Skapte arbeidsplass av
arbeidsledige ingeniører

Publisert: 01.06.2017 | Tekst: Anne Grete Nordal | Foto: Mikkel Moe


Tekna-medlem Anne Kathrine Linnebo er i ferd med å skape sin egen arbeidsplass av arbeidsledighet. Hun formidler arbeidsledige ingeniører som instruktører i programmering i ungdomsskoler.

– Vi har et åpent vindu nå med ledige ressurser av arbeidsledige som kan bringe virkelighetsforståelse av teknologi inn i skolen, sier Tekna-medlem og gründer Anne Kathrine Linnebo som har vært primus motor for pilotprosjektet «Ingeniører i skolen». Her viser hun fram utstyrspakken for enkel blokkprogrammering med Micro:bit, Arduino, lysdioder, kretskort og diverse tilbehør.

Da Tekna-medlem Anne Kathrine Linnebo ble arbeidsledig, ville hun hjelpe andre i samme situasjon i gang med samfunnsnyttig og meningsfylt virksomhet. Gjennom NAVs gründerprogram har hun og medgründer Gudbrand Teigen utviklet pilotprosjektet «Ingeniører i skolen» der ungdomsskoleelever i Asker lærer programmering av arbeidsledige teknologer.

Les også: Nektet dagpenger ved omskolering

– I kjølvannet av oljenedturen er det mange arbeidsledige ingeniører. Mange har kunnskap og engasjement som de ivrer etter å få bruke, i stedet for å gå uvirksomme mens de mottar dagpenger, og de utgjør en ubenyttet ressurs i samfunnet, sier sivilingeniør Anne Kathrine Linnebo (47).

Da hun mistet jobben i oljebransjen for vel et år siden, begynte en prosess for å skape seg et nytt levebrød. Gjennom deltakelse på gründerprogrammet til Problem Solvers, etter invitasjon fra Tekna, begynte ideene å ta form. I inkubatormiljøet AskersHus Næringshage traff hun økonomen Gudbrand Teigen. I samarbeid med NAV og kunnskapsenteret i Asker kommune har de i vår gjennomført «Ingeniører i Skoen» som et pilotprosjekt i flere lokale ungdomsskoler.

Da hun mistet jobben i oljebransjen for vel et år siden, begynte en prosess for å skape seg et nytt levebrød. Gjennom deltakelse på gründeprogrammet til Problem Solvers, etter invitasjon fra Tekna, begynte ideene å ta form.

Koblet fagmiljøer

Linnebos gründeridé var å lære ungdomsskoleelever enkel programmering – å gjøre dem til produsenter av digitale løsninger, fremfor bare å være konsumenter. Samtidig ønsket hun å tilføre faglærere viktig kompetanse, og utnytte en ressursbase av arbeidsledige ingeniører gjennom NAV.
Resultatet er pilotprosjektet «Ingeniører i skolen» der elever på 8. til 10. trinn i fem Asker-skoler denne våren har lært programmering av 11 arbeidsledige ingeniører.
– Vi har fått med viktige støttespillere. Først og fremst Asker kommune, som Utdanningsdirektoratet har valgt ut som en av 45 realfagskommuner, med realfagskoordinator Mari Ugland Andresen, i spissen. NAV Asker har invitert ledige ingeniører til å delta i piloten som arbeidstrening med behold av dagpenger og fri deltakelse på forberedende kurs. Deltakerne har vært gjennom skriftlig søknad med CV for å bli med i piloten, og alle måtte ha politiattest. Dessuten intervjuet Teigen og jeg alle kandidatene.

Linnebo er glad for all økonomisk støtte. Tekna har bidratt med 150 Micro:bit-sett. NITO har bidratt med finansiering av ytterligere undervisningsmateriell, og Asker kommune har gitt ingeniørene kurs i pedagogisk klasseledelse. LærKidsaKoding støtter prosjektet, og gjennom Kodegenet har ingeniørene fått opplæring i programmering.

Agata Roslonowska hjelper Apirathan Thirukumar og André Egil Vangsnes.

Morsom datalæring på engelsk

På Solvang skole i Asker får Tekna Magasinet se opplegget i praksis. Her er 26 elever på 8. trinn som har valgfaget «Teknologi i praksis» godt i gang med å tilegne seg programmeringskunnskap fra tre arbeidsledige Tekna-medlemmer og to av skolens faglærere.
Etter å ha åpnet hver sin laptop og fått utdelt hver sin plastboks med en Micro:bit og tilbehør som lysdioder, kretskort, og ledninger, er undervisningen i gang. Tre «ekspertveiledere» og to faglærere går rundt og bistår elevene.

Tekna-medlemmene Vidar B. Gundersen, Radoslaw Poltorak og Agata Roslonowska – alle arbeidsledige det siste året, etter at engineeringselskapene de jobbet i nedbemannet, hjelper elevene med oppgavene. I dag er det Vidar som har klekket ut en fin oppgave og leder timen. Han har sittet hjemme og lekt seg og funnet ut hva de skal programmere i dag. Han ber elevene programmere en teller som billettøren på elveferja i Fredrikstad kan klikke på for hver passasjer som går ombord. Elevene skal programmere mikrobiten til å bli denne telleren. For hvert klikk skal billettøren se hvor mange som er gått om bord, og når maksimalt antall tillatte passasjerer er om bord, skal telleren gi et lys- og lydsignal.

– Dette er gøy! Vi inspirerer unge til teknologi, gir av vår kunnskap og viser at programmering er gøy. Tilbake får vi masse energi fra ungene, og føler at vi gjør en viktig samfunnsoppgave. Det sier Radoslaw Poltorak og Agata Roslonowska. Begge er utdannet sivilingeniører innen elektronikk. Realfaglærerne Bente Lie og Marius Nordbotten ved Solvang skole, er veldig fornøyd med opplegget. – Dette er lærerikt også for oss. De tilfører oss det nyeste av fagkunnskap. Samtidig ser vi at vår styrke som pedagoger er viktig for at undervisningen skal fungere godt. Oppgavene er spennende. Vi ser at elevene trives når det begynner å skje ting, som at de klarer å kode de enkle datamaskinene til å blinke og gi lyd. Noen er så ivrige at de gjerne vil ha med seg utstyret hjem. I tillegg er all undervisningen på engelsk, så her glir det inn språkkunnskaper også.

– Å være arbeidssøker er en hverdag med lite variasjon og lite positive tilbakemeldinger utenfra, sier Vidar B. Gundersen. Han synes det har vært inspirerende og lærerikt å være ekspertveileder sammen med faglærere. Han ville gjerne teste seg selv i en undervisningssituasjon, men ser ikke for seg selv å bli lærer. Ønsket fremover er en ingeniørjobb innen dataanalyser og tilstandsovervåking. Men om det byr seg en sjanse, vil han gjerne bidra til å skrive en lærebok i programmering som kan bringe koding inn i flere fag. – Elevene bør lære hvordan alle oppgaver kan løses med digitale verktøy. Mikrobiten synes jeg er spennende – ikke bare som en læringsplattform med lav inngangsterskel og høy inspirasjonsfaktor, men også et spennende leketøy og en billig og kapabel IOT (Internet of Things)-dings, sier Vidar.

Her ser du Victoria Kværner Foss, og Annika Bergersen i full konsentrasjon om programmering.

Ønsker ressursbase gjennom NAV

Etterhvert ønsket Linnebo å starte for seg selv, og fikk innvilget NAVs Dagpenger under etablering av egen virksomhet. – For å få godkjent dette, stilles det helt bestemte krav, blant annet en næringsfaglig vurdering av etableringsplanene.

– Min motivasjon for skoleprosjektet er å lære elevene å bli mer enn brukere av datateknologi, å tilføre faglærere viktig kompetanse, og å utnytte en ressursbase av arbeidsledige ingeniører gjennom NAV. Det er vinn-vinn for alle parter, og kan lede til innpass til nye jobber.
Linnemo synes også det er gøy å se at mange jenter liker opplegget. – Ofte ser vi jo at jenter dropper ut av det med dataspill i 9-10-årsalderen. I en av klassene i Asker-skolene var det mer enn halvparten jenter som hadde dette valgfaget, sier hun.

Helt nylig har regjeringen åpnet opp for å tilby programmering som valgfag i alle landets ungdomsskoler. Anne Kathrine Linnebo jubler over denne beslutningen. – Dette er virkelig gode nyheter. Her trengs det undervisningsmateriell og enklere tilgjengelighet til disse. Vi jobber aktivt for å spre opplegget fra Asker-piloten utover landet til interesserte kommuner, sier hun.

– Min motivasjon for skoleprosjektet er å lære elevene å bli mer enn brukere av datateknologi, å tilføre faglærere viktig kompetanse, og å utnytte en ressursbase av arbeidsledige ingeniører gjennom NAV. Det er vinn-vinn for alle parter, og kan lede til innpass til nye jobber.

– Mikrobiten er spennende – ikke bare som en læringsplattform med lav inngangsterskel og høy inspirasjonsfaktor, men også et spennende leketøy og en billig og kapabel IOT (Internet of Things)-dings, sier Vidar B. Gundersen.

Pool av ledige ingeniører

Som gründer tenker Linnebo også langt utover «Ingeniører i skolen»-prosjektet. Hun ønsker å samarbeide mer med NAV, og håper NAV kan gis et større handlingsrom med tanke på å hjelpe alle de høyt utdannede, ressurssterke personene som har registrert seg som arbeidssøkere de siste åra.

– Jeg ser for meg at NAV får anledning til å innta en sterkere positiv rolle og å bidra til å gi både arbeidsledige teknologer og bedrifter store gevinster ved å utnytte all den ledige kunnskapen de besitter. Hun ser for seg en pool av ingeniører som kan brukes av bedrifter og offentlige etater.

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

dsc_6044

De beste masterprogrammene

Usikker før søknadsfristen til høyere utdanning 15. april? Tekna Magasinet har rangert studiekvalitet og karakterfordeling for mer enn 80 masterprogram i Naturvitenskapelige og tekniske fag.

liten

Helse er Norges nye vekstnæring

Nye tall fra Menon Economics viser sterk vekst i den norske helseindustrien. Tekna-president og helsegründer Lise Lyngsnes Randeberg håper en ny leddgiktskanner skal bidra til videre vekst.

tara_skip

Omstillingsevne ga drømmejobb

Tara Jahangiry (25) fulgte familiens omstillingsevne da bunnen falt ut av arbeidsmarkedet. Hun begynte å tenke nytt og omskolerte seg fra skipsdesign til prestasjonsanalyse.