Tema: Norge anno 2030 – Tekna Magasinet forbereder Arendalsuka

Byutvikling skapte klimarevolusjon

10.08.2018 | Fotograf: John Andre Aasen | Tekst: Øystein Krogsrud

Johan Hessedal (33) i COWI kanaliserer sitt klimaengasjement inn i byuvikling. I denne artikkelen står han i 2030 og forklarer hvordan COWI har bidratt til at Norge er blitt dekarbonisert, elektrifisert og fulldigitalisert.

Byutvikling: Johan Hessedal står utenfor det KLP-eide kontorområdet Teknobyen i Trondheim, hvor han er COWIs prosjektleder for en Enova-støttet konseptutredning for innovative energi- og klimaløsninger i bygg, områder og energisystem. .

Les om Teknas paneldebatt under Arendalsuka:  Norge Anno 2030 – hvordan ble vi et grønt, digitalt og smart samfunn

Navn: Johan Hessedal
Arbeidssted: COWI AS, Divisjon bygninger, Trondheim
Stilling: Markedsansvarlig bærekraftig byutvikling og
Seksjonsleder bygningsfysikk
Alder: 33
Utdanning: Sivilingeniør, Integrert bygningsteknologi UiT. Executive Master of Management, Grønn vekst og konkurransekraft

Faggruppe: Tekna Klima

Hvordan bidro COWIs satsing på bærekraftig byutvikling til at Norge ble dekarbonisert, elektrifisert og fulldigitalisert i 2030?

– I 2030 ser vi effekten av COWIs mangeårige visjon om å skape løsningene bak fremtidens bærekraftige samfunn. Vi identifiserte tidlig at globale makrotrender som globalisering, urbanisering, digitalisering, ressursknapphet, industrialisering og klimaendringer skapte store muligheter for en bærekraftig samfunnstransformasjon ved å fokusere på byutvikling.

– Et av de råeste byutviklingsprosjektene COWI arbeider med er Sollihøgda Plussby, som i 2030 er under utbygging på Avtjerna ved Ringeriksbanen i Bærum kommune. Det blir Europas første plussby, 20 minutter fra Oslo. Byen skal romme 30 000 innbyggere og skape 15 000 arbeidsplasser som primært fokuserer på innovasjon og teknologi. Sollihøgda etableres ved et kollektivt knutepunkt som skaper nærhet til storby. Smarte løsninger i bygg og for transport og logistikk vil lette hverdagen for byens beboere. Fornybare energikilder skal bidra til at det produseres mer energi enn byen bruker. Rekreasjonsområder i marka ligger rett rundt hjørnet, og bruken av sirkulærøkonomisk tankegang vil skape en klimavennlig by med minimalt ressursforbruk.

– Utbyggingen av Sollihøgda er i full gang og skal gradvis ferdigstilles fram mot 2040. Den nytenkende og nyskapende byvisjonen har skapt stor nasjonal og internasjonal interesse, blant annet gjennom utstilling i The Explorer, Norges digitale visningsrom for innovative, grønne, og bærekraftige løsninger. Prosjektet har bidratt til økt bevissthet og forståelse for hvor essensielt det er med tidlig inkludering av næringsliv, myndigheter, utdanning- og forskningssektor, lokalsamfunn og kapital. Gjennom tidlig inkludering av relevante interessenter, i kombinasjon med tett samhandling og bruk av digitale, smarte løsninger, har byutvikling bidratt til å ta Norge et stort skritt videre på veien gjennom det grønne skiftet, mot lavutslippssamfunnet.

Hvilke teknologiske fremskritt var avgjørende?

– I 2030 har den teknologiske utviklingen innen digitale systemer bidratt til at implementering av AMS og Elhub (digitale strømmålere) har redusert effekt- og energibruken kraftig i Norge. Solcelleteknologien har fortsatt sin eksponentielle prisnedgang, samtidig som effektiviteten på solceller har økt. Byggeiere har i større grad startet å montere solceller på både tak og fasader, og den fornybare kraftproduksjonen benyttes i smarte microgrids, som også er sammenkoblet med det overordnede kraftsystemet. Våre bygninger benytter kun termisk energi til oppvarming. Energihøsting fra vinden har økt. Mellom 2020-2025 skjedde en eksplosiv utvikling innen batteriteknologi, og batterier brukes nå som en kraftlagringskilde på lik linje som vannmagasineringen.

– Alle disse faktorene har skapt store muligheter for å bruke frigjort, fornybar elektrisitet til elektrifisering av autonom transport og logistikk, samtidig som det har økt konkurransekraften til kraftintensiv norsk industri gjennom bruk av billig, fornybar elektrisitet. Siden en stor del av tidligere elektrisitetsbruk er frigjort, er samfunnet spart for store kostnader knyttet til oppgradering av infrastruktur. En viss oppgradering har likevel vært nødvendig for distribuering av kraft til lading av den elektrifiserte transport- og logistikksektoren og til de nyetablerte datasentrene som muliggjør bruk av byenes smarte, digitale løsninger.

– Utviklingen innen sensorteknologi, sammen med kraftigere datakraft og skybaserte løsninger, har åpnet opp dørene for fullskala implementering av sirkulær- og delingsøkonomien. Ressurser gjenbrukes dermed nå i lukkede kretsløp, hvor produsentene tar ansvar for at produktene kan dekomponeres og gjenbrukes, vugge til vugge. Som følge av videreføringen av delingsøkonomien er «status qou» endret fra å eie til å leie, og vi kjøper tjenester foran produkter, noe som har økt bruksgraden av ulike produkter – hvilket har redusert vårt klimafotavtrykk. I tillegg har de nå følbare klimaendringene medført økt bruk og utvikling av blå-grønne løsninger for bymiljøet.

Hvilke politiske grep bidro til suksessen?

– Regjering og Storting innså rundt 2020 at tøffere reguleringer var en nødvendighet for å nå utslippsmålene i Klimaloven. Kravet til miljøvekting i Loven om offentlige anskaffelser (LOA) økte fra 30 % i 2018, til 80 % i 2030, dermed kunne stat, fylker og kommuner i større grad bruke sin innkjøpsmakt til å redusere Norges samlede klimafotavtrykk.

– I Statsbudsjettene fra 2019 og fremover mot 2030 ble det stadig satt av større økonomiske midler til realiseringen av målene i Nasjonal Transportplan, Stortingsmelding 41 Klimastrategi for 2030, og Stortingsmelding 25 Kraft til endring. Dette ble finansiert av innføringen av høyere avgifter på utslipp av klimagasser i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

– Samtidig ble det i 2024 innført en stor internasjonal innstramming i muligheten for å kjøpe klimakvoter, noe som blant annet forserte kvotepliktig sektor til å ta større grep i egen virksomhet. Reguleringene medførte et nytt kostnadsbilde for det private næringslivet.

– Næringslivsinitiativ som Norge 2030-40 vokste markant etter iverksettelse av Klimaloven i 2021. Dette skapte en sterk grobunn for innovative, bærekraftige forretningsmodeller med fokus på verdiskapning gjennom sirkulære verdikjeder via salg av tjenester foran eide produkter. De nye forretningsmodellene forankret sine visjoner og mål i FNs bærekraftsmål. Foretak som ikke klarte å omstille seg raskt nok gikk konkurs.

Les også