Anlegg øker mest i Norge

Anleggsvirksomhet er den næringen som har skapt flest nye arbeidsplasser i Norge de siste årene. Aller størst vekst er det i kategoriene ”bygging av bruer og tunneler” og ”bygging av anlegg for elektrisitet og kommunikasjon”.

Mens antall arbeidsplasser økte kraftig i anlegg i fjor, var det et fall i arbeidsplasser i byggsektoren. SSBs ferske produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet viser en motsatt utvikling hittil i år. Byggenæringens Landsforenings (BNL) prognoser tilsier imidlertid at veksten i anlegg skal fortsette i flere år fremover.

– På bygg er det et skifte fra næringsbygg til boliger og dermed er aktiviteten totalt sett opprettholdt. Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som gjerne står for 70-80 prosent av anleggsarbeidene. Her har det vært økte investeringer særlig de siste to årene, og ifølge våre prognoser blir det en ytterligere volumvekst i kroner på 10,8 prosent, 6,2 og 9,0 prosent i henholdsvis 2016, 2017 og 2018. Tidspunkt for igangsetting av store prosjekter påvirker anleggsektoren, og den svinger derfor mer enn byggsektoren, sier næringspolitisk rådgiver Jomar Talsnes Heggdal i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Blant over 600 såkalte 4-siffer næringskoder var “bygging av bruer og tunneler” og ”bygging av anlegg for elektrisitet og kommunikasjon” de to sektorene med størst vekst i sysselsetting i fjor med henholdsvis 65,7 og 65,2 prosent. Den store veksten i bygging av bruer og tunneler har i hovedsak gått til utenlandske selskaper. I fjor var 18 utenlandske selskaper inne blant de 20 største i Norge i denne kategorien.

– Det kan være vanskelig å definere hva som er en utenlandsk bedrift. Nesten alle børsnoterte selskaper i Norge har utenlandske eiere, uten at det nødvendigvis gjør de «veldig» utenlandske. Det vi imidlertid ser er at delvis på grunn av høy aktivitet i Norge og lavere i resten av Europa, og på grunn av noen teknologiske valg, er så langt de de største Follobanekontraktene tildelt utenlandske selskaper, sier Talsnes Heggdal i BNL.

Jomar Talsnes Heggdal, rådgiver i Byggenæringens Landsforening (BNL).

– Ved en investering på en milliard kroner gir det 860 norske årsverk hvis entreprenøren er norsk, mot 320 hvis den er utenlandsk. Vi er ikke imot internasjonal konkurranse, men vi mener at denne forskjellen tilsier at kontraktene bør tilrettelegges slik at flere norske selskaper kan delta i konkurransen.

EBA (Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg) har fått Samfunnsøkonomisk analyse til å beregne den direkte samfunnspåvirkningen av om en investering går til en norsk sammenlignet med en utenlandsk entreprenør.

– Ved en investering på en milliard kroner gir det 860 norske årsverk hvis entreprenøren er norsk, mot 320 hvis den er utenlandsk. Vi er ikke imot internasjonal konkurranse, men vi mener at denne forskjellen tilsier at kontraktene bør tilrettelegges slik at flere norske selskaper kan delta i konkurransen. Få og veldig store kontrakter gjør at færre norske selskaper kan legge inn anbud. Vi ser ikke det samme innenfor byggsektoren, men hvis kontraktene blir større, er ikke det en usannsynlig utvikling, sier Talsnes Heggdal.

Selv om anlegg har størst vekst, er det fortsatt bygg som sysselsetter flest i bygge- og anleggsnæringen. Ved utgangen av fjoråret var det 207.000 sysselsatte i bygg- og anleggsnæringen, hvorav 67.000 sysselsatte innen oppføring av bygninger, mot 24.000 innen anleggsarbeid. Flest var det i blandingskategorien spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet med 116.000 sysselsatte, hvorav elektrisk installasjonsarbeid var størst med 31.000 sysselsatte, alt ifølge SSB.

I 2014 hadde bygg og anlegg 21.200 med høyere utdanning – herav 16.900 med bachelor og 4.300 med master, ifølge SSB.

Det er en tendens at flere med ingeniørbakgrunn søker seg til bygg- og anleggsnæringen.

– Entreprenørene har økt på listen over attraktive arbeidsgivere for ingeniører. Vi tror det henger sammen med at det skal bygges mye i Norge de neste årene, og at byggenæringen ikke er utsatt for de samme svingningene som oljesektoren. Dessuten er byggenæringen en evighetsnæring, sier Talsnes Heggdal i BNL.