Statsbudsjettet 2019:

Bra på teknologi,
dårlig på kompetanse

08.10.2018 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

– Regjeringens forslag til statsbudsjett er et godt steg i riktig retning for å sikre teknologisk utvikling og et konkurransedyktig næringsliv, men det er nesten blottet for kompetansetiltak for de høyt utdannede, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna.

Leder av Tekna Student, Tonje Løvstakken og president i Tekna Lise Lyngnes Randeberg var på plass i vandrehallen i Stortinget da Statsbudsjettet 2019 ble lagt frem.

Fra Stortinget: Under intervjuet med TV2 Nyhetskanalen på Stortinget ble lagt frem, sa Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg at Tekna savner en satsning på de med høy utdanning i den nye kompetansereformen.

Randeberg mener Norge nå har unike forutsetninger for å bygge videre på de styrkene vi har som en samarbeidende, tillitsbasert og høyteknologisk nasjon. Årets budsjett inneholder mange saker som Tekna har kjempet for og som vil utgjøre et løft for det norske kunnskapssamfunnet:

• 1,7 milliarder til nye IT- og digitaliseringstiltak.
• 260 millioner til teknologiløft for muliggjørende teknologier, IKT-sikkerhet og digitalisering.
• 136 millioner til fornyelse og omstilling i næringslivet
• 25 millioner til å styrke kvaliteten i høyere utdanning
• 40 millioner til de teknisk-industrielle instituttene.
• 570 nye millioner til fornybar energi i bistandsbudsjettet
• 10 millioner til å følge opp anbefalingene fra Digital21

Tekna mener likevel at budsjettet kunne gått lenger for å styrke tiltak innen IKT-sikkerhet, standardisering, teknologi for fangst og lagring av CO2 samt teknologioverføring på tvers av sektorer. Tekna savner også en satsing på kompetanseutvikling for de med høy utdanning.

Sats på IKT-sikkerhet

– Digital21 peker på helt vesentlige satsningsområder fremover. Det er svært viktig at man kommer raskt i gang med tiltakene som nå ligger på bordet, sier Randeberg.
Hun mener IKT-sikkerhet må utvikles til å bli et av Norges viktigste konkurransefortrinn.
– I et land med høy grad av tillit, digitalt kompetente arbeidstakere og et regulert sikkerhetsregime, vil vi bli en svært attraktiv digital teknologinasjon. Men vi har et stykke å gå med implementering av ny sikkerhetslov, utvikling av tydelig regelverk og en systematisk oppbygging av IKT-sikkerhetskompetanse nasjonalt. Skal vi bli verdensledende må vi skru opp tempoet betydelig, understreker Randeberg.

Styrk etter- og videreutdanningen for høyt utdannede

– Raske teknologiske endringer fører med seg et kontinuerlig behov for kompetanseheving gjennom hele karriereløpet. Det er bred enighet om at vi må legge opp til mer etter- og videreutdanning. Til tross for dette har etterutdanning blant høyutdannede sunket med ti prosentpoeng de siste ti årene. Investeringer i kompetanse og faglig utvikling for denne gruppen gir stor avkastning for virksomheten og for samfunnet. Tiltakene i budsjettforslaget retter seg i hovedsak mot de med lav kompetanse. For at teknologer skal kunne bidra til økt innovasjonsfart og digitalisering, så krever Tekna at regjeringen satser på tiltak som også bidrar til kompetanseheving for de høyt utdannede.

Fremdriften for karbonfangst og -lagring må sikres

Randeberg understreker behovet for at regjeringen sikrer fremdriften mot fullskala karbonfangst og -lagring (CCS).
– Det er bred enighet om at utvikling av teknologi og infrastruktur for å fange, transportere og lagre CO2 i stor skala er en absolutt forutsetning for å nå målene i Paris-avtalen. 175 nye millioner til CCS i budsjettforslaget er positivt, men regjeringen burde satse tydeligere på forskning og teknologiutvikling på feltet. Nå er det avgjørende at fremdriften i prosjektene til Norcem og Fortum varme opprettholdes slik at investeringsbeslutningen om fullskala-CCS kan fattes i 2020. Dette vil både redusere utslipp og skape nye arbeidsplasser, sier Randeberg.

Standardisering og teknologioverføring

Budsjettet mangler en tydeligere satsing på tiltak som får fart på det strategiske standardiseringsarbeidet. – Det er en klar sammenheng mellom standardisering og innovasjon. Standardisering skaper en felles innovasjonsplattform, et forutsigbart utgangspunkt som setter innovatørene i stand til å se mulighetene i hele verdikjeden. Standardiseringsarbeidet er også avgjørende for internasjonal markedstilgang, sier Randeberg.

– Vi må også satse på å nyttiggjøre eksisterende kompetanse og teknologi på tvers av sektorer. Mange arbeidsplasser og næringer vil i fremtiden forsvinne som følge av teknologiske utviklinger, da er det avgjørende at vi evner å legge til rette for kompetanse- og teknologioverføring på tvers av sektorer. Tekna savner spesielt en satsing på teknologioverføringstiltak som eksempelvis programmet Idelab i Forskningsrådet.

Les også