Studentrangering av
masterprogram med karakterfordeling

SJEKK DIN FAGGRUPPE:

Provosert av for lite studentmedvirkning

Publisert: 30.03.2017 | Tekst: Anne Grete Nordal | Foto: Mikkel Moe og Ina Kristine Klinkenberg

Teknas nye studentleder Karen Ane Skjennum har sjekket Studiebarometeret nøye før valg av masterprogram fra høsten. Ingenting overlates til tilfeldighetene. Hun elsker excelark, brenner for miljø og klima, og drømmer om å bli byråkrat.

Karen Ane synes Studiebarometeret er et viktig verktøy å benytte for å vurdere ulike masteralternativer.

På hybelen i Trondheim sitter nyvalgt leder av Teknas studentutvalg, Karen Ane Skjennum og kikker på nettsidene til Studiebarometeret. Hun avslutter snart bachelor i geologi ved NTNU, og innen 15. april må hun ha bestemt seg for hvilket masterprogram hun skal søke på videre. – Jeg har tre ulike masterprogram i sikte, på NMBU, UiO og NTNU.

Hun synes Studiebarometeret er et viktig verktøy, og håper andre også benytter seg av det for å vurdere ulike alternativer når de søker master. – I Studiebarometeret finner jeg svar på hvordan andre studenter opplever utdanningen sin, og mange av faktorene som medvirkning, læringsutbytte, inspirasjon og læringsmiljø har stor betydning for meg. Jeg har nok allerede en favoritt klar.

– I Studiebarometeret finner jeg svar på hvordan andre studenter opplever utdanningen sin, og mange av faktorene som medvirkning, læringsutbytte, inspirasjon og læringsmiljø har stor betydning for meg. Jeg har nok allerede en favoritt klar.

Ønsker medvirkning

En av indikatorene i undersøkelsen handler om studentenes medvirkning. Selv kjenner Karen Ane at hun blir provosert over ikke å bli hørt.
– Utdanningsinstitusjoner bør jobbe mer aktivt med å hente inn tilbakemeldinger fra studentene. Studentene kjenner hvor skoen trykker både når det gjelder pensum og andre ting i studiet. Her er det mye å hente. Jeg har selv sittet som tillitsvalgt og referansestudent som skal komme med jevnlige tilbakemeldinger underveis, men jeg opplever å ikke blir hørt i det hele tatt og at det ikke er vilje fra for eksempel instituttet til å ta grep selv om det har vært klager på spesifikke ting i mange år.

Men Karen Ane øyner et håp for mer studentmedvirkning i fremtiden. Dagen etter vårt intervju får hun en mail fra tillitsvalgt på geologi-linja om at studieprogrammet gjorde det spesielt dårlig i NOKUTs studentundersøkelse Studiebarometeret, og at studieprogramutvalget vil lage en ny undersøkelse for å finne ut hva studentene er misfornøyde med og på hvilke områder det kan gjøres forbedringer.

– Dette er et bra. For det hjelper ikke om utdanningsledelsen sier at de er opptatt av kvalitet i utdanningen og at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, for eksempel legger frem en melding om kvalitet i høyre utdanning hvis ikke studentenes tilbakemeldinger tas hensyn til, sier hun.

Om det blir master ved NTNU, UIO eller NMBU fra høsten gjenstår ennå å se.

Oppfostret på landbrukspolitikk

Karen Ane blir lett engasjert, nesten mer enn hva godt er, medgir hun. Så er hun også fra en familie der det blir diskutert mye politikk. – Født og oppvokst på en gård i Nannestad var hun i avisa første gang to måneder gammel på pappas arm. Han var sterkt engasjert i landbrukspolitikk, og innslaget dreide seg om EU/EØS.

Hun er et utpreget A-menneske som elsker mandager og har vært oppe lenge når vi anstiger hybelen fra et noe forsinket morgenfly. – Det hadde aldri skjedd om dere hadde tatt nattoget, er hennes kjappe replikk.

Bak blondegardinene på hybelen lyser det grønt i noen potter. – Det er chili- og paprikaplanter, kan hun opplyse. I et par vannglass forsøker hun til og med å få avocadosteiner til å spire. De fleste møblene på hybelen har hun kjøpt på dødsbo eller brukthandel, og malt dem om. Bare det elektriske pianoet ser ganske nytt ut. – Jeg er glad i musikk, spilte 10 år med lærer, og måtte friske opp kunnskapene da jeg skulle jobbe som guide på Ringve Musikkmuseum sist sommer. Der spilte jeg på ulike tangentinstrumenter og guidet på norsk, engelsk og fransk.

Bak et mildt og smilende utseende, skjønner man raskt at det befinner seg et brennende engasjement og en beinhard viljestyrke. I oppveksten var hun alltid den som stilte som i ulike skoleutvalg. På ungdomsskolen var hun aktiv i Natur og ungdom, og hun har sittet som vara i kommunestyret på hjemstedet. – Den gang gikk jeg bare rundt i brukte klær fra Fretex og røde gummistøvler. Miljø og klima er noe hun brenner sterkt for, og et felt som hun bygger opp kompetanse om, gjennom studiene. På geologistudiet er det lokal forurensing i jord og vann hun konsentrerer seg mest om.

– Velkommen! Her bor jeg.

Følg interessen

– Jeg har brukt noen år på å finne riktig studie. Etter videregående studerte jeg fransk kultur og språk i Frankrike. Det skulle være mitt «friår». Deretter begynte jeg på geografi fordi jeg var interessert i arealplanlegging – hvordan man for eksempel utnytter byområder. Jeg savnet noe mer å bryne meg på, og startet på geologi ved NTNU i Trondheim. Det er mye interessant man kan bygge videre på fra geologi.

Til andre som nå lider valgets kval om studier, råder hun til ikke å være redd for å velge feil. – Snakk med personer du kjenner som går eller har gått på studiet og lærestedet. Bruk Studiebarometeret. Der ser du hva studentene selv mener. Gå inn og les spesifikt på hver emne, ikke bare linja som helhet. Det er viktig å velge ut fra interesse, ikke fordi andre mener det er smart. Du skal tross alt jobbe med faget i mange år. Ellers tror jeg det er lett å gå på veggen på et eller annet tidspunkt.

Ved siden av teknologistudiet tar hun statsvitenskap. – Jeg liker generelt å forstå og lære nye ting. Det er utrolig gøy å få satt navn på teorier og systemer i samfunnet man omgir seg med. Jeg synes også at det er veldig viktig at ulike fagmiljøer snakker sammen. Mange kjenner for lite til fag og emner på tvers av de linjene man går på. En av foreleserne mine i statsvitenskap var faktisk veldig overrasket over at det kom en fra teknologi på Gløshaugen til statsvitenskapsstudier. – Jeg synes forresten det er spennende med samlokaliseringsdebatten av universitetene i Trondheim – om alt skal flyttes til ett campus. Ulike fagområder på samme sted kan gi spennende nye tanker og perspektiver, tror jeg.

– Jeg synes forresten det er spennende med samlokaliseringsdebatten av universitetene i Trondheim – om alt skal flyttes til ett campus. Ulike fagområder på samme sted kan gi spennende nye tanker og perspektiver, tror jeg.

Drømmer om å bli byråkrat

Karen Ane har en plan bak det hele. – Drømmejobben er å bli byråkrat, ler hun. Det høres veldig traust ut, men det ligger så utrolig mye kunnskap i ulike departementer og direktorater. Jeg ønsker å få bruke kompetansen min til å være med å forme politikk. Da er det kjekt å ha samspillet mellom statsvitenskap og realfagskompetansen i geologi.

– Jeg er veldig opptatt av at man trenger teknologi og realfag for å løse framtidens utfordringer, og jeg mener at det i større grad burde speile seg i undervisning. Jeg tror på større fagintegrasjon av studentene inn i fagmiljøene på lærestedene. I tillegg tror jeg vi må ha en mye bedre kombinasjon av praksisfag som for eksempel lab, caser, prosjekter og de mer teoritunge fagene. Nå tror jeg det er for lett å stue masse studenter inn i en auditorium, men resultatet er kanskje at vi ikke får de teknologene og ingeniørene som er best egnet til å løse framtidens utfordringer.

Karen Ane har vært studentkontakt i Tekna siden 2014. I februar i år ble hun valgt til leder av Teknas studentutvalg. Allerede første uka i den nye rollen stilte hun i et to-sider oppslag i Dagens næringsliv og var med i møte med statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. – Det var veldig spennende. Muligheten til å få bli med på så store ting tidlig i vervet, viser at Tekna er en organisasjon som får stadig større innflytelse. At man blir kastet inn i det, og at moderorganisasjonen har med studentene på så mye spennende, er veldig viktig for Tekna student og for Tekna som en helhet.

– Jeg synes at Tekna har veldig spennende tanker og meninger om politikk på mange samfunnsområder. Det trigger meg at jeg i Tekna kan få være med å jobbe på mange områder på tvers. Jeg opplever ikke minst at Tekna er en veldig relevant organisasjon for studenter som studerer teknologi og realfag. Å kunne bruke engasjementet mitt til å jobbe med saker som er viktig for våre studentmedlemmer er litt av hovedmotivasjonen for at jeg stilte til valg. Situasjonen for nyutdannede er også noe hun mener fortjener et sterkere fokus. – Det handler om hvilke rettigheter du har som fersk i arbeidslivet eller hvilke rettigheter du har hvis du ikke får jobb med en gang, eller hvis du for eksempel venter barn.

– Jeg synes at Tekna har veldig spennende tanker og meninger om politikk på mange samfunnsområder. Det trigger meg at jeg i Tekna kan få være med å jobbe på mange områder på tvers.

«Gammel» i ung kropp

Studentlederen elsker lukten av bøker, og abonnerer på Aftenpostens papirutgave. Hun står opp tidlig, leser avisa, setter på radioen og hører på alle programmene på P2.
– Jeg har litt samme preferanser som en gammel dame, men det er bra at den gamle damen ikke gjenspeiler seg i politikken, ler hun.
I skolesekken legger hun en frokostyoghurt som er satt ned 40% pga dato. – Jeg er ikke redd for å spise mat som har gått ut på dato. Folk er altfor fine på det. En periode prøvde jeg meg som vegetarianer. Det slo ikke godt an i familien – jeg kommer jo fra gård med storfeproduksjon, ler hun. – Jeg er glad i mat, og sammen med kjæresten som har studert ved INSA i Toulouse, lager jeg mye mat, gjerne fransk, fra bunnen av.

– Søk deg til teknologiske, realfaglige eller naturvitenskapelige studier hvis du er faglig engasjert og nysgjerrig, og hvis du har lyst til å løse fremtidens utfordringer enten det er snakk om oppdrettsnæring, kutt i klimagassutslipp, miljøvennlige bygg eller om du har lyst til å utdanne morgendagens nobelprisvinnere, sier Teknas studentleder Karen Ane Skjennum.

Heller tog enn fly

Karen Ane elsker systemer og exelark, og vet godt hva hun har brukt penger på de siste årene. – Jeg samler på kvitteringer og fører inn i exelark. Røde tall i forhold til budsjett, betyr at jeg må skjerpe meg.

Hun fører også klimaregnskap. – Jeg har stor vilje til å ta toget selv om det tar mer tid og krever mer planlegging enn å fly. Det er mye potensiale i kollektivtransport, og jeg er helt sikker på at jeg som voksen skal bo et sted hvor jeg slipper å bruke bil.
– Jo mer jeg leser om et tema, jo mer engasjert kan jeg bli. Jeg kan bli så engasjert at det føles som blodet koker inni meg, og jeg nesten løper rundt i ring. Da er jeg nok veldig slitsom å være sammen med. Jeg vil at ting skal skje raskt. Med flere yngre brødre er jeg vant til å være den som organiserer og styrer.

Underveis fra hybelen til Gløshaugen går praten om studiebyen Trondheim, studier, studentøkonomi, hvor vanskelig det er å få relevant sommerjobb og den pressede boligsituasjonen mange steder. Fremme på campus vil hun gjerne vise oss Tekna-studentkontaktenes «hule» i en av kjellerne. Der sitter to andre av Teknas studentkontakter og jobber med fag, og med Tekna-saker.

– Her koser vi oss og klekker vi ut ideer til utspill og stands, sier Karen Ane. På «stripa», den lange gangen gjennom hovedbyggene, får hun øye på en litt eldre kar og hilser blidt. – Det er yndlingsvaktmesteren min. Når vi trenger bord og stoler er det alltid han vi spør. Jeg kommer til å savne han, for det blir nok master et annet sted enn Trondheim for meg fra høsten.

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

liten

Helse er Norges nye vekstnæring

Nye tall fra Menon Economics viser sterk vekst i den norske helseindustrien. Tekna-president og helsegründer Lise Lyngsnes Randeberg håper en ny leddgiktskanner skal bidra til videre vekst.

tara_skip

Omstillingsevne ga drømmejobb

Tara Jahangiry (25) fulgte familiens omstillingsevne da bunnen falt ut av arbeidsmarkedet. Hun begynte å tenke nytt og omskolerte seg fra skipsdesign til prestasjonsanalyse.

tekna_kommune

Teknas lønnsstatistikk 2016

Teknas lønnsstatistikk viser at statlig sektor er siste års lønnsvinner. Privat sektor er ikke overraskende den største taperen.