Det typiske
Tekna-medlemmet:

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen svarer.

Publisert: 17.06.2016 | Tekst: Øystein Krogsrud og Anne Grete Nordal | Foto: Sverre Jarild og Ingun A. Mæhlum

På denne siden kan du lese om 80 områder hvor Teknas medlemmer skiller seg sterkt fra befolkningen for øvrig, basert på TNS Gallups forbrukerbase (se «Om datagrunnlaget» i høyre kolonne). Førstelektor Karl-Fredrik Tangen oppsummerer Teknas medlemmer på denne måten:

«Tekna-folket er som en forbedret versjon av folk flest. Grønnere verdier, sunnere vaner, dyrere varer og bedre jobber, men ellers er de akkurat som deg og meg.»

Dette er datagrunnlaget

TNS Gallups årlige Forbruker & Media-undersøkelse omfatter 12 300 nordmenn som har svart på et stort antall spørsmål om blant annet vaner, holdninger og mønstre, fordelt etter kjønn, alder, bosted, utdanning, lønnsnivå og så videre. Svarene hentes inn gjennom hele året, og denne analysen er basert på fjorårets tall.

970 personer i databasen kvalifiserer til Tekna-medlemskap ved at de har lang høyere utdanning innen tekniske eller matematiske/naturvitenskapelige fag. Vi har i tillegg informasjon om hvem av disse som er Tekna-medlemmer, men da blir utvalget ofte for lite til å gi signifikante funn. Når vi tester, finner vi ikke store forskjeller mellom Tekna-medlemmer spesielt og dem som kvalifiserer for Tekna-medlemskap generelt.

Funn er hentet ut der målgruppen skiller seg vesentlig fra befolkningen for øvrig. Funnene og graderingen er basert på en kombinasjon av størrelsen på absolutte tall for målgruppen isolert, og relative tall sammenlignet med befolkningen for øvrig.

close

VÅR EKSPERT:
Karl-Fredrik Tangen
Førstelektor, Høyskolen Kristiania
Om datagrunnlaget

Her vil du møte:

Miljø, natur og politikk

Møt Byrådssekretær og Tekna-medlem Marie Loe Halvorsen (MDG).

Estetikk og bilvalg

Møt bærekraftansvarlig i H&M Norge og Tekna-medlem Benedicte Brinchmann Eie.

Fritidsaktiviteter, musikk, mosjon og trening

Møt IT-konsulent og Tekna-medlem Torstein Vee Haukvik.

Kulturell kapital, karriere og arv

Møt student Amalie Knutsen Berntzen som følger i pappa Stig-Morten Knutsens fotspor.

Medier, mat og verdier

Møt Tekna-familien Kollien.

Miljø, natur og politikk

Helt grønn
på toppen

Byrådssekretær Marie Loe Halvorsen (29) har gitt seg selv ti år på å bidra til å unngå katastrofale klimaendringer. Miljøpartiet De Grønne er dobbelt så stort blant Tekna-folket som i befolkningen for øvrig.

TOPP TIL TÅ. Byrådssekretær Marie Loe Halvorsen meldte seg inn i MDG i 2010 for å bidra til å unngå katastrofale klimaendringer.

Miljøpartiet De Grønne er Tekna-folkets største parti målt etter overrepresentasjon i forhold til befolkningen for øvrig. Arbeiderpartiet er det største partiet også blant Tekna-folket, men er dog mindre i denne gruppen enn i befolkningen for øvrig.

– Jeg tror at Teknas medlemmer er opptatt av forskning og fakta fremfor følelser. Miljøpartiet De Grønne er et faktaorientert parti. 98 prosent av verdens klimaforskere er enige om konsekvensene av katastrofale klimaendringer, og hvordan de kan unngås. Da ser mange Tekna-medlemmer at det er rasjonelt å gjøre noe med det, sier byrådssekretær Marie Loe Halvorsen (MDG) i Oslo kommune.
Etter det mislykkede klimatoppmøtet i København i 2009 konkluderte hun med at verden trenger en ny generasjon politikere. Hun meldte seg inn i Miljøpartiet De Grønne og ga seg selv ti år på å bidra til å unngå katastrofale klimaendringer. I fjor høst flyttet hun inn på rådhuset i Oslo som byrådssekretær for byutvikling.
– Da jeg vokste opp, visste jeg om klima- og miljøproblemene, men trodde at de voksne skulle klare å håndtere dem. Jeg valgte å studere fornybar energi for å bidra i arbeidet med å utvikle nye teknologier. I løpet av studietiden skjønte jeg mer og mer at vi ikke er i nærheten av å håndtere klimaproblemene, og at hovedgrunnen ikke var mangelen på teknologiske løsninger – men på politisk vilje til å implementere dem.

«Bakgrunnen som sivilingeniør kommer til nytte i forståelsen av viktige politiske saker som for eksempel energispørsmål.

Naturstridig for sivilingeniører
Miljøpartiet De Grønne, Venstre, SV og Rødt er de fire partiene med størst overrepresentasjon blant Tekna-folket. I undergruppen sivilingeniører kommer Høyre inn blant de fire største. På nedre halvdel ligger Kristelig Folkeparti og Senterpartiet på bunn, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet havner på de neste plassene.
– På mange måter strider politikk mot en sivilingeniørs natur. Vi liker å forholde oss til håndgripelige fakta hvor vi kan komme frem til et svar med to streker under. I politikken er det kontinuerlige kompromisser og forhandlinger. Dette er kanskje noe av årsaken til at jeg tilnærmet aldri møter andre politikere med realfaglig bakgrunn. Rasmus Hansson, som er biolog, er et unntak.
Men Loe Halvorsen opplever at bakgrunnen kommer til nytte i politikken.
– Bakgrunnen som sivilingeniør kommer til nytte i forståelsen av viktige politiske saker, som for eksempel energispørsmål. I tillegg bidrar en logisk og analytisk natur til å effektivisere veien frem til et forhandlingsresultat og kompromisser. Som politikere opererer vi på mange måter på bestillersiden, og det gjør jobben både viktig og interessant.

«På mange måter strider politikk mot en sivilingeniørs natur. Vi liker å forholde oss til håndgripelige fakta hvor vi kan komme frem til et svar med to streker under.

Tviler på barns fremtid
På spørsmål om hva hun ofrer, er svaret en faglig karriere og tid med kjæresten.
– Som mange andre Tekna-medlemmer er jeg svært interessert i faget mitt. Drømmejobben ville vært å jobbe med fornybare energiløsninger for å hjelpe utviklingsland til å gå rett fra kullkraft til fornybar energi. Dessuten er det blitt mindre tid med kjæresten. Jeg jobber som regel til ni på kvelden, og det blir også mye helgejobbing.
Loe Halvorsen prøver å formidle miljøbudskapet med tilstrekkelig alvor, men uten å bli en dommedagsprofet. Derfor finner hun det vanskelig å svare på om hun vil ha barn.
– Vi nærmer oss et punkt hvor det blir avgjort om vi unngår katastrofale klimaendringer eller ikke. Vi er den siste generasjonen som kan unngå dette. Hvis vi mislykkes får vi en fremtid preget av naturkatastrofer, ressursmangel, store folkevandringer og økt konfliktnivå. Paris-avtalen gir håp, men jeg vil gjerne se en klarere utvikling før jeg bestemmer meg for om jeg vil sette barn til verden.

Tekna-medlemmene og
miljø og naturvern
miljo_0001_Layer-2
Miljøvern

De som har fagkompetansen til å skjønne hva som foregår blir enda mer bekymret enn gjennomsnittet.

SVÆRT INTERESSERT
miljo_0002_Layer-1
Energisparing

Hvis noen kan bidra til at vi fortsatt kommer oss rundt og holder varmen, men samtidig sparer energi, må det være Tekna-folket.

interessert
miljo_0000_Layer-3
Naturvern

Tekna-folket tror på teknologiske fremskritt og de mener det er viktig å bevare naturen. Vi får håpe dette lar seg forene.

interessert
Meninger OM:
miljøvern og arbeidsplasser

Er du enig eller uenig i: «I en valgsituasjon bør arbeidsplasser prioriteres fremfor miljøvern»

uenig

Vanligvis er det ikke Tekna-folket som ryker i første oppsigelsesbølge, men det blir spennende å se hvordan disse meningene utvikler seg når knivene nå slipes i oljebransjen.

Ekspertens analyse: Miljø og naturnvern

«Tekna-folkets engasjement for miljøet gir grunn til bekymring. De har jo faktisk greie på det.»

Ekspertens analyse: Miljø og naturvern

FULLE AV MILJØKUNNSKAP
Tekna-folkets engasjement for miljøet gir grunn til bekymring. De har jo faktisk greie på det. Tekna-folkets engasjement for miljøet gir grunn til optimisme. De har jo faktisk greie på det. Står miljø opp mot arbeidsplasser, er Tekna-folket villige til å ofre dem. I utgangspunkter er jo ikke deres arbeidsplasser de første som ryker, selv om store omveltninger, for eksempel ved redusert oljevirksomhet, kan ramme hardt.

SENTRALE I MILJØPROSESSEN
Men om energisparing skal drives fram av innovative ingeniører og kjemikere, nasjonalparkene styres av biologer og naturforvaltere og resirkulering planlegges av disse i samla flokk, vil Tekna-folket være med også på det forjettede grønne skiftet.

LEVER SOM DE LÆRER
Holdningene til miljø satt sammen med andre funn viser en logisk sammenheng mellom livsstil og meninger: elbil, orientering og energisparing. Om industrien, kommunene, trafikken og økonomien generelt ble miljøvennlig, ville også flere blant Tekna-folket fått jobber som falt inn i sammenhengen.

close

Politikk

Tallene er fra 2015 og viser svarene på «Hvilket parti ville du stemt på hvis det var stortingsvalg i morgen?»

Ekspertens analyse: Politikk

«Statistikken viser at sivilingeniørene i større grad går til Venstre, og de har jo også en klarere interesse i at det nåværende systemet og arbeidslivet kan justeres, og ikke må revolusjoneres.»

Ekspertens analyse: Politikk

Mer Venstre enn Venstre
Partiet Venstre mer enn venstre-siden er som skapt for Tekna-folket. Et parti som vil det gode, og mener det gode er mulig å forene med kapitalistisk markedsstyrt økonomi. Nå har de fått konkurranse fra ”MDG”, som er mer hardcore på miljøet, og dermed rett inn i spesialkompetansen til mange blant Tekna-folket.

Justeres – ikke revolusjoneres
Statistikken viser at sivilingeniørene i større grad går til Venstre, og de har jo også en klarere interesse i at det nåværende systemet og arbeidslivet kan justeres, og ikke må revolusjoneres. Riktignok finnes det revolusjonshungrige Tekna-folk, ikke minst sivilingeniører, som vil stemme Rødt. Det er kanskje dem som mer enn økonomer klarer å skjønne loven om profittratens fallende tendens og hvordan en cybernetisk økonomiforståelse kan løfte verden etter kapitalismens fall. Som vanlig er Tekna-folket overrepresentert i det sære, men underrepresentert i det folkelige. FrP, er ikke for dem. Dessuten er de blant de siste som forlater skuta når teknokratpedagogpartiet SV går til bunns.

Underrepresentert i politikken
Som vanlig er Tekna-folket godt representert i det vanlige. Ap og Høyre som folk flest, og Høyre litt mer enn folk flest. Det er ikke nødvendigvis sånn at å stemme som flertallet er apolitisk, men Tekna-folket er nok også underrepresentert i politikken, og særlig nettopp i de store mektige partiene. Så mens engasjement leder til MDG, er det greit å stemme Ap og Høyre når det greieste er å holde på med faget sitt og la verden fortsette som før.

close

Estetikk og bilvalg

Pynter seg med
plastflasker

Benedicte Brinchmann Eie (35) pynter seg med et gallaskjørt av resirkulerte plastflasker. Som bærekraftansvarlig i H&M Norge har hun dedikert karrieren til å implementere miljøvennlige løsninger.

FOTOSHOOT. Benedicte Brinchmann Eie står hjemme i hagen med et skjørt laget av resirkulerte plastflasker.

Benedicte Brinchmann Eie står i H&M Norges showroom i Nedre Slottsgate i Oslo. Hit kommer hun når hun skal representere H&M med ulike typer miljøvennlige klær.

– Jeg liker å kle på meg presentasjonen min.
Eie skiller seg ut ved å være sivilingeniør som jobber med mote. Tekna Magasinets analyse viser at medlemmene generelt er svært lite interessert i estetikk. Undersøkelsen viser lav interesse for interiør og innredning, kosmetikk og makeup, moter og trender, skjønnhet og egenpleie og klær og sko.
– Jeg er nerden i H&M Norge, da jeg nok er litt mindre opptatt av moter enn alle mine kolleger. Jeg jobber først og fremst med miljø. Jeg kjenner meg også igjen i at mine ingeniørvenninner sier de er lite opptatt av eget utseende, men de ser jo alle bra ut. Selv bruker jeg støvler i dag, men det er jo blomster på dem, og jeg har på meg allværsjakke, men i form av en trenchcoat.
Eie ender med å velge et skjørt fra H&M Conscious Exclusive for å vise frem bærekraftig mote til Tekna Magasinets lesere. Fotoshooten holdes i hagen hjemme på Østerås i Bærum.

Øredobber av resirkulert plast
– Dette skjørtet er laget av resirkulerte PET-flasker. Kronprinsesse Victoria har hatt det på i kongelig bryllup. Øredobbene er også laget av resirkulert plast. Tradisjonelt har moteselskaper drevet lite forskning og utvikling, men nå investeres det kraftig i miljøforskning, sier hun.
Til daglig bruker Eie resirkulerte olabukser.
– H&Ms Conscious Denim-bukser inneholder i dag 20 prosent resirkulert bomull. I dag er det ikke mulig å ha høyere andel resirkulert materiale. Til det er kvaliteten for dårlig. Men H&M jobber for å drive innovasjonen videre. Tekstiler skal ikke brukes og kastes, men kan brukes igjen – og igjen og igjen. På den måten blir sirkelen sluttet.

«Jeg er nerden i H&M Norge, da jeg nok er litt mindre opptatt av moter enn alle mine kolleger.»

Kjører typiske Tekna-biler
Da Tekna Magasinet spurte om Eie ville stille opp til intervju, var svaret at hun neppe er et veldig typisk Tekna-medlem. Hun lo imidlertid godt da hun så at Skoda og el-bil er to av de mest populære bilene blant det såkalte Tekna-folket.
– Jeg kjenner meg igjen i Karl-Fredrik Tangens kommentar om at Skoda er bilen for dem som ønsker tysk teknologi til en lavere pris. Den er dieseldrevet og fra 2000, da det var antatt å være mer miljøvennlig. El-bilen ble kjøpt da vi ikke lenger kunne klare oss med én bil, med en mann som pendler og to barn.
Eie har en morfar, farfar og en far som er sivilingeniører fra NTH. Da hun kom til NTNU dro hun kjensel på studentsangene, for de hadde faren sunget som nattasanger i barndommen.
– På NTNU fant jeg ut at det fantes mye god teknologi som ikke ble implementert. Derfor bestemte jeg meg for å bli den biten i puslespillet som jobber for å implementere og skape engasjement for ny teknologi generelt og miljøteknologi spesielt.
Hun har allerede startet den sedvanlige indoktrineringen av barna.
– Sønnen vår bygger legohus med vindmøller i barnehagen. Indoktrinering og propaganda fra tidlig alder har alltid funket.

Tekna-medlemmene om
ESTETIKK
estetikk

Interiør og innredning av bolig
Tekna-folket har det ordentlig rundt seg, men tror at fasaden hjemme skapes av substans og ikke overfladisk interesse for interiør.

Lite interessert
kosmetikk

Kosmetikk og makeup
Kroppens ytre må komme fra et godt indre som ikke kan sminkes bedre enn det er.

Lite interessert
mote

Moter og trender
Den som ikke har evnen til å vurdere kvalitet kan ikke annet enn å kaste seg over motens svingninger.

Lite interessert
skjonnhet

Skjønnhet og egenpleie
Det er særlig kvinnene blant Tekna-folket som synes det er vesentligere ting å bruke tankevirksomhet på.

Ikke interessert
sko

Klær og sko
Et motemagasin for Tekna-folket er neppe noen god forretningsidé.

Ikke interessert
Meninger OM:
KIRURGISKE inngrep

Er du enig eller uenig i: «Jeg har ingen betenkeligheter med å gjennomføre kirurgiske inngrep for å føle meg bedre»

uenig

Tekna-folket går aldri med på at det går an å bruke overflate til å kamuflere verdens realiteter.

Ekspertens analyse: Estetikk

«Tekna-folkets estetikk er funkis i ideologisk forstand; form skal følge funksjon.»

Ekspertens analyse: Estetikk

Form skal følge funksjon:
Tekna-folkets estetikk er funkis i ideologisk forstand; form skal følge funksjon. I tillegg skal ikke form kamuflere materielle realiteter. Sminke og mote representerer det motsatte av dette idealet.

EN VISS FASADE:
Disse holdningene betyr ikke at Tekna-folket er frie fra moteendringer, og det er helt grunnleggende menneskelig å måtte være opptatt av fasade. Men de vil være opptatt for eksempel av det nye innen tekniske klær for friluftslivet og stolte gå i den samme type olabukse de brukte for ti år siden (som jo også er en måte å vise fram at du ikke vil vise deg fram).

TRENGER INGEN SMINKE:
Tekna-folkets fordel er at de gjerne er velposisjonerte i den forstand at de har utdanning, jobb, penger og bolig som anerkjennes av andre som bra. Fra en slik posisjon framstår det å forsøke å løfte seg selv sosialt ved å bruke bestemte klær, å gjøre seg attraktiv med sminke, som meningsløs strebing.

KVALITET FREMFOR TRENDER:
Dessuten har de i egne øyne blikk for kvalitet, mens stadige trendriktige utskiftinger av interiør blir for dem som bare forholder seg til trender.

close

Bilvalg

elbil
SVÆRT INTERESSERT
Gass

Det er ikke så mange gassentusiaster, men blant Tekna-folket finnes dem som ser muligheter der andre ikke forstår vitenskapen.

elbil
INTERESSERT
Elbil

Tekna-folket lar ikke muligheten til å både være økonomisk, teknologisk og økologisk gå fra seg.

hybrid
INTERESSERT
Hybrid

Tekna-folket setter pris på å være miljøvennlig uten frykt for at motoren stopper før de kommer frem til hytta.

Ekspertens analyse: Bilvalg

«En bil er en bil, men en bil er også en ingeniørbragd. Derfor kan særlig sivil-ingeniørene blant Tekna-folket tillate seg bilinteresse uten å være redde for å være overfladiske materialister.»

Ekspertens analyse: Bilvalg

Rasjonelle og interesserte:
En bil er en bil, men en bil er også en ingeniørbragd. Derfor kan særlig sivilingeniørene blant Tekna-folket tillate seg bilinteresse uten å være redde for å være overfladiske materialister. Det de derimot vil være er rasjonelle, og når du kan bruke 800 000 kroner på en Tesla for å spare penger, er sivilingeniørene med. Nå er de også villige til å prøve om elmotor-teknologien de så gjerne skulle sett Norge hadde lykkes med for Think-bilen duger.

Design og funksjon:
Citroën er en bil med kvaliteter som åpner for at Tekna-folket kan være estetikere uten å være overfladiske. Bakgrunnen for de særegne formene dette merket er kjent for kan forklares på måter som teknisk ukyndige ikke henger med på, og som passer med Tekna-folkets ideal om form som følger funksjon.

Ofrer aldri kvalitet:
Tekna-folket kan altså spare penger, men de kan ikke ofre kvalitet, og de stoler ikke på at koreanerne, som sikkert kan lage greie mobiltelefoner, ennå har lært seg å lage biler utover litt dårligere kopier av japanerne. De mer nerdete blant Tekna-folket kan muligens også forklare hvorfor det egentlig er gass som er drivstoffet for fremtiden.

close

Fritidsaktiviteter, musikk, mosjon og trening.

Sykler med
datakraft

Torstein Vee Haukvik (46) sykler med en sykkel-computer, en oksygenmåler koblet til mobilen og en pulsklokke med egenutviklet app. Han er arketypen av et Tekna-medlem innen fritidsaktiviteter, musikk og trening.

HELT DIGITAL. Torstein Vee Haukvik er et typisk Tekna-medlem ved at han er opptatt av trening og elektronikk, og aller helst i kombinasjon.

IT-konsulent i Bouvet, Torstein Vee Haukvik sykler og løper, hører på hardrock, spiller dataspill, går på jakt og elsker elektronikk og gadgets. Innen fritidsaktiviteter, musikk og trening scorer han høyt på de samme områdene hvor Tekna-folket skiller seg mest fra befolkningen for øvrig.

Nå sitter han i kjelleren og hører på hardrock med t-skjorta fra konserten med Guns N’ Roses i 1989.
– Jeg er glad jeg fikk med meg den konserten før bandet begynte å rakne. I dag hører jeg mer på Marilyn Manson og Five Finger Death Punch. Jazz ville det aldri verden falt meg inn å prøve å høre på, sier Haukvik.
Hardrock og jazz er favorittmusikken til Tekna-folket, mens hip-hop/R&B/rap, country og roots, norsk visesang og dansebandmusikk står på fy-listen.
– Jeg bruker mer tid på film enn musikk, men for begge deler er jeg opptatt av god kvalitet på lyd og bilde. Derfor har jeg kalibrert hjemmekinoanlegget slik at filmen og musikken blir gjengitt slik den var ment å være fra produsentens side.
Vinylplater har ingen plass hjemme hos Haukvik.
– Jeg har ikke sett noe målbart fysisk bevis på at vinylplater gir bedre lyd. Jeg sliter litt med å forholde meg til et påstått gode som ikke kan dokumenteres.

Egenutviklede app’er til sykkel
Tekna-folket har mye større interesse for elektronikk enn befolkningen for øvrig. Haukvik får mest utløp for denne interessen innen sykling.
– Jeg begynte å sykle mer aktivt etter at jeg fikk barn som 39-åring. Motivasjonen var at jeg skal orke å holde tritt med barna til de blir store. Dessuten gir det økt livskvalitet. Som en bieffekt får jeg også utløp for min interesse for gadgets.
Tekna-folket er generelt sterkt overrepresentert innen mosjon og trening sammenlignet med befolkningen for øvrig.
– Jeg sykler 3-4 ganger i uka. En av fordelene med sykling er at jeg kan bruke en sykkelrulle i garasjen når det er regnvær, eller når jeg bør trene hjemme av hensyn til barna.
En annen fordel er bidraget til at Haukvik kan dyrke teknologiinteressen både på jobb og i fritiden.
– Jeg har utviklet en del app’er til pulsklokkene mine, og en av dem er lastet ned mer enn 25 000 ganger. [Se Torsteins apper her!] I tillegg bygger jeg i stor grad syklene mine selv gjennom delenerding. Slik får jeg den riktige balansen mellom vekt, pris og holdbarhet.

«Dessverre er det blitt mindre dataspilling etter at tiden er blitt knappere med barn.»

Venter på Civilization 6
Dataspill er et annet område hvor både Haukvik og Tekna-folket er sterkt overrepresentert.
– Dessverre er det blitt mindre dataspilling etter at tiden er blitt knappere med barn. Men jeg skal sette av litt tid til å spille når Civilization 6 kommer til høsten. Jeg har fulgt dette strategispillet siden første versjon kom for 25 år siden.
Dataspilling var inngangsporten til Haukviks karriere som IT-konsulent.
– Dataspill var min første befatning med en datamaskin. Det var aldri tvil om at jeg skulle ta en teknisk utdannelse. Jeg liker å vite hvordan ting virker. Dessuten har jeg vokst opp med svart-hvitt TV og en PC med 640 kb minne. Jeg har vært med på den teknologiske utviklingen, og det gjør det ekstra spennende.

Tekna-medlemmene om
MUSIKK
musikk_1

Hardrock/Metal
Tekna-folket er ikke formidlere av kulturens avantgarde, men kaster seg heller ikke over listepop. En ekvilibristisk gitarsolo til fredagspilsen på hard rock cafe er kulturopplevelse for Tekna-folket.

INTERESSERT
musikk2

Jazz
Tekna-folket liker kulturuttrykk som krever tekniske ferdigheter av utøverne.

Interessert
musikk3

Hip-Hop/R&B/Rap
Tekna-folket har ikke problemer med at det finnes musikk som er populær i samtiden som de selv ikke er opptatt av.

Lite interessert
musikk4

Country og Roots
Så folkelige er vi ikke.

Lite interessert
musikk5

Norsk visesang
Vi er ikke adjunkter heller.

Lite interessert
musikk6

Dansebandmusikk
Så dårlig smak har vi ikke.

Ikke interessert
Ekspertens analyse: Musikk

«Selv for Tekna-folket er vel musikken viktigere enn anlegget den blir spilt fra, selv om det ikke alltid ser slik ut. For mens de er langt mer interesserte i hi-fi enn folket, er det lite avvikende i musikkinteressen.»

Ekspertens analyse: Musikk

High five for Hi-Fi

Selv for Tekna-folket er vel musikken viktigere enn anlegget den blir spilt fra, selv om det ikke alltid ser slik ut. For mens de er langt mer interesserte i hi-fi enn folket, er de lite avvikende i musikkinteressen.

Mer rocka Smak enn snittet
Tekna-folket er litt mer glad i gitarbasert rock enn snittet, men heldigvis er de ikke så pompøst selvhevdende som disse økonomene som plager oss med evinnelige lister over 70-tallets rockeband. Musikk-smaken er temmelig folkelig, men den er ikke overdrevet folkelig. Danseband er både for folkelig i sitt publikum og for enkelt for teknologikyndige Tekna-folk.

En annen vise
Musikk er bra når du hører detaljer og ekvilibrisme i de nye høyttalerne, ikke når du hører hvor dårlige folk er til å spille. Sånn sett er jazz kanskje enda bedre. Visesang er heller ikke noe for Tekna-folket. Der er jo idealet at teksten skal komme i forgrunnen for resten av musikken, og det er nærmest å sette teknikken til side. Som om det er malingen som holder et hus oppe. Rytmeseksjonen med noen gitarekvilibrister, det er hva Tekna-folket hadde vært om de var i et band.

close

Fritidsaktiviteter, musikk,
mosjon og trening

interesse_15
SVÆRT INTERESSERT
PC, mobil, lyd og bilde

Interessen som ledet dem inn i Tekna-banen er også en kjærkommen fritidsinteresse.

interesse_14
INTERESSERT
Fotografere og filme

Her kan teknisk interesse kobles med familieliv.

interesse_13
INTERESSERT
Båt og båtliv

En mulighet til å bruke pengene, samle familien og samtidig sette seg inn i et nytt kunnskapsområde som krever teknologiske ferdigheter.

interesse_12
Veldig ofte
PC-spill

Denne interessen forklarer hvorfor Tekna-folket lærte seg å kode, mens andre kastet bort tiden på å lære navnene på engelske fotballstjerner.

interesse_10
Ofte
Går på pub/bar

Tekna-folket tar ansvar for det sosiale miljøet på jobben og er med på fredagspils.

interesse_9
Ofte
Går i opera eller på ballettforestilling

Tekna-folket vil gjerne være litt dannet og unner seg en helaften med middag og opera når La Traviata settes opp.

interesse_8
Ofte
Går på museum

Når Tekna-folket drar på langweekend må de få med seg storbyens mest dannende turistattraksjoner.

interesse_7
Svært ofte
Løpeturer

Det finnes ikke noe bedre enn å holde kroppen sunn mens man kan tenke uforstyrret.

interesse_6
Svært ofte
Klatring/fallskjermhopping/hanggliding/rafting

Finnes det utendørsaktiviteter som krever tekniske ferdigheter så stiller Tekna-folket først i køen.

interesse_3
Ofte
Sykkelturer

I en travel hverdag er det deilig å teste karbonsykkelen i helga.

interesse_2
Ofte
Spiller fotball

Før familien tar over kjører jeg Mini’en til torsdagstrening med gutta fra bachelor-gjengen.

interesse_16
Ofte
Går på ski i sesongen

Når jeg får litt overskudd skal jeg kutte ned på jobbing for å trene opp langrennsteknikken.

Ekspertens analyse: Mosjon og trening

«Hadde alle vært som Tekna-folket måtte Helsedepartementet lagt ned holdnings-kampanjeavdelingen sin.»

Ekspertens analyse: Musikk

Sunne og treningsvillige:
Hadde alle vært som Tekna-folket måtte Helsedepartementet lagt ned holdnings-kampanjeavdelingen sin. De trener, er ute i friluft og spiser dessuten sunt.

Liker risikosport:
De er også overrepresentert i en del risikosport. Klatring og hanggliding er aktiviteter som krever ervervelse av tekniske ferdigheter og tiltro til de fysiske lover, og er sånn sett en fin kombinasjon av faglig ervervet verdensanskuelse og sunn livsstil. Når de løper hyppig er det disiplinen som viser seg, jevnt og trutt og standhaftig. Sånn blir du god på skolen og sunn i kroppen.

Jobber du hardt kan du utvikle innovativ teknologi, mens med den standhaftige treningen er du klar for innsats både på jobb, i hverdagen og om du er så heldig at du har tid til å sette av en helg til å henge i løse lufta etter å ha kastet deg ut av et fly. Vi har dessverre ikke tall for orientering, men kombinasjonen løping, kartforståelse og ut i naturen er perfekt for Tekna-folket. Takket være Tekna-folket åpner Ullevålseter allerede kl. 9 på en gjennomsnittlig markasøndag, men før 10 blir det igjen ledige bord, for de skal videre.

close

Slik er Tekna-medlemmers
kulturelle kapital, karriere og arv

Som far
så datter

Amalie Knutsen Berntzen (24) studerer til å bli sivilingeniør etter å ha blitt arvelig belastet fra familien. Det er 2,64 ganger så stor sjanse for at et Tekna-medlem har en far som er sivilingeniør som befolkningen for øvrig..

RADARPAR. Amalie Knutsen Berntzen ser for seg at hun følger i faren Stig-Morten Knutsens fotspor i oljebransjen.

Student Amalie Knutsen Berntzen er på besøk hjemme hos sin far i Harstad, som jobber i oljesektoren. Farens bakgrunn er en doktorgrad i geologi. Både han og Harstad har merket nedturen i olje-sektoren, men det skremmer ikke Amalie fra å sikte seg inn mot en oljejobb.

– Tidligere i år valgte jeg fossil energi og karbonlagring som spesialisering ved Universitetet i Tromsø. Jeg valgte det på grunnlag av interesse. Det er spennende å studere og etter hvert jobbe med tolkning av havbunnen og hvordan jorda er skapt.

Spurte far om realfag
Tekna Magasinets analyse viser at det er svært vanlig at Tekna-folket velger samme retning som sine foreldre. Førstelektor Karl-Fredrik Tangen legger størst vekt på fars utdanning og yrke, fordi statistikken om far ikke er så preget av historisk utvikling i kjønnsroller. Blant de som kvalifiserer for Tekna-medlemskap er det 2,64 ganger så stor sannsynlighet for at far er utdannet sivilingeniør som befolkningen for øvrig. Det er 1,8 ganger så stor sannsynlighet for at far er utdannet ingeniør.
– Min søster har studert språk, så det er jo ikke slik at alle følger i fars fotspor.
Jeg husker at min far spurte meg på ungdomsskolen om hvilke fag jeg likte best, og da svarte jeg matematikk og naturfag. Han har aldri prøvd å påvirke meg i noen retning, men jeg har alltid oppsøkt kunnskap om realfag, og da har han gitt meg gode svar.

Dobbel interesse for forskning
Tekna-folket generelt er svært opptatt av kunnskap. Det er mer enn dobbelt så mange blant Tekna-folket som er meget interessert i «populærvitenskap og forskning» som befolkningen for øvrig.
– Jeg kjenner meg igjen i nysgjerrighet og et ønske om å lære mer, sier studenten.
I tillegg ser Tekna-folket på jobben som en karriere mer enn bare en jobb.
– Jeg drømmer om en jobb som er så interessant at det føles som noe mer enn en åtte til fire jobb.
– Hvorfor valgte du ikke spesialisering i fornybar energi, som kanskje ville gitt bedre jobbmuligheter, i tillegg til det miljømessige aspektet?
– Fornybar energi er et viktig felt, som gir gode jobbmuligheter. Fornybar energi er et område som vil påvirke Norge i mange år fremover, og jeg har også fulgt dette tett gjennom flere foredrag. Det er likevel ikke der jeg vil jobbe. Jeg er svært interessert i geofysikk, og det kan jeg for eksempel få utløp for innen seismikk. Vi ser at uteksaminerte på min spesialisering sliter med å få seg jobb i dagens marked, og vi vet ikke hvor lenge nedturen vil vare. Men vi vet at oljeaktiviteten i Norge vil gå gradvis ned, selv om det fortsatt blir behov for mange ansatte. Uansett så tror jeg på å forfølge det jeg interesserer meg for.

TIDLIG KRØKES. Amalie Knutzen Berntzen begynte tidlig med hjelm på hodet.

OLJEALDER. Amalie Knutsen Berntzen og faren Stig-Morten Knutsen studerer den norske oljesokkelen.

Karriere

Sannsynlighet for at Tekna-medlemmers fars utdanning* er:

karriere_11
Svært sannsynlig
Sivilingeniør

«Det er en skam at NTH forsvant.»

karriere_10
Svært sannsynlig
Ingeniør/tekniker

«Jeg har aldri sett pappa så stolt som da jeg viste han diplomet.»

Sannsynlighet for at Tekna-medlemmers fars* yrke/jobb er:

*Førstelektor Karl-Fredrik Tangen legger størst vekt på fars utdanning og yrke, fordi statistikken om far ikke er så preget av historisk utvikling i kjønnsroller.

«Hadde jeg ikke jobbet med dette her så ville jeg uansett ha holdt på med det på fritiden.»

Kunnskap

karriere_2
Svært interessert
Skole og utdanning

«Jeg skulle ønske skolen hadde gitt meg større utfordringer og at det sosiale ikke hadde vært så viktig for skolen.»

karriere_3
Svært interessert
Populærvitenskap og forskning

«Jeg er lei av at folk synser i vei. Diskusjoner bør være kunnskapsbaserte.»

Karriere

karriere_
Interessert
Ditt yrke/profesjon

«Hadde jeg ikke jobbet med dette her så ville jeg uansett ha holdt på med det på fritiden.»

Ekspertens analyse: Reproduksjon

«Tekna-folket er ikke noe unntak fra regelen om at utdanning og samfunnsposisjon går i arv, og gjerne helt direkte ved at Tekna-folkets barn blir Tekna-folk, men også ved rekruttering fra andre deler av utdanningseliten.»

Ekspertens analyse: Reproduksjon

Lavest blant de høyeste
Som far så datter og sønn. Det er en av innsiktene fra mye klasseforskning. ”The son also rises”, skriver forskerne som ser på hva som skjer med privilegerte familier over flere hundre år. Teknologene er de lavest plasserte blant de høyest plasserte, sa klasseforsker Janne Jonsson, som nettopp holdt seminar på UiO. Tekna-folket er ikke noe unntak fra regelen om at utdanning og samfunnsposisjon går i arv, og gjerne helt direkte ved at Tekna-folkets barn blir Tekna-folk, men også ved rekruttering fra andre deler av utdanningseliten.

Tekna-kultur hjemme
Det er også en klatring som ikke er tilfeldig, og som viser seg i at barn av foreldre med lavere teknisk-naturvitenskapelig utdanning i større grad enn snittet tar høyere teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Kvinnenes inntog er en tendens i hele utdanningssystemet de siste tiårene, og mange teknologiske fag har hengt etter. Men skal det rekrutteres, er det dårligere steder å starte dette enn hos dem som allerede har en Tekna-kultur i hjemmet. Tekna-kultur er utdanningskultur, og helst i kombinasjon med interesse for studiet.

Skal ha interessante jobber
De er verken som dem som så kjapt som mulig vil ut å tjene penger (eiendomsmeglere), som dem som så kjapt som mulig vil bli sjef og tjene penger (NHH), eller som dem som vil lide seg gjennom det kjedelige studiet for å få interessante, godt betalte jobber (jurister). Hos Tekna-folket er det interesser som skal dyrkes, gi gode karakterer og interessante jobber. Som det burde vært for alle.

close

Medier, mat og verdier

Lever et
godt A4-liv

Hild Andreassen Kollien (45) heller Tekna-folkets favorittmat, pasta, oppi gryta og sier hun er godt fornøyd med å leve et A4-liv. Terje Kollien (47) er dog usikker på om deres tette program kan kalles et A4-liv.

KJERNEFAMILIEN. Tekna-familien Kollien liker pasta og ris, trener mye, ser lite på TV og gir mye til veldedighet, som andre typiske Tekna-familier.

Det er søndag og Terje Kollien og datteren Runa er tilbake fra en lang løpetur i marka med Asker Skiklubb. Nå viser de Tekna Magasinets lesere hvordan det ser ut når familien drar på rulleskitur, bortsett fra at denne dagen er den eldste datteren ikke med, da hun er på klassetur til Polen.

– Jeg vil slå et slag for A4-livet. Vi finner ikke på så mange overraskende ting, men er svært aktive og lykkelige med jobb, familie og barn. Jeg synes A4-livet er undervurdert, sier Hild Kollien, til daglig på jobb i Sweco. Mannen Terje, som jobber i Lundin, vil på sivilingeniørvis gjerne få A4-liv definert.
– A4 er jo en standard. Folk har gjerne forskjellige standarder. Vi er veldig aktive i våre barns aktiviteter. Mange rundt oss har tilsvarende prioriteringer. Det er jo gjerne slik at mange av de samme går igjen i alle sammenhenger. Hvis A4-liv er en standard for at vi lever gjennom våre barn, så er vi kanskje litt A4.

Spesialblader på bordet
Familien Kollien avviker fra en standard Tekna-familie ved at sushi sjelden kommer på bordet.
– Men det er mest fordi barna ikke liker det. Det stemmer dog at vi spiser mye ris og pasta, gjerne fremfor poteter, og at vi ikke spiser kjøttdeig av svin, sier Hild.
Blant medier abonnerer familien på Aftenposten og flere spesialblader, som Aftenposten junior og Innsikt. Skiforbundets Snø og Ski hører også med. TV og sosiale medier kommer langt ned på prioriteringslisten. Hvis TV først står på så er det ikke for å se på realityserier, men heller nyheter og sport.
– Jeg har aldri sett på realityserier, bortsett fra at jeg så vidt kikket litt på en episode av Big Brother den aller første sesongen for mange år siden … Jeg har heller ikke postet noe på min egen vegg på Facebook, og jeg kommenterer sjelden andres innlegg. Men jeg må jo være på Facebook for å ta del i nødvendig informasjon om barnas aktiviteter, som i hovedsak foregår i lukkede grupper, sier Terje.

Redder gjerne verden
Innen verdier legger familien vekt på miljøvern og humanitært arbeid.
– Jeg gir fast til Leger Uten Grenser, Plan og Røde Kors. Dessuten har jeg gitt til små og private prosjekter i Gambia og Nepal, og da gir vi gjerne ekstra, fordi mer går direkte til formålet, sier Hild.
– Og jeg gir fast til SOS Barnebyer og Unicef. Dessuten gir vi gjerne ekstra i forbindelse med kriser og lignende. På miljøsiden har vi et relativt lavt forbruk i forhold til inntekt, sier Terje.
– Vi kjører el-bil, og vi arver klær til barna, selv om vi har god råd til å kjøpe nytt. I jobbsammenheng oppfordrer arbeidsgiver Sweco til at vi tar nattoget fremfor å fly. Men generelt har jeg dårligst samvittighet for flyturer, for eksempel i forbindelse med utenlandsreiser, sier Hild.
– Dessuten er det ikke så sikkert at el-bil er så miljøvennlig, for elektrisiteten kan jo like gjerne komme fra kullkraft som norsk fornybar energi, sier Runa (12).
– Dere ser vel ikke på dere selv som spirituelle personer?
– Vi kan vel litt for mye om naturlovene til at vi kjøper det der, sier Terje.
– Da tror dere kanskje heller ikke på Gud?
– Nei, vi betrakter oss ikke som personlig kristne, men vi melder oss heller ikke ut av statskirken, sier Terje.

Tekna-medlemmene om
MAT
mat4

Sushi «Friskt og godt, men det har blitt for mange steder som selger dårlig fisk og kaller det sushi.»

Veldig ofte
mat3

Nudler/ris
«I min familie varierer vi maten gjennom uka.»

Veldig ofte
mat2

Pasta
«Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om pasta er sunt, men uansett er det greit når vi må lage kjappe hverdagsmiddager.»

Veldig ofte
pizza

Pizza på restaurant/bestilt hjem «Både ungene og vi elsker det når vi bestiller pizza på travle dager.»

Ganske ofte
lam

Lammekjøtt
«Vi varierer også maten gjennom året og setter stor pris på fårikål og lammestek når det er sesong.»

Ganske ofte
mat

Kjøttdeig av svin
«Kjøttdeig av svin er bare et påfunn for å få solgt dårlig kjøttdeig til fattigfolk.»

Sjelden
Ekspertens analyse: Mat

« Kostholdet er preget av kombinasjonen god råd og sunnhet i sentrum, men de er heller ikke her fanatikere.»

Ekspertens analyse: Mat

Lett og sunt
Tekna-folket er litt likere enn andre, ville kanskje George Orwell skrevet. De spiser også som andre, bare litt finere. De spiser lett og sunn (og dyr) sushi. Varierer med pasta og ris gjennom uka, varierer også med kjøtt, og drar gjerne på med lam selv om det er tilbud på den billige svinekjøttdeigen.

God råd og sunnhet
Det er ikke stort sprik mellom Tekna-folkets matvaner og deres sosiologisk sett ellers like høyt utdannede og lønnede naboer. Kostholdet er preget av kombinasjonen god råd og sunnhet i sentrum, men de er heller ikke her fanatikere. Riktignok er de harde på ferdige retter. Sushi er jo også gjerne det. Tekna-folket er fagpersoner på jobb, og trenger ikke å bevise på kjøkkenet. Take away-pizza går på travle dager, selv om de skjønner at det ikke er sunt, og selv om de aldri ville servert Peppes til gjester.

Forbrenner kalorier
Tekna-folket forbrenner kalorier, så de trenger ikke være for bekymret for å spise litt pizza og pasta. Dessuten er de så viktige på jobben at de noen ganger må bli. Barna er nok såpass dresserte at de dessuten klarer seg hjemme og såpass teknisk kyndige at de klarer å varme pizzaen fra i går i Microen.

close

Medier

sporre
Lite interessert
Spørre- og konkurranseprogram

«Jeg er ikke så interessert i amatører som har litt kunnskap innenfor områder de egentlig ikke behersker.»

reality
LITE INTERESSERT
Realityserier

«Jeg er ikke interessert i kunnskapsløse folks intriger og posering.»

internett
Ofte
Internett

«Internett er mer en kilde til informasjon enn en teknologi i seg selv, og jeg trenger stadig ny informasjon.»

tv
Sjelden
TV

«TV er hjernedød tidsbruk.»

morgenbladet
Leses: Veldig ofte
Morgenbladet

«En avis som tar saker på alvor og som er analytisk uten å alltid ende på venstresidens løsninger.»

DN
Leses: Veldig ofte
Dagens Næringsliv

«Jeg jobber i næringslivet og det er viktig å ha kunnskap om den større sammenhengen.»

finansavisen
Leses: Veldig ofte
Finansavisen

«Jeg er ikke alltid enig med Hegnar, men det er artig med en avis som tør å ta politisk ukorrekte standpunkter.»

klassekampen
Leses: Veldig ofte
Klassekampen

«Uten at jeg er enig i alt er det befriende med en avis uten sport og kjendisstoff som skiller seg fra det offisielle Norges fremstilling.»

aftenposten
Leses: Ofte
Aftenposten

«Jeg lærer ikke all verden av å lese Aftenposten, men den gir meg et overblikk av det som foregår.»

dagsavisen
Leses: Ofte
Dagsvisen

«Jeg jobber i offentlig sektor og Dagsvisen tar våre saker på alvor.»

vg
Leses: Sjelden
VG

«Har jeg ikke annet så kan jeg bruke tre minutter på VG.»

vg
Leses: Veldig sjelden
VG Lørdag

«Det er så mye bra lesestoff i helgene at jeg styrer unna VGs tabloide verdensbeskrivelse.»

Ekspertens analyse: Medier

«Avsmak er også smak, og Tekna-folket er nesten alltid underrepresentert i det folkelige. Realityshow og spørrekonkurranser – der folk skal være interessante uten å gjøre noe ordentlig – er ikke interessant for flittige eksperter.»

Ekspertens analyse: Medier

Reality uinteressant
Avsmak er også smak, og Tekna-folket er nesten alltid underrepresentert i det folkelige. Realityshow og spørrekonkurranser – der folk skal være interessante uten å gjøre noe ordentlig – er ikke interessant for flittige eksperter. Eller VG som blåser verden ut av proporsjoner og skriver side opp og side ned nettopp om disse uinteressante folka. Takke seg til aviser som spesialiserer seg og skriver om interessante spørsmål. Morgenbladet for å følge med i kulturen, DN, kanskje Finansavisen, for å følge med i økonomien og Dagsavisen for å henge med i offentlig sektor.

Utviklende innhold

Tur i skogen er lyst, avislesing er en slags plikt. Derfor må det være utviklende innhold, og dessuten bør alle lese Aftenposten for å følge med i verden generelt, selv om det er litt for mye tull der. Tekna-folket er påfallende glade i Klassekampen, og demonstrerer sånn hvordan ”venstresidas” avis har jobbet seg opp til å være en del av den generelle mediepakka til velutdannede folk.

Mer på nett enn snittet
Minst overraskende av alt, er det kanskje at Tekna-folket er mer på internett enn snittet.

close

Verdier og veldedighet

Meninger OM: Andre kulturer

Er du enig/uenig i: «Jeg er interessert i andre kulturer»

«Det må være mulig å være opptatt av andre kulturer og samtidig holde på egne verdier.»

Meninger OM: Å skille seg ut

Er du enig/uenig i: «Jeg liker å skille meg ut»

«Det er ikke med rare klær eller utagerende klær jeg skiller meg ut, men med kunnskapen min.»

Meninger OM: Å dømme andre

Er du enig/uenig i: «Jeg dømmer ikke andre mennesker ut ifra hvordan de velger å leve livet sitt»

«Jeg tar ansvar for mine egne valg, og jeg vurderer andre mennesker ut i fra konsekvensene av valgene de har tatt.»

Meninger OM: tradisjoner

Er du enig/uenig i: «Det er viktig å respektere tradisjoner»

«Jeg har ikke så mye mot tradi-sjoner, men det kan ikke være en brems for fremskritt.»

Støtte til humanitære formål/organisasjoner.
Beløp benyttet siste 12 mnd i husstanden:

2001-5000 kr
Ofte

«Jeg gir til TV-aksjonen hvert år, litt til idrettslaget når nabobarna samler inn penger, men synes det er litt mye tigging.»

5001-10 000 kr
Ofte

«Jeg gir til mye, men det er grenser selv om
det er mange som har gode hensikter.»

10 001-30 000 kr
Svært ofte

«Den som har mye og kan mye har også
større ansvar for å bidra.»

Ekspertens analyse: Verdier og veldedighet

«Folk må få være og gjøre som de vil, men de må også ta konsekvensene av sine valg. Så Tekna-folket har ikke problemer med å kombinere raushet overfor fremmede kulturer med å dømme folk etter hvordan de velger livene sine.»

Ekspertens analyse: Verdier og veldedighet

Rause realister
Folk må få være og gjøre som de vil, men de må også ta konsekvensene av sine valg. Så Tekna-folket har ikke problemer med å kombinere raushet overfor fremmede kulturer med å dømme folk etter hvordan de velger livene sine. De vil ikke ha selvrettferdiggjørende ”fortellinger fra virkeligheten” og liker ikke at folk bruker tradisjoner for å kjempe mot framskritt.

Følger naturens lover
Velger folk den åndelige veien, blir de neppe dømt som så veldig oppegående av Tekna-folket. De har lite til overs for verdensforståelser som overser naturens lover. Skal de støtte humanitære organisasjoner, som de også gjerne gjør, har de noen rettesnorer. De støtter ikke de religiøst fundamenterte eller organisasjoner som jobber med folk med selvforskyldte skavanker. Derimot liker de organisasjoner som er a) eksperter; Leger uten grenser, b)prinsipielle i tråd med eget samfunnssyn; Amnesty og c) for naturen; WWF.

close