Pikedrøm på krabbestadiet

Tekst: Øystein Krogsrud | Foto: Thomas Haugersveen

Den internasjonalt anerkjente kreftforskeren Anne-Lise Børresen-Dale (71) er av Hans Majestet Kongen utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs orden. Ordenen tildeles for hennes fremragende innsats innen medisinsk forskning.

Anne-Lise Børresen-Dale har jobbet med genteknologi i medisin hele sitt yrkesaktive liv, men da Tekna Magasinet intervjuet henne i 2014 mente hun likevel at forskningen på dette området er på krabbestadiet.

Anne-Lise Børresen-Dale er professor emerita ved ved Oslo Universitetssykehus. Hun har vært Tekna-medlem helt siden hun begynte å studere ved NTH (Nå NTNU) i 1965. Tekna Magasinet hadde gleden av å intervjue henne i 2014 om fremtidens teknologi. Da var hun også forskningssjef og direktør for K.G. Jebsen Center for Breast Cancer Research, Oslo. Her kan du lese intervjuet:

– Hvorfor har du valgt å jobbe med genteknologi i medisin?

– Å bli forsker var pikedrømmen min. Jeg har alltid vært nysgjerrig på kompliserte ting. Jo mer komplisert noe er, desto mer spennende er det. Kompleksiteten i genteknologien kan illustreres ved at vi er i et kaos av data hvor vi ikke skjønner
systemet. Det kan sammenlignes med at vi for noen hundre år siden ikke skjønte solsystemet. Systembiologien må utvikle matematiske modeller med inspirasjon fra fysikk og astronomi for å forstå mer av sammenhengene mellom prosessene i en celle og hvordan genene styrer disse og hva som er gått galt når en svulst utvikler seg, og hvordan vi kan utnytte dette i behandlingen.


– Hva er den største begrensningen for genteknologi i medisin?

Den største begrensningen nå er få tillatelse fra myndigheter og pasienter og å få finansiering nok til å kartlegge tusenvis av svulster på alle molekylære nivåer. Dernest å få muligheter til å lagre de store datamengdene som genereres og knytte dette opp til utfallet av behandlingen hos den enkelte pasient.


– Hva er de fremste styrkene for genteknologi i medisin?

– Genteknologi i medisin tilrettelegger for det vi kaller persontilpasset medisin. Vi jobber nå med å finne riktig behandling til riktig pasient, altså å skreddersy behandlingen ut fra de molekylære portrettene den enkelte svulst har, kombinert med pasientens eget arvestoff og miljøpåvirkninger.

– Når forventer du at genteknologi i medisin får sitt gjennombrudd?
– Genteknologi i medisin har allerede fått sitt gjennombrudd, men det vil helt klart komme flere store fremskritt de neste tiårene. Vi kommer vel aldri til å leve evig, og det er heller ikke målet, Men håpet er at det blir færre som dør av kreft, og at flere som har fått en kreftdiagnose dør med kreft og ikke av den.

«Å bli forsker var pikedrømmen min. Jeg har alltid vært nysgjerrig på kompliserte ting.»

– På hvilken måte vil genteknologi i medisin forandre verden?

– Det humane genomprosjektet med kartlegging av menneskets 22.000 gener, som ble utført i perioden 1993-2003, representerte starten på en ny æra innen medisin. Siden da har det vært en eksplosjon i teknologien og det man da brukte ti år på, kan nå utføres på noen få uker. Genteknologien har således allerede gitt oss muligheten til å stille tidligere og riktigere diagnoser for mange sykdommer, og vi har fått mye større forståelse av sykdomsmekanismene. Likevel er vi fortsatt bare på krabbestadiet i forståelsen av hvordan våre gener virker, hvis vi bruker et menneskeliv som analogi.

– På hvilken måte bidrar du til denne forandringen?

– Jeg har jobbet med forskning på gener i hele mitt yrkesliv, og siden 1987 spesifikt med brystkreft og gener. Jeg og mine medarbeidere jobber nå med å kartlegge genene i svulstvevet til nær 5000 norske kvinner med brystkreft. Dette er et møysommelig katalogiseringsarbeid som både vi og andre kreftforskere verden over jobber med. Nå er målet å forstå mer av sammenhengene mellom genene og alle de prosessene som foregår i en celle og en menneskekropp, både i normaltilstand og i sykdomstilstand.

– Hva er det unike ved den teknologien du jobber med?

– Det unike ved genteknologi i medisin i dag er at vi kan «finne nåla i høystakken og vi kan se om det er en knappenål eller en stoppenål». Tidligere når vi skulle finne ut hva som var gått galt i en kreftcelle, måtte vi isolere og studere ett og ett gen hver for seg, et meget møysommelig arbeid. Men i dag studerer vi hele arvemassen samtidig og kan finne alle genfeilene i en svulst, og så kan vi rette behandlingen mot det som er gått galt.

Profil

Navn: Anne-Lise Børresen-Dale
Alder: 71 (født 1946)
Tittel: Professor, forskningssjef og direktør
Arbeidssted: Avdeling for genetikk ved Institutt for kreftforskning, Oslo Universitetssykehus og K.G. Jebsen Center for Breast Cancer Research, Oslo
Utdanning: Sivilingeniør fra NTH og Dr. Philos. fra UiO
Tekna: Medlem siden 1965
Teknologisk motto: Bare fantasien setter grenser
Ny teknologi: Avanserte mikromatriser som gjør det mulig å analysere både strukturen og aktiviteten til tusenvis av gener samtidig

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet