Avliver myten om
«mastersyken»

14.09.2018 | Tekst og foto: Anne Grete Nordal

– Glem myten om for mange masterutdannede i Norge. Vi sakker akterut i forhold til andre OECD-land, sa leder i Akademikerne, Kari Sollien, da Akademikerne arrangerte debatt om temaet 12. september på Universitetet i Oslo.

Walied Færevik Aarab fra Lektorstudentene ved UiO, Eigil Hole Lønning fra Norsk studentorganisasjon (NSO), kompetansedirektør i NHO, Are Turmo og leder i Akademikerne, Kari Sollien. Leder av debatten: Ola Magnussen Rydje.

«Er det noe poeng med master?» var spørsmålet Akademikerne stilte i en frokostdebatt ved Universitetet i Oslo 12. september der representanter for studentorganisasjoner, NHO og Akademikerne deltok.

Middelmådige i OECD

– Dette frokostmøtet er et ledd i debatten om myten at vi har for mange masterutdannede i Norge, sier leder i Akademikerne Kari Sollie, og viser til ferske tall fra en OECD-undersøkelse. – Sannheten er at vi i beste fall er middelmådige i OECD-sammenheng – faktisk litt under gjennomsnittet, og vi har en langsommere utvikling enn OECD-landene. De er i ferd med å løpe fra oss på kunnskap, og dette mener vi at Norge ikke har råd til, sier Kari Sollien.
De faktiske tallene i OECD-rapporten viser at 11 prosent av befolkningen i Norge i arbeidsfør alder har masterutdanning, mens for eksempel Sverige og Finland ligger på 14 og 15 prosent. I flere øst-europeiske land, som for eksempel Polen, er andelen på over 20 prosent.

Møtte studentene: – Vi er her på Blindern for å snakke med studentene om verdien av å ta høyere utdanning i Norge, sa leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Bedrifter velger det kjente

NHO skrev for noen år siden innlegg i Aftenposten om «mastersyken» og snakket om en idealisering av lange utdanninger i Norge. Under debatten på Blindern sa kompetansedirektør i NHO, Are Turmo at det er snakk om en balanse – at vi trenger kompetanse på alle nivåer. – En utdanningsgrad gir en signaleffekt, og det er helt klart at du er bedre stilt i arbeidslivet med master- enn bachelorgrad, sa han. Han mener at andelen som tar teknologi og naturvitenskapelige fag burde vært høyere. Samtidig syntes han det er et paradoks at det er et stort behov for IKT-utdannede, men samtidig mange ledige innen dette fagområdet. Han tror noe av årsaken kan være at vi har fått mange nye utdanningsprogram, men at bedriftene har en tendens til å velge det kjente.
Ifølge fag- og forskningspolitisk ansvarlig i norsk studentorganisasjon (NSO) Eigil Hole Lønning, er samfunnsverdien i det at befolkningen blir høyere utdannet stor – mer utdanning er bra.

Behov for både fagarbeidere og mastere

Det var stor enighet om at det ikke er noen motsetning mellom yrkesutdanninger og høyere universitetsutdanninger. Vi trenger begge deler. – Automatisering kan føre til at det trengs et tettere samarbeid mellom fagarbeider og masterutdannede, poengterte Kari Sollien. Men både Sollien og Turmo uttrykte bekymring for at så mye som 20 prosent av den norske befolkningen ikke har utdanning utover grunnskolen.

Alle var enige i at det er behov for tettere kontakt mellom akademia og næringslivet, men at man samtidig må ha en god rolleforståelse. – Utdanning har en verdi i seg selv. Det er vanskelig å vite hva vi trenger om ti år, noe som betyr at vi må tenke ganske bredt når vi lager utdanningsløpene, sa Kari Sollien. Hun mente at det ikke er tvil om at de med mastergrad tilegner seg ferdigheter som gjør dem mer omstillingsdyktige enn de med kortere utdanning. – Ifølge NIFUs siste kandidatundersøkelse oppgir 80 prosent av masterne at de har fått en jobb som er relevant til utdanningen. Vi vet at de fleste i denne gruppen er opptatt at å lære hele arbeidslivet. I Akademikerne er vi bekymret når vi ser at etter- og videreutdanningsandelen faller for de med høyere utdanning. Vi jobber for at disse skal få gode ordninger for etter- og videreutdanning, sa Kari Sollien.

Går for master: Andreårs student ved NMBU, og medlem i studentutvalget i Tekna, Markus Kildalh, fulgte debatten med interesse. Han er ikke i tvil om at de to ekstra årene for å ta mastergrad i forhold til bachelorgrad, vil gjøre studentene mye bedre rustet for arbeidslivet.

Ønsker mer praksis i studiet

Medlem i Teknas studentutvalg Markus Kildahl fulgte debatten med interesse. – I Tekna er vi tydelige på at vi trenger flere med mastergradutdanning, sier han. Selv går Kildahl andre året i Vann- og miljøteknikkstudiet ved NMBU. – De eldre studentene jeg snakker med, er klare på at det er først de to siste årene i studiet at man virkelig går i dybden i fagene og får følelsen av at man kan nok til å gå ut i arbeidslivet. Tekna Student ønsker større innslag av praksis i utdanningen. – Jeg synes UROP (Undergraduate Research Opportunities Program) etter mønster av Stanford University, er en veldig god modell. Dette er i gang ved NTNU der andre og tredje års studenter ved noen linjer kan få delta i forskningaktiviteter.

Les også