Best på barnetrinnet

27.11.2017 | Tekst: Øystein Krogsrud

Prestasjonene i naturfag er relativt sterkere på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, som for matematikk.

– Det var fremgang i naturfag for barnetrinnet fra 2003 til 2011 med en jevn utvikling fra 2011 til 2015, i følge Timss-undersøkelsen. Prestasjonene var klart lavere i 2015 enn i 1995. I 2015 presterte vi ganske likt med Sverige, svakere enn Finland og sterkere enn Danmark, sier leder for Naturfagsenteret, Merethe Frøyland.

Ungdomstrinnet svakest

Utviklingen og prestasjonene i naturfag er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

– Det var en tilbakegang i prestasjoner på ungdomstrinnet fra 1995 til 2003, i følge Timss-undersøkelsen. Etter det har prestasjonsnivået stabilisert seg på et klart lavere nivå enn i 1995. Her presterte vi signifikant svakere enn Sverige i 2015. Vi mener imidlertid at 8. trinn har hatt en ulempe grunnet spørsmål om emner som norske skoler underviser i på 9. trinn, sier Frøyland.

Fornøyd. Gitt det lave timetallet for naturfag er leder for Naturfagsenteret, Merethe Frøyland, fornøyd med resultatene. Foto: Naturfagsenteret.

Bedre PISA-tall

PISA-undersøkelsen, som undersøker andre ferdigheter innen naturfag enn Timss, viser en noe bedre utvikling med fremgang fra 2006 til 2009 og deretter en jevn utvikling.

– Vi synes at resultatene er ganske gode tatt i betraktning at naturfag har hatt og fortsatt har en klart lavere prioritet enn matematikk i den norske skolen. Det kommer blant annet til uttrykk gjennom klart lavere timetall.

Anbefaler justert undervisning

Lederen av Naturfagsenteret har en oppfatning av hvordan undervisningen kan justeres for å bedre prestasjonene ytterligere.

– Timss-undersøkelsen antyder at større bruk av en utforskende metode i undervisningen kan bedre resultatene, som en motsats til en memorerende metode. Dette stemmer godt med våre egne kvalitative undersøkelser. Vi har ikke skråsikre data på dette, og derfor ønsker vi mer forskning.

5E-modellen er et eksempel på en utforskende metode.

– Utforskende metoder tar utgangspunkt i det elever kan om et tema og sammen med lærere finner de ut hva de lurer på og hva de ønsker å undersøke nærmere. Deretter planlegger elevene, med god veiledning av lærere, en undersøkelse for å samle inn data. Når dataene er innsamlet er det svært viktig at elevene sammen med lærere diskuterer dataene og sammenligner dem med det andre har funnet. For det er i denne diskusjonsfasen at elevene etablerer forståelse. En undervisning som er utforskende legger til rette for at det er elevene som tenker og gjør konklusjoner, sier senterlederen.

Forståelse framfor memorering

Frøyland er opptatt av at elevene må forstå og ikke bare memorere for prøver.

– En lærerbokstyrt undervisning kan lett ha fokus på memorering for prøver. Det kan kanskje gi riktige svar på en prøve, men uten varig dybdeforståelse går memoreringen fort i glemmeboken.

Les også