Tema: Norge anno 2030 – Tekna Magasinet forbereder Arendalsuka

Bybilene sendt på skraphaugen

10.08.2018 | Tekst: Øystein Krogsrud

Konserndirektør Hanne Rønneberg (58) og SINTEF har valgt ut mobilitet som et helt sentralt satsingsområde. I denne artikkelen står hun i 2030 og ser tilbake på en transportrevolusjon som bidro til at Norge ble dekarbonisert og fulldigitalisert.

– I 2030 er all transport i Norge uten utslipp. Vår sterke satsing på forskning, utvikling og innovasjon gjør at verdens fremste forskere strømmer til norske forskningsmiljøer, sier Hanne Rønneberg i SINTEF.

Les om Teknas paneldebatt under Arendalsuka:  Norge Anno 2030 – hvordan ble vi et grønt, digitalt og smart samfunn

Navn: Hanne Rønneberg
Arbeidssted: SINTEF, Oslo og Trondheim
Stilling: Konserndirektør
Alder: 58
Utdanning: Sivilingeniør kjemi, NTH 1983
kjemi NTH 1983

Hvordan har SINTEFs suksesshistorie bidratt til at Norge ble dekarbonisert og fulldigitalisert i 2030?

– SINTEF tok et viktig valg i 2018. Mobilitet ble valgt ut som et helt sentralt satsingsområde. Vi så teknologier som muliggjorde nullutslipp. Og vi så mulighetene for et effektivt og sikkert mobilitetssystem ved å bruke digitalisering som verktøy.

– Viktige stikkord i denne sammenhengen var å se sentrale forskningsområder i en bredere og tverrfaglig sammenheng. Vi lyktes med en helhetlig satsing på tvers av etablerte fagområder. Med dette ble vi en sentral aktør og samarbeidspartner for myndigheter og industri i utviklingen av mobilitet som område for omstilling og grønn vekst.

Hvilke teknologiske fremskritt var avgjørende?

– I byområdene eier de færreste egen bil i 2030. Beboere har tilgang til gode og effektive mobilitetsløsninger som deling av nullutslippsbiler og el-sykler. I tillegg er det utviklet høyfrekvente kollektivløsninger med autonome tilbringertjenester. Varetransporten er elektrifisert, og varer leveres på døren, både til private hjem og til bedrifter. All infrastrukturutbygging foregår utslippsfritt.

– Vi reiser mindre i jobb, men eventyrlysten hos Ola Nordmann har økt ytterligere. Lufttransporten er blitt utslippsfri og kysten frekventeres av autonome nullutslippsskip som transporterer både personer og gods. Norske havner samarbeider godt om effektiv logistikk. Stikkord for disse fremskrittene er teknologier som autonomi, kunstig intelligens, virtuell virkelighet, samvirkende intelligente transportsystemer, effektive batterier og hydrogen.

– Batteriteknologi og -produksjon har gitt oss enorme muligheter, men tilbake i 2018 så vi også utfordringer. I 2030 har vi løst avfallsproblematikken. Vi tenker sirkulær økonomi i alt vi gjør – fra vugge til grav.

Hvilke politiske grep bidro til suksessen?

– Norge var i 2018 blant de fremste i verden på bruk av elektriske biler. Dette inspirerte regjering og et enstemmig storting til i 2020 å fatte et viktig vedtak. Forslagene fra Transport 21 skulle gjennomføres i full bredde innen 2030. All transport i Norge – til lands, til sjøs og i lufta foregår nå i 2030 uten utslipp.

– Knutepunktstrategien i byene har blitt realisert fullt ut. Noen av virkemidlene for å oppnå dette var for eksempel å ta fullt og helt i bruk innkjøpsmakten i offentlige innkjøp. I tillegg vedtok samferdselsdepartementet å bruke 1,5% av Nasjonal transportplan til forskning, utvikling og innovasjon. Dette resulterte i at verdens fremste forskere strømmet til norske forskningsmiljøer. Og vi utviklet verdensledende norsk industri innen mobilitetsløsninger.

– SINTEFs visjon, teknologi for et bedre samfunn, har bidratt sterkt til at Norge i 2030 har blitt et grønt, digitalt og smart samfunn.

Les også