønne skiftet i ferjedriften. Da Edvard Sandvik holdt innlegg på Zero-konferansen sist høst, kalte han foredraget sitt «En stille revolusjon på norske fjorder».

Statens vegvesen arbeider med tre hovedtyper av miljøvennlige ferjer. Det er de som er drevet av naturgass (LNG), batteri (helelektrisk) eller hydrogen. Den første LNG-ferja MF Glutra kom i 2000. I 2019 vil det være 25 LNG-ferjer. Den første helektriske, MF Ampere, kom i 2015. Innen 2022 tror Sandvik vi kommer til å ha mer enn 70 batteridrevne ferjer – enten helektriske eller hybriddrevne.

Verdens første helektriske ferje, MF Ampere ble satt i drift over Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal i 2015. (Foto: Norled AS)

Maritime arbeidsplasser

– Vi kommer til å ha verdens største næring på maritim null- og lavutslippsindustri. På grunn av satsingen på batteriferjer har Norge en veldig stor del av verdensproduksjonen av maritime batterier med aktører som Siemens, Rolls-Royce og Corvus. Det kan gi mange arbeidsplasser i maritim leverandørindustri i Norge. Markedet for maritime batterier er i ferd med å eksplodere. Ifølge DNV-GL har nå 260 skip installert eller bestilt maritime batterier. Det er veldig hyggelig å tenke på at Statens vegvesen har bidratt til denne suksesshistorien, sier Edvard Sandvik.

Han forteller at oppskriften har vært å jobbe tett med leverandørindustrien – blant annet ved å arrangere konferanser med leverandører og rederier, der mulige løsninger for ulike samband er diskutert.
– På den siste kontrakten som vi lyste ut i 2017 for hydrogenelektrisk ferje Hjelmeland – Nesvik, søkte tre rederier. De tapende rederiene får tre millioner hver for å delta.
– Alle tilbyderne imponerte på tekniske løsninger i tillegg til sikkerhet og pris. Vår strategi handler derfor også om å ta vare på og videreutvikle kompetanse. Det er viktig at de selskapene som ikke fikk kontrakten denne gang, både rederier og underleverandører, opprettholder og utvikler sine kunnskaper på dette teknologiområdet til neste runde. Til sammen utgjør de kompetansesterke klynger på det maritime området.

Kutter tilsvarende 150 000 biler hvert år

– Innen 2030 er målet at 40 prosent av alle skip i nærskipsfart skal bruke biodrivstoff eller være null- og lavutslippsfartøy, først og fremst ved ny teknologi innen elektrifisering, og ellers ved avansert bærekraftig biodrivstoff. I et Stortingsvedtak fra 2014 ber Stortinget regjeringen sørge for at alle kommende ferjeanbud har krav til null- eller lavutslippsteknologi når teknologien tilsier dette, opplyser Ole Kristian Sollie.

Edvard Sandvik anslår at inngåtte ferjekontrakter og ferjekontrakter som er vedtatt med miljøkrav vil gi utslippsreduksjon på knapt 300 000 tonn CO2 per år fra 2022, tilsvarende utslippene fra knapt 150 000 biler.
– Innen 2030 kommer to tredeler av energien som tidligere kom fra fossile drivstoff til norsk ferjedrift til å bli erstattet med elektrisitet fra strømnettet. Vi vil stille krav om elektrisk drift der dette er mulig. Der det ikke er mulig på grunn av overfartstid og energibehov, vil en tredel av energien til ferjene må komme fra andre energibærere, som hydrogen og biodiesel eller biogass, sier han.

Sandvik tror prisen på hydrogen etter hvert kan komme til å konkurrere med dagens drivstoffpriser hvis det blir en viss størrelse på produksjonen. – Hydrogen er et kommersielt produkt som kan produsere mange steder i landet, enten ved elektrolyse eller ved å splitte naturgass kombinert med karbonfangst og lagring, sier han.

Les også:
Om karbonfangst fra sementproduksjon i Brevik.
Kutter klimagasser med elektriske veier.
Fysikeren som bidrar til mindre kurap.

Tekna er med som offisiell partner i Oslo som europeisk miljøhovedstad 2019, og bidrar med en rekke arrangementer. Her kan du lese mer om det som skjer:

Les også