Drømmescenario på Arendalsuka

07.08.2018 | Tekst: Øystein Krogsrud

Hvordan ble Norge dekarbonisert, fulldigitalisert og elektrifisert i 2030, spør Tekna i en topptung paneldebatt under Arendalsuka. De neste dagene drar syv Tekna-medlemmer på en tidsreise hvor drømmescenariet blir virkelighet.

.

Les om Teknas paneldebatt mandag 13. august her.

Første Tekna-medlem på tidsreise er gründer Endre Olsvik Elvestad (27) i SignLab. På Elvestads 2030-reise er smarttelefonen blitt en museumsgjenstand på linje med CD-spilleren. I et fulldigitalisert Norge i 2030 kommuniserer vi ikke med skjermer, men med hologrammer, ifølge Elvestad.

Hologram blir den nye smarttelefonen

Se flere Tekna-medlemmers tidsreise til 2030:

Flyttet fôrfabrikker på havet

Stjerneskudd for klimakampen

Bybilene sendt på skraphaugen

Byutvikling skapte klimarevolusjon

Teknologien er satt i arbeid i byggebransjen

Triatlon til klimamålet

Håper på fusjonsenergi

Et fulldigitalisert land hvor vi kommuniserer med hologrammer er trolig mer realistisk enn et dekarbonisert Norge i 2030. Tross mangeårige mål om kutt i klimagasser hadde Norge utslipp av 53,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016. Det var nær det laveste siden 1995, men trenden har kun vært svakt nedadgående siden 2010. Leder i Tekna Klima, Rasmus Benestad, er likevel håpefull.

– Det vi kan håpe på er at ny teknologi løser klimaproblemet, men spørsmålet er uansett om det skjer tidsnok. Fusjonsenergi kan være en slik ny teknologi og her står samarbeidsprosjektet International Thermonuclear Experimental Reactor (ITER) sentralt. Hvis denne teknologien lykkes er hele karbonproblematikken løst. I tillegg er vi vitne til at det pågår en revolusjon innen sol- og vindenergi i tillegg til batteriteknologi, men foreløpig gir det ikke tilstrekkelig utslag i utslipp av klimagasser.

Rasmus Benestad

Definerer dekarbonisert Norge

Parisavtalen som ble vedtatt på klimatoppmøtet i desember 2015 har som overordnet mål at global oppvarming skal begrenses til godt under to grader og helst 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid. To graders oppvarming regnes som den øvre grensen for å unngå farlige klimaendringer.

Den norske klimaloven som trådte i kraft fra nyttår fastsetter et mål om at «utslipp av klimagasser i 2030 reduseres med minst 40 prosent fra referanseåret 1990» og at «målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». Klimaloven tar forbehold om at «ved vurdering av måloppnåelse skal det tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter». Det er altså ikke fastsatt klart hvor stor del av kuttene som skal tas i Norge, eller gjennom kjøp av klimakvoter.

– Jeg definerer et dekarbonisert Norge som at vi ikke bidrar til å øke drivhusgasser i atmosfæren. Men denne definisjonen gir ikke svar på om et dekarbonisert Norge i 2030 kun omfatter utslipp i Norge, eller om det også omfatter kjøp av klimakvoter, sier Benestad.

Klimanøytralt Norge i 2030

I 2016 vedtok Stortinget mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer at Norge skal være klimanøytralt allerede i 2030. Regjeringen advarte mot at kostnaden gjennom kvotekjøp kan komme opp i rundt 20 milliarder kroner årlig i 2030.

– Jeg mener at karbonnøytralitet i 2030, gjennom en kombinasjon av egne utslippskutt og kvotekjøp, er en viktig milepæl som må fastholdes. Et dekarbonisert Norge i 2030 er neppe realistisk uten kvotekjøp basert på at de norske utslippskuttene kun viser en svak nedgang siden 2010. Jeg tror imidlertid ikke at vi lykkes med Parisavtalens togradersmål uten at de rikeste landene med de største utslippene foretar store kutt innenfor egne grenser. Tross klimatiltak for eksempelvis elbiler ser vi at klimagassutslippene foreløpig forblir høye også fra veitrafikk, sier Benestad.

Følg med på Tekna-medlemmenes innspill

Følg med på hvordan Tekna-medlemmer vil bidra til at Norge blir dekarbonisert, fulldigitalisert og elektrifisert i 2030. Et nytt Tekna-medlem vil gi sine innspill hver dag fram til Arendalsukas paneldebatt mandag 13. august. I morgen gir energi- og miljørådgiver Una Myklebust Halvorsen i Asplan Viak sine innspill til Norge anno 2030.

Les også