Presidentens
vei mot toppen

Fra Tekna Magasinet nr. 2, 2015 | Tekst: Øystein Krogsrud Foto: Sverre Jarild


Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg stiller til gjenvalg på representantskapsmøtet med en visjon om å lede Tekna mot 2020.

Opptur: Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på vei fra et dialogmøte i Oslo til et dialogmøte i Trondheim

Det var lite som tydet på at Lise Lyngsnes Randeberg skulle bli professor og Tekna-president da hun i 1993 ankom NTH med en frykt for at det skulle bli avslørt at hun var dum, til tross for gode karakterer fra videregående. Hun kom fra en typisk arbeiderfamilie i Namsos. Ingen av foreldrene hadde fått mulighet til å ta høyere utdanning. Det å starte på NTH (nå NTNU) og møte medstudenter som hadde familier med høyere utdanning i mange slektsledd bakover, var et kultursjokk.

På videregående slet Randeberg med spiseproblemer, og kort tid før studiestart ga legen beskjed om at hun ville bli nektet å flytte hjemmefra hvis hun veide under 40 kilo, og det var bare litt mer enn da hun begynte i første klasse på barneskolen. Legens advarsel, og viljen til å realisere drømmen om høyere utdanning, ble begynnelsen på veien ut av uføret.

– Det er klart at min egen fortid har vært med på å forme hvem jeg er og hva jeg står for som Tekna-president. Eksempelvis ville regjeringens ønske om en ny fraværsgrense i videregående skole betydd at jeg ikke hadde fått vitnemål, og hadde fått en lengre og mer kronglete vei til høyere utdanning. Det kunne ha medført at drømmen om høyere utdanning ikke ville blitt realisert. Teknas mål om å synliggjøre betydningen av realfag og teknologi, med vekt på utdanning, handler for meg også om lik rett til utdanning. Jeg er blitt fortalt at det er ca to prosent sannsynlighet for at noen med min bakgrunn tar doktorgrad. Det er personlig viktig for meg at mulighetene ikke blir forbeholdt de som kommer fra familier med høy utdanning.

Teknas mål om å synliggjøre betydningen av realfag og teknologi, med vekt på utdanning, handler for meg også om lik rett til utdanning.

Tekna 2020

Tekna Magasinet følger presidenten på dialogmøter med tillitsvalgte og medlemmer i Oslo og Trondheim. Hun er på rundreise for å få tilbakemeldinger fra grunnorganisasjonen i forkant av det forestående representantskapsmøtet (R-møtet), som er Teknas høyeste organ og avholdes annethvert år. Vi vil høre henne snakke om Tekna 2020 og de seks satsingsområdene for fremtiden. Denne videreføringen er en av de viktige sakene på R-møtet.

– Hovedstyret velges av R-møtet til å styre mellom møtene, med basis i vedtatte styringsdokumenter. Innenfor disse rammene utformer hovedstyret en handlingsplan. Da jeg overtok som president for to år siden så var det satt i gang en prosess mot en mer langsiktig strategi, og dette har munnet ut i de seks strategiske målene som Tekna styrer etter mot 2020. På grunnlag av en trendanalyse og innspill fra Representantskapsmøtet i 2013 dro hovedstyret og utvalgslederne på strategiseminar på Engø Gård, og kom ut med de overordnede seks målene. Målene ble formulert generelt nok til at de ikke skulle begrense organisasjonens kreativitet og handlingsrom i arbeidet for å implementere strategien.

Ble sett av tre personer

På flyet fra Oslo forteller Randeberg for første gang om hvordan hennes egen fortid har inspirert henne i arbeidet med Teknas langsiktige strategi. Hun er på vei hjem til sine egne på et dialogmøte i Trondheim. Kultursjokket fra studiestarten på NTH er historie, men erfaringene bringer hun fortsatt med seg.

– Studietiden på NTH har formet livet mitt, og den vekket mitt politiske engasjement. Den ble et vendepunkt i flere etapper, og hver etappe hadde som fellestrekk at jeg ble sett og lagt merke til. En overordnet strategi er viktig for å dra i samme retning, men som organisasjon må vi aldri glemme at det er enkeltmedlemmene vi må se. Selv gjorde jeg alt for ikke å bli sett da jeg startet på NTH, som en oppkomling fra Namsos, med spiseproblemer jeg ville skjule. Da jeg etter hvert ble sett, av min nåværende mann Rolf Tore, veilederen min Lars Svaasand og daværende leder av Teknas valgkomité på NTNU, Kjell Brattbergsengen, bidro hvert steg til at jeg kom videre i livet mitt, dit hvor jeg er i dag. Min bakgrunn har betydd noe for mitt engasjement for alle de strategiske målene.

Styrken og dilemmaet

Det er ikke småtteri Tekna tar mål av seg å gjennomføre med de seks strategiske målene. Med andre ord skal Tekna bidra til å redde den norske modellen, medlemmenes karriere, verdens arbeidsliv, samfunnets utfordringer, realfag og teknologi og organisasjonen Tekna.

– Styrken og dilemmaet vårt er at vi er så mangfoldige og satser på så mange områder. Vi er både en faglig forening og fagforening med fire likeverdige deler; lønnssiden, fagsiden, avdelingene og studentene. Øverst troner foreningens åtte formål, som er en del av Teknas lover og vedtekter, som vedtas av R-møtet, og som sikrer grunnorganisasjonens makt.

HOLDEPLASS: Lyngsnes Randeberg overlever nyinnkjøpt sminke meds datteren Ragna hopper av bussen på vei til flyplassen Trondheim

Møter datteren på bussen

På Gardermoen kjøper Randeberg sminke som hun skal overlevere til sin eldste datter når hun stikker hodet ut av bussen på en avtalt holdeplass. Det er fredag ettermiddag og Randeberg er hjemme for helga, mens datteren er på vei til flyplassen for å delta på en helgesamling i regi av Norges Friidrettsforbund.

– Etter at mamma ble Tekna-president sees vi mest i helgene, men denne helga må vi nøye oss med dette lille møtet, sier datteren, før hun løper inn på bussen igjen.

Det var Randebergs to eldste barn som bidro til at hun ble engasjert i interessearbeid.

– Jeg ble gravid midt i eksamensperioden i det andre året på NTH. To år senere fikk vi vårt andre barn, like før jeg skulle starte på masteroppgaven. Med mitt tidligere sykdomsforløp var det ingen selvfølge at jeg skulle kunne få barn overhodet. Til tross for to små barn ble masteroppgaven mitt faglige vendepunkt, og selv om den løftet karaktergjennomsnittet, så ble det i utgangspunktet ikke nok til å kvalifisere til en doktorgrad. Min veileder klarte imidlertid å snakke meg inn som doktorgradsstipendiat, noe jeg tror ingen i ettertid har angret på at han greide. Da jeg begynte som stipendiat, var stipendiater studenter og ikke ansatte. Etter to år som stipendiat ble dette endret. En endring som i utgangspunktet var veldig positiv, gjorde samtidig at stipendiater ikke lenger fikk tilgang til velferdsgoder ment for studenter. Da mistet vi retten til både barnehageplasser og leilighet gjennom studentsamskipnaden. Det kjentes ut som noen forsøkte å rive teppet vekk under føttene våre, og fikk meg til å bruke kjeft på et møte i interesseforeningen for doktorgradsstudenter ved NTNU. Det endte med at jeg ble med i styret, og derfra ble jeg headhuntet inn i Tekna-styret på NTNU. Før det var jeg et passivt Tekna-medlem.

FAN: Elise Elmies, som er nestleder i Studentutvalget ber om å bli tatt bilde av sammen med Tekna-presidenten.

Dialogmøte i Trondheim

Foran en forsamling av tillitsvalgte og medlemmer holder Randeberg den samme presentasjonen som i Oslo kvelden før; om hvordan Tekna får politisk gjennomslag, arbeidsmarkedet, hva Tekna gjør for medlemmer ved nedbemanninger og omstillinger, teknologioverføring, medlemsvekst, de strategiske målene for Tekna 2020, anbefalinger fra 2020-utvalget og andre viktige saker på R-møtet. Som i Oslo blir det mest diskusjon rundt Lønns- og interesseutvalgets forslag om å endre forening til fagforening i formålsparagrafen, Hovedstyrets forslag om kjønnspoeng, et forslag om ny stemmeordning ved valgene på R-møtet og et forslag fra Emil Nygaard Nilsen i Tekna Oslo avdeling om at presidenten kun kan gjenvelges to ganger.

– Dette er første gangen jeg har vært på så mange dialogmøter i en runde, og det har vært en riktig prioritering. Dialogmøter er en anledning til å vise hvordan vi jobber og få innspill fra tillitsvalgte rundt omkring i landet. Tekna er avhengig av frivillig innsats og entusiasme for å nå målene våre. Jeg er opptatt av å redusere avstanden mellom Hovedstyret og de lokale tillitsvalgte.

Pauseprat: Mens tilhørerne 27 på dialogmøtet i Oslo er på vei ut for å ta en pause, er Lyngsnes Randeberg allerede i passiar med leder i Lønns- og interesseutvalget, Ola Hugo Jordhøy.

Moderne og relevant fagforening

Etter dialogmøtet er det allerede blitt kveld, og nå står den obligatoriske middagen for tur, på samme måte som kvelden før. Likevel fortsetter Randeberg å poengtere hva som er viktig for henne og Tekna med de strategiske målene mot 2020.

– Arbeidslivspolitikk, rettferdighet og rettigheter er viktige stikkord for meg som både har trengt hjelp, og sett skjebner hvor jeg selv har hjulpet. Jeg husker for eksempel at jeg hjalp en eldre og oversett professor på NTNU som hadde sakket akterut lønnsmessig. Han begynte å grine av glede da jeg ringte og fortalte at han fikk fem lønnstrinn. Når du kan hjelpe noen på den måten er det verdt all tiden man må legge ned i slike tillitsverv. Ingenting gjør meg så forbannet som at folk blir dårlig eller urettferdig behandlet. Tekna må finne den moderne fagforeningsrollen som gjør at folk gidder å melde seg inn. Det må føles som et tap å ikke være medlem. For meg er moderne og relevant fagforening og faglig forening essensen i de strategiske målene. Organisasjonsgraden går ned i Norge, og arbeidslivet er i endring. Virkeligheten har endret seg med et mindre homogent arbeidsliv enn tidligere.

LEKSJON: I en pause i dialogmøtet i Oslo gir Leif Runar Forsth en leksjon til Tekna-presidenten om hvorfor han er mot en nyordning for stemmerettsregler på R-møtet.

Epilog

På vei til dialogmøte i Stavanger sender Presidenten følgende e-post:

”Er nå på vei til Stavanger for å møte medlemmer der i ettermiddag (nytt møterundemøte). Dere skulle egentlig ha vært i Bergen eller Stavanger for å kjenne på fortvilelsen. Det er en helt annen stemning enn i Oslo og Trondheim. Dette er faktisk en ildprøve for Tekna, det er nå vi må være der for medlemmene og være relevante. Det er nå Tekna må levere!”

Etter Stavanger-møtet sender hun denne oppdateringen:

”Stavanger var ….. spesielt. De er veldig berørt av nedbemanninger. Styret i lokalavdelingen har tatt tak og hadde nærmest på dugnad startet en rekke tiltak for de som mister jobben. Lederen i Stavanger avdeling har blitt nedbemannet to ganger, og er arbeidsledig. Likevel bruker han tiden sin på å følge andre medlemmer i drøftingsmøter hos sine bedrifter. Jeg ble veldig, veldig imponert over hvordan de har bitt tennene sammen oppi all elendigheten og tatt tak i situasjonen. Det gir tro på fremtiden og på foreningen vår.”

Jeg ble veldig, veldig imponert over hvordan de har bitt tennene sammen oppi all elendigheten og tatt tak i situasjonen. Det gir tro på fremtiden og på foreningen vår.

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

dsc_6044

De beste masterprogrammene

Usikker før søknadsfristen til høyere utdanning 15. april? Tekna Magasinet har rangert studiekvalitet og karakterfordeling for mer enn 80 masterprogram i Naturvitenskapelige og tekniske fag.

liten

Helse er Norges nye vekstnæring

Nye tall fra Menon Economics viser sterk vekst i den norske helseindustrien. Tekna-president og helsegründer Lise Lyngsnes Randeberg håper en ny leddgiktskanner skal bidra til videre vekst.

tara_skip

Omstillingsevne ga drømmejobb

Tara Jahangiry (25) fulgte familiens omstillingsevne da bunnen falt ut av arbeidsmarkedet. Hun begynte å tenke nytt og omskolerte seg fra skipsdesign til prestasjonsanalyse.