tekna_magasinet_hvit

 Tema: De nye Tekna-jobbene:

Stadig flere utenlandske selskaper vinner gigantstore anleggskontrakter i Norge.

De gode nyhetene er at de er avhengig av å ansette nordmenn. Vi gir deg tipsene som kan gi jobb!

Publisert: 17.11.2016 | Tekst: Anne Grete Nordal og Øystein Krogsrud. Foto og video: Mikkel Moe, og foto fra AGJV.

Bygging av bruer og tunneler var Norges raskest voksende næring i fjor med 18 utenlandske selskaper på topp 20 i Norge. Tekna-medlemmene Espen André Rudberg og Jostein Kjørstad bygger Follo-tunnelen med spansk-italienske Acciona Ghella Joint Venture. Her gir de deg oppskriften på hvordan man jobber for de nye utenlandske anleggsselskapene.

Vi er på et av anleggsområdene til Norges største samferdselsprosjekt for tiden, nemlig Follobanen som skal kunne gi en reisetid fra Ski til Oslo på 11 minutter, en halvering i forhold til dagens reisetid. I 2021 skal det suse tog gjennom to parallelle fullprofilborede tunneler i opptil 250 km/h.

Her treffer vi Tekna-medlemmene Espen André Rudberg (38) som er ansvarlig for laboratoriet på betongelementfabrikken og Jostein Kjørstad (38) som er miljøansvarlig for det ytre miljøet, på hele anlegget. Begge jobber for det spansk-italienske joint ventureselskapet Acciona Ghella (AGJV) som skal levere 20 kilometer ferdige tunnelløp til en kontraktssum av ikke mindre enn 8,7 milliarder kroner til byggherren Jernbaneverket. Acciona Infraestructuras and Ghella ANS var fjerde største norskregistrerte bru- og tunnelselskap i fjor med en omsetning på 528 millioner kroner.

På Åsland syd for Klemetsrud fører to tverrslagtunneler inn i fjellet. Der inne i en stor fjellhall er foreløpig to av fire 145 meter lange og 2400 tonn tunge tunnelboremaskiner (TBM-er) montert for å bore seg sydover mot Ski og nordover mot Oslo i to parallelle løp. De er som rene fabrikker i seg selv. De gnager seg gjennom fjellet, løsmassene føres ut på transportbånd, betongelementer som er støpt på stedet, lastes inn i bakkant, føres frem til tunnelstuffen, og monteres nærmest som et byggesett slik at de utgjør et ferdig sirkulært tunnelløp med en såle klar for skinnelegging. Det skrider frem i en hastighet av mellom 15 og 20 meter i døgnet med kontinuerlig drift 24 timer i døgnet i to skift, seks dager i uken.

Tekna-medlemmene Espen André Rudberg og Jostein Kjørstad jobber for det spansk-italienske AGJV der det er en tredjedel nordmenn, spanjoler og italienere blant funksjonærene.

I de smekre tunnelløpene skal togene kunne suse avgårde i 250 km/h. Illustrasjon: Jernbaneverket.

24 nasjonaliteter

Tar vi en titt på menneskene rundt oss på anleggsområdet, kunne vi tro vi var et helt annet sted i verden. Det klinger i spansk, italiensk, russisk, polsk, ungarsk, norsk og engelsk.

I brakkebyen på stedet bor det mellom 400 og 450 arbeidere fra omlag 30 nasjonaliteter. De jobber to uker på og to uker av. På det meste har det vært om lag 800 arbeidere her. 560 av dem er ansatt i AGJV.
– Det internasjonale arbeidsmiljøet er ikke noe problem, forsikrer Rudberg og Kjørstad. Å jobbe i andre arbeidskulturer enn den norske, er givende og utviklende. Blant annet tvinges du til å jobbe med deg selv med kommunikasjon, tillit og bevisstgjøring av hvorfor ting gjøres som de gjør.

De er to av 140 funksjonærer i AGJV der en tredjedel hver er norske, spanske og italienske. At det er en slik fordeling, er ganske naturlig sier kommunikasjonsansvarlig i AGJV, Line Fredriksen. Hun opplyser at Acciona og Ghella ofte har med seg såkalte expats i definerte roller. Siden det er et spansk og et italiensk selskap som sammen har dannet et Joint Venture-selskap, ønsker de å tilføre staben spanske og italienske medarbeidere som viderefører deres selskapskultur og kompetanse.

Å jobbe i andre arbeidskulturer enn den norske, er givende og utviklende. Blant annet tvinges du til å jobbe med deg selv med kommunikasjon, tillit og bevisstgjøring av hvorfor ting gjøres som de gjør.

– Det var også naturlig å rekruttere norske medarbeidere, som kjenner norske lover og regler og har et bredt opparbeidet nettverk og kunnskap om hvordan man jobber i Norge, sier hun.
De norske funksjonærene ble rekruttert gjennom bemanningsselskaper, nettverk, finn.no og Linkedin.
Da AGJV utlyste flere stillinger i fjor, syntes Espen André Rudberg det så veldig fristende ut. Han er sivilingeniør i kjemi fra NTNU, og kom fra jobb i leverandørselskapet Mapei. Etter intervju fikk han stillingen som leder for laboratoriet på betongfabrikken. I tett samarbeid med Jernbaneverket er han ansvarlig for at kvaliteten på de cirka tusen kubikkmeterne med betong som produseres hver dag, holder riktig kvalitet. I teamet han leder er det seks laboratorieteknikere fra Russland, Polen, Etiopia, og Irak.

– Totalt skal det støpes 140 000 betongelementer i fabrikken her på Åsland. Noe av massene fra tunnelen skal brukes som tilslag i betongen. Store herdekammere brukes for å akselerere herdeprosessen. Det går seks timer fra elementene er støpt til de kan løftes, og 28 døgn før de kan brukes i tunnelen.

Saken fortsetter under.

Anlegg øker mest i Norge

Anleggsvirksomhet er den næringen som har skapt flest nye arbeidsplasser i Norge de siste årene. Aller størst vekst er det i kategoriene ”bygging av bruer og tunneler” og ”bygging av anlegg for elektrisitet og kommunikasjon”.

Mens antall arbeidsplasser økte kraftig i anlegg i fjor, var det et fall i arbeidsplasser i byggsektoren. SSBs ferske produksjonsindeks for bygge- og anleggsvirksomhet viser en motsatt utvikling hittil i år. Byggenæringens Landsforenings (BNL) prognoser tilsier imidlertid at veksten i anlegg skal fortsette i flere år fremover.

TBM-ene etterlater seg en glatt, fin tunnel klar til å legge skinner og montere tekniske installasjoner. Foto: Cato A. Mørk, AGJV.

– Språket har aldri vært noe problem for oss i laben– misforståelser oppstår sjelden. Det går i minste multiplum engelsk. Fremmedartede navn kan være litt utfordrende i starten. Du klør deg i hodet og lurer på om det var Ignazio eller Jacobo eller et av der mer uvanlige navnene, sier Rudberg.

– De norske navnene er minst like vanskelige for utlendingene. Jeg er blitt kalt både Bengt og Reidar, ler Jostein Kjørstad. Kanskje ikke så rart. Vi er jo alle kledd i gult, og jeg er omtrent like høy og blond som de andre norske.
Kjørstad synes det er viktig å få frem at hovedutfordringene hadde vært de samme om det hadde vært rent norske selskaper her. Det henger ikke sammen med ulikt språk eller kultur, men går mer på at anlegget er så stort med mange folk, ulike avdelinger og ulike prosesser.

Selv ble han kontaktet av et bemanningsbyrå da han var hjemme i pappaperm fra jobben i Norconsult. Der var han fagansvarlig for miljø på blant annet Ryfast-prosjektet. Kjørstad er utdannet sivilingeniør innen miljøfag fra University New South Wales i Australia, og har bred internasjonal erfaring fra anlegg både i Australia, Pakistan og Forente Arabiske Emirater.

– Vi surrer litt med navn, og blir litt utålmodige når ting vi mener er enkelt å fikse, må diskuteres og besluttes i flere ledd, men det er lærerikt å se ting på nye måter, sier Jostein Kjørstad.

– De fleste ansatte i AGJV er ansatt på tidsavgrensede kontrakter som kun gjelder for dette prosjektet. Det betyr at når dette prosjektet er ferdig i 2021, blir AGJV oppløst, og vi har ikke lenger jobb på Follobaneprosjektet. Dette kan skje tidligere for enkelte. Så lenge en er klar over det, og er forberedt på situasjonen, er arbeidet likevel så interessant og den erfaringen vi gjør oss så verdifull at jeg syns usikkerheten er verdt det, sier Jostein Kjørstad.

På Åsland er han leder for det ytre miljø med en avdeling på fire personer og har overordnet ansvar for det avanserte vannrenseanlegget, miljøkvalitet på masser, slam og andre biprodukt, problemstillinger vedrørende støy, vibrasjoner og ulemper for naboer.
Om lønna sier Rudberg og Kjørstad at slik arbeidsmarkedet er nå, var ingen av dem nødt til å ta jobben – Men vi ville være på et så interessant prosjekt, og da synes vi lønna var så konkurransedyktig som den trenger å være.

De er skjønt enige om at det er et imponerende selskap de jobber i, og skryter både av prosjektdirektør Fernando Vara og produksjonsdirektør Matteo Orto. – Noe av det jeg liker best med AGJV er at vi får veldig mye informasjon. Fernando Vara er veldig omgjengelig og positiv, og ledelsen er veldig flinke til å markere milepeler, sier Rudberg.

Saken fortsetter under.

Råd til Tekna-medlemmer som ønsker seg jobb i utenlandske entreprenørselskaper:
1. Registrer deg hos bemanningsselskaper
2. Oppdater CV-en din på Linkedin
3. Bruk nettverket ditt
4. Sjekk stillingsutlysninger på eks Finn.no
5. Ta direkte kontakt med det aktuelle prosjektet
6. Vis at du innehar relevant kunnskap for dette prosjektet, særlig når det gjelder norske lover, standarder, planprosesser, osv.

I jobben:
1. Vær åpen i forhold til ulike måter å kommunisere på
2. Vær tålmodig – noen avgjørelser kan ta lengre tid enn du er vant til at de må gjøre
3. Aksepter at møter kan fungere annerledes enn de typisk norske
4. Kast «alle fordommer» om utlendinger og hvordan de jobber over bord
5. Selv om du er ekspert, er det ikke alltid den norske måten å tenke på som er best
6. Gjør en innsats for å lære språket

Massene fra tunnelen går på samlebånd fra tunnelboremaskinen (under den blå overbygningen). Noe går direkte til betongproduksjon, men det meste til deponi. Nederst til venstre ses litt av det avanserte renseanlegget. Foto: Cato A. Mørk, AGJV.

Nøye planlagt med unik teknologi

– På dette anlegget gjør vi noe som ingen har gjort før i Norge. De utenlandske selskapene tilfører oss en annen teknologi enn det som har vært vanlig å bruke i Norge. Her i landet har det vært mer vanlig å bore, sprenge og tette fjellet, mens det i mellom-Europa har vært mer vanlig med fullprofilborede tunneler med støpt betongskall, sier Kjørstad.

– Nettopp teknologien med fullprofilboring er grunnen til at selskapet fikk jobben. Det er et banebrytende prosjekt. Jernbaneverket brukte lang tid før de bestemte seg for metode fra planleggingen startet i 2007. Noe av det helt spesielle er at TBM-ene går ut fra samme fjellhall. Da unngår man flere tverrslag i tett befolkede områder. Det ble gjort en god del forskning og utvikling på forhånd. TBM-ene er designet og bygget spesielt for norsk fjell. Alt er nøye planlagt fra AGJVs side. Vi brukte ett år bare på rigging, på å gjøre oss klare til å være mest mulig effektive når det hele ble satt i gang, sier Rudberg.

– Størrelsen på anlegget imponerer. Det er stort inne i fjellet, stor betongelementfabrikk, stort og avansert renseanlegg og andre små relativt avanserte fabrikker. I Norge har store jobber tradisjonelt vært delt opp i mange mindre entrepriser. Mange av de nye, norske anleggsprosjektene er omfattende nok til å være interessante for store utenlandske aktører, tror Kjørstad.

I Norge har store jobber tradisjonelt vært delt opp i mange mindre entrepriser. Mange av de nye, norske anleggsprosjektene er omfattende nok til å være interessante for store utenlandske aktører

Tettere skott – lengre prosess

– Vi opplever litt kulturforskjeller i hvordan man organiserer avdelinger, sier Kjørstad. I Norge er det vanlig med flat struktur og mye frihet under ansvar i mange ledd. I spanske og italienske organisasjoner er det tettere skott mellom hver avdeling. Fordelen med det er at du får veldig spesialiserte avdelinger, noe som kanskje er forutsetningen for å kunne drive så spesialisert som vi gjør. Ulempen er at det er litt lettere for at ting kan falle mellom to stoler. Prosessen for å få gjort ting kan være lenger her enn i et norsk selskap. Det er noe alle vi nordmenn som jobber her merker. Gjelder det noe vi synes er en enkel ting å fikse – bare ringe den eller den og få det gjort, uten å involvere så veldig mange, så går ikke det. Det må gjennom en mye lenger prosess her. Noen ganger sitter beslutningene litt lenger inne. Men det venner man seg til. Spanske og italienske sjefer er ganske tilpasningsdyktige. Vi skjønner at noen ting tar lenger tid, og de skjønner at vi ikke nødvendigvis trenger fem signaturer for å få gjort noe enkelt.
– Jeg har jobbet i utlandet før, og jeg vet at når det er utenlandske eksperter som jobber på et prosjekt har vi en tendens til peke på at det er de som roter det til når alt går galt. Kommer en spanjol for sent til et møte, har vi lett for å tenke «typisk spansk», men det hender jo like ofte at andre kommer for sent, sier Kjørstad.

– Måten en tenker på er nok litt forskjellig. I oppstarten i fjor var alle på seminar om ulike lands arbeidskultur. Det var nyttig, sier Rudberg. Han har i tillegg gått på spansk-kurs. – Jeg kan litt og bruker en app. Det rare med det er at jeg plukker opp og forstår stadig litt mer, men klarer ikke å uttrykke meg på spansk. De snakker så utrolig fort. Noen spanske og italienske funksjonærer har også gått på norsk-kurs.

TBM-ene er rene fabrikker i seg selv der de kutter fjell, transporterer masse og monterer betongelementer. Foto: Nicolas Tourrenc.

Annen møtekultur

Ifølge Jostein Kjørstad er møtekulturen og måten man diskutere problemer på ulik. – Vi nordmenn blir nok sett på som ganske direkte i møter. Typisk kommer vi med en utfordring – hvordan skal vi løse det – vi gjør slik og slik. Men det er ikke alltid selvsagt. Her er det litt mer territorielt. Dette er mitt territorium. Det er ditt territorium. Så derfor er ikke dette mitt problem. Noen ganger må vi derfor gå noen flere runder for å avklare ting. Første gangen tenkte jeg «Oj – jeg trodde vi var enige», men så lærer man hvordan dette foregår.
– Å jobbe i litt andre arbeidskulturer gjør at du tvinges til ikke å ta ting for gitt. Ved å forklare andre hvorfor man gjør ting på spesielle måter blir man selv bevisst på hvorfor det er slik. Det kan gå begge veier.
– Lenger sør i Europa er kanskje ikke tilliten mellom befolkningen og myndighetene like høy som i Norge. Når jeg har forklart utenlandske kolleger om hvordan systemet med støytillatelser, utslippstillatelser og rapportering, fungerer i Norge, og at det er helt greit at myndighetene kommer på anlegget for å kontrollere – at de ikke er ute etter «å ta oss», er det tydelig at de ikke er vant til den tilliten.

Fakta om Follobanen:

• Byggherre er Jernbaneverket
• Norges største landbaserte prosjekt i nyere tid
• 22 km nytt dobbeltspor mellom Oslo S og kollektivknutepunktet Ski
• Landets lengste jernbanetunnel (20 km)
• Første norske jernbanetunnel med to atskilte tunnelløp
• Skal bygges med fire tunnelboremaskiner
• En del av tunnelarbeidet skal utføres ved metoden drill & blast og metoden drill & split
• Omfatter bygging av nye Ski stasjon, komplisert arbeid på Oslo S, omlegging av spor til Østfoldbanen inn mot Oslo S og mellom tunnelen og nye Ski stasjon
• Omfatter bygging av totalt 64 km nye jernbanespor
• Gir mulighet for halvert reisetid mellom Oslo og Ski
• Designes for hastighet opp mot 250 km/t
• Viktig forberedende arbeid startet i 2013
• Fem totalkontrakter (EPC)
• Hovedarbeidet startet i 2015
• Follobanen skal være ferdig i desember 2021
• Blir innerste del av InterCity-utbyggingen sørøstover fra Oslo
• Total kostnad: 25 milliarder kroner
• Første utbyggingsprosjekt i Jernbaneverket med møter og dokumentasjon på engelsk

Fakta om AGJVs kontrakt:

• Spansk-italienske Acciona Ghella Joint Venture har den største enkeltkontrakten, verdi 8,7 milliarder kroner.
• Omfatter to 20 km separate tunneler med enkeltspor. 18,5 km av tunnelen bygges ved å bruke fire tunnelboremaskiner.
• Acciona Ghella har hittil avtale med ca. 200 underentreprenører og leverandører. 75 % av disse er norske.


Andre utenlandske selskaper med hovedkontrakter (EPC):

• Società Italiana per Condotte d’Acqua
• Obrascón Huarte Lain S.A.

Inne i fjellet gnager nå to tunnelboremaskiner (TBM) seg fram med 15-20 meter i døgnet. Etter nyttår skal enda to TBM-er i gang.

Espresso et must

– Alle norske lover og regler følges. Jernbaneverket har også en fast representant for fagforeningene her ute, opplyser kommunikasjonsansvarlig i AGJV, Line Fredriksen. Hun trekker fram hvor viktig måltider er for utlendingene.

– De er vant til senere lunsj og det er mer høytid for dem. De ler godt av de norske matpakkene. Her er det flott kantine med varme retter – italiensk, spansk og norsk alternativ. Og det er ikke noe sur brakke-filterkaffe her, men veldig ordentlige kaffemaskiner til å være et anlegg. Espresso må det være!

– Arbeidsdagen strekker seg likevel gjerne lenger utover ettermiddagen enn nordmenn er vant til. Vi har for eksempel produksjonsmøte fra 16-18 en dag i uken, sier Rudberg.

– Men det er viktig å understreke at AGJV har etablert et timeregistreringssystem hvor antall arbeidede timer rapporteres og at norske rutiner og regler for arbeidstid følges, skyter Fredriksen inn.

Da tunnelarbeidene tok til for et drøyt år siden var det katolske prester tilstede og ga sin velsignelse. Under en seremoni ble skytshelgenen Santa Barbara som vokter over tunnelarbeiderne plassert i en nisje i tunnelen. – Det var andektig uten at det ble rart, sier Rudberg og Kjørstad. Ganske mange i verden har henne som beskytter. Det er bare vi hedenske nordmenn (unntatt artilleriet i forsvaret) som ikke har det. Da var det fest etterpå, og det blir det den 4. desember i år også. Den er det mange som gleder seg til.

– Jeg foreslo i «min dumhet» å flytte feiringen til fredag, da den i år faller på en søndag, men det ble som å flytte på julaften, forteller kommunikasjonsansvarlig i AGJV Line Fredriksen. Den dagen er hellig.

De 20 største bru- og tunnelbyggerne
i Norge i 2015

Navn Eierskap, land Etableringsår Driftsinntekt 2015
AF GRUPPEN NORGE AS Norsk 1985 6 433 183
IMPLENIA CONSTRUCTION GMBH Sveitsisk 2008 3 288 200
K A AURSTAD AS Norsk 1985 537 218
ACCIONA INFRAESTRUCTURAS AND GHELLA ANS Spansk, italiensk 2015 527 619
JV IMPLENIA STANGELAND E39 EIGANESTUNNELEN ANS Sveitsisk, norsk 2014 497 122
ISTAK HF (ICELAND CONSTRUCTION LTD) Islandsk 2003 408 047
ACCIONA INFRAESTRUCTURAS S.A. NUF Spansk 2015 316 572
JOINT VENTURE FARRIS BRU ANS Sveitsisk, østerriksk 2013 231 781
JV SKANSKA-STRABAG ULRIKEN ANS Norsk, østerriksk 2014 219 217
CJV BILFINGER-M3 VÅGSTRANDSTUNNELEN DA Sveitsisk, norsk 2012 200 483
MARTI IAV SOLBAKK DA Sveitsisk, islandsk, slovensk 2013 193 423
OBRAS SUBTERRANEAS Spansk 2014 189 161
MARTI NORDNES DA Sveitsisk 2014 174 707
JOINT VENTURE TRESFJORDBRIDGE ANS Østerriksk, sveitsisk 2012 138 536
JOINT VENTURE SRBG-VNG ANS Kinesisk, serbisk 2014 104 179
JV VEIDEKKE HOCHTIEF ANS Norsk, tysk 2012 102 870
JOINT VENTURE HARPE BRU ANS Østerriksk, sveitsisk 2013 95 302
NORBRIDGE AS Sveitsisk, norsk 2010 55 415
PORR NORGE INFRASTRUCTURE Østerriksk 2012 54 837
MARTI IAV DA Sveitsisk, islandsk 2011 48 086

Driftsinntekt i 1000 kr. Kilde: Proff Forvalt, SSB næringskode 42.130 Bygging av bruer og tunneler

Prosjekt: Farrisbrua

– Utlendinger søker nordmenn

Kontraktsleder Randi Hermann i Implenia Norge sier at utenlandske anleggselskaper er på jakt etter norske sivilingeniører. Hun anbefaler interesserte å ta direkte kontakt med den stedlige norske ledelsen.

Da sivilingeniør og Tekna-medlem Randi Hermann (43) ble ansatt i den nystiftede norgeavdelingen til Bilfinger Construction GmbH i 2012, var hovedoppgavene å bistå morselskapet med lokal kompetanse for det norske anleggsmarkedet, spesielt på anbud, kontrakt, lover og regler. I 2015 ble Bilfinger Construction GmbH oppkjøpt av det sveitsiske Implenia AG. Randi Hermann jobber nå som konstraktsleder sentralt i Implenia Norge. Det er et datterselskap av sveitsiske Implenia AG og drives som et norsk entreprenørselskap. Som kontraktsleder er Hermann tilknyttet prosjektet Farris bru. Hun har fulgt prosjektet fra anbud, oppstart og gjennomføring.
Hermann, som har jobbet både i Statens vegvesen og Mesta Entreprenør tidligere, mener man ikke skal undervurdere kulturforskjeller og språklige utfordringer.

1. Hvordan gikk du fram for å få jobben, og hvilke råd har du til andre sivilingeniører / teknologer for å få jobb i utenlandske selskaper i Norge?

– Jeg ble kontaktet direkte av ledelse i Bilfinger via mitt nettverk. Jeg opplever at det er stor etterspørsel etter norske sivilingeniører i jobb i utenlandske entreprenørfirmaer, og at de utenlandske er veldig interessert i å rekruttere norske sivilingeniører for å skaffe seg lokal kompetanse. Hvis du er interessert, så ta kontakt med den stedlige norske ledelsen til aktuelle selskaper og forhør deg der!

2. Hvordan opplever du å jobbe i et utenlandsk selskap?

– I dag jobber jeg i et norsk datterselskap med et sveitsisk morsselskap, og hverdagen i Implenia Norge er ikke vesentlig forskjellig fra et entreprenørselskap med norske eiere.
– Som en del av joint venture på Farris bru, der prosjektet utføres av tidligere tyske Bilfinger Construction GmbH og Porr (tidligere Bilfinger Infrastructure SE) er arbeidshverdagen på mange måter annerledes. Min erfaring, fra oppstarten av Bilfinger Construction Norge og Farris bru-prosjektet, er at en ikke skal undervurdere de kulturforskjellene som finnes, men også ta inn over seg at en må arbeide med at de er der. Det gjelder både internt i et internasjonalt prosjekt og ikke minst mot kunden. Beslutningsprosessene, fullmaktene og detaljeringsgraden er vesentlig forskjellig i et utenlandsk selskap enn i et norsk. Språkforskjeller medfører misforståelser i alle ledd og forsterkes spesielt for kontrakter der det er norsk kontraktspråk. Ettersom hierarkiet er sterkt, og den enkelte i organisasjonen har mindre fullmakter enn i et norsk entreprenørselskap, skaper også dette utfordringer i samarbeidet med kunde, underentreprenører og eventuelle norske ansatte på et utenlandsk joint venture som er vant med en norsk gjennomføringsmodell.

3. På hvilke områder tror du norske selskaper kan lære noe av utenlandske selskaper i den norske anleggssektoren, eventuelt av din arbeidsgiver spesielt?

– Min erfaring er at utenlandske bruker my mer tid på planlegging i anbudssammenheng og i oppstart av et prosjekt, og dessuten ofte er mye mer detaljfokusert enn norske selskap. Fokuset på optimalisering av tekniske løsninger og kompetansen på tekniske fag er svært høy. De har også stor oppmerksomhet rettet mot rekruttering av sivilingeniører under utdanning. De har programmer for utplassering/hospitering av studenter i lengre perioder på forskjellige prosjekter som en del av utdanningen. På denne måten får studenter tidlig prosjektkompetanse som en del av studiene. På samme tid får de et nettverk i bransjen internasjonalt.

4. På hvilke områder tror du at utenlandske selskaper, eventuelt din arbeidsgiver spesielt, kan lære noe av norske selskaper i den norske anleggssektoren.


– I et norsk anleggsselskap har som regel anleggsledelsen det fulle ansvaret for styring av prosjektet innen prosjektets budsjettrammer, og har store fullmakter. I tillegg har prosjektansatte mer innflytelse på beslutningsprosessen. De jobber svært selvstendig, og tar beslutninger på stedet og i rett tid, noe som er avgjørende for fremdriften og budsjettet. Dette fører også til at de ansatte føler et stort eierskap til prosjektet. I et utenlandsk selskap er ofte fullmaktene og beslutningstakerne lengre unna produksjon, og dette er ikke alltid optimalt. Her mener jeg de utenlandske har noe å lære på å korte inn beslutningsveier og gi fullmakter til de som utfører jobben.

Randi Hermann, kontraktsleder i Implenia Norge

Fakta om Farrisbrua:
• Farrisbrua er en cirka 570 meter lang skråkabelbru med hovedspenn som samvirketverrsnitt av stål og betong. Hovedspennet har lengde 120 m. Hovedspennet holdes oppe av seks skråkabler på hver side av brua festet til hvert sitt tårn. I bakspennet er skråkablene festet til en tverrbjelke som er monolittisk forbundet til både brukassene og søylene og fundamentet under. Hovedspennet holdes oppe av to tårn med høyde 75 m. Disse er monolittisk forbundet med en tverrbjelke som igjen er monolittisk forbundet med brukassene. Hovedspennet er fundamentert på peler i diameter 2 meter boret ned til fjell på dybde 80 m. Joint venture-selskapet har utført pelearbeidene i egenregi.

• Implenia i joint venture med Porr ( 65%) har kontrakten med å bygge Farris bru. Brua ligger på E18 som en del av parsellen for ny E18 mellom Bommestad og Sky i Larvik kommune. Prosjektet ble vunnet i anbudskonkurranse i 2013 da joint venture-selskapet besto av de to selskapene Bilfinger Construction og Bilfinger Infrastrucure. Det ble planlagt gjennomført med en internasjonalt sammensatt organisasjon. Kontrakten er på 718 millioner kroner.

Prosjekt: Harstadåstunnelen

Hentet til å lede spanjoler i Harstad

– Vær aktiv i ditt fagmiljø og på Linkedin, hvis du vil gjøre deg attraktiv for utenlandske entreprenører, råder Gunnar Gjæringen som ble rekruttert av et spansk selskap til norsk tunneljobb etter 38 år i Statens vegvesen.

Gunnar Gjæringen (62) hadde jobbet i Statens vegvesen i cirka 38 år, mange av dem som spesialist på tunneler, da han på forsommeren i år ble tilbudt jobb i det spanske selskapet Aldesa construcciones S.A. som prosjektleder for Harstadåstunnelen. Den 1450 meter lange tunnelen skal redusere biltrafikken gjennom Harstad sentrum. Foreløpig har han fått ett års permisjon fra stillingen som senioringeniør i Region vest. Tunnelen skal åpnes for trafikk høsten 2019. Aldesa vant kontrakten med å bygge tunnelen til 235 millioner kroner. Etter finregning på anbudene skilte det bare en million mellom Aldesa og Skanska, og tre-fire millioner til neste anbuder under det. Spesielle utfordringer i Harstadtunnelen er lav overdekning under bebyggelsen og strenge krav til rystelser. Omfanget av nødvendige sikringsarbeid er usikkert, og mengden ekstraarbeider kan være avgjørende for om det er mulig å tjene penger på prosjektet, ifølge Gjæringen.

1. Hvordan gikk du fram for å få jobben, og hvilke råd har du til andre sivilingeniører / teknologer for å få jobb i utenlandske selskaper i Norge?

Jeg fikk tilbudet fra et engelsk rekrutteringsfirma. Mitt råd til andre som ønsker jobb i utenlandske entreprenørselskaper i Norge er å være aktiv i fagmiljøet, skriv innlegg og presentasjoner, og vær på Linkedin.

2. Hvordan opplever du å jobbe i et utenlandsk selskap?

Det er både spennende og krevende. Språkforståelse og kulturforskjeller er krevende til tider. Ting man tror er forstått er ikke alltid forstått. Mange av de utenlandske tar norskopplæring. Jeg opplever at deres arbeidsmetoder er mer tungvinte og rigide enn de norske. Mye må godkjennes i hjemlandet. Organisasjonen blir litt for tung, med for liten lokal myndighet. Men de viser stor vilje til å bruke den norske tunnelmetoden!

3. På hvilke områder tror du norske selskaper kan lære noe av utenlandske selskaper i den norske anleggssektoren, eventuelt av din arbeidsgiver spesielt?

Norske selskaper har noe å lære når det gjelder pågangsmot, vilje og ønske om å gjøre en god jobb, og samtidig kunne tjene penger. Jeg ser at Aldesa viser stor vilje til å sette seg inn i lokale skikker.

4. På hvilke områder tror du at utenlandske selskaper, eventuelt din arbeidsgiver spesielt, kan lære noe av norske selskaper i den norske anleggssektoren.

En lærdom de bør ta på alvor er at en lokalt på prosjektet må ha full styring og frihet til å gjøre tiltak for å oppnå både interne krav, og krav fra byggherren. De må forsøke å forstå den norske tenkemåten. Dessuten bør de sette seg inn i det norske kostnadsnivået. I Harstad har for eksempel betongleverandøren monopol. Slike markedsmessige forhold er det ikke alltid utenlandske entreprenører har tatt i betraktning. Det er også viktig å kunne gi prosjektledelsen frihet under ansvar i alle prosesser. De har også noe å lære når de gjelder å forstå viktigheten av å ha gode relasjoner til byggherren og dens representanter. De bør ha en bedre forståelse for at tunneldriverne har den mest sentrale oppgaven i prosjektet. Dessuten bør utenlandske selskaper sette seg inn i norske lover og forskrifter, og norske lønnsforhold.

Vegvesen-veteranen Gunnar Gjæringen ble rekruttert av spanske Aldesa som prosjektleder. Foto: Klaus Eriksen, Anlegg & Transport

Tunnelkart: En 1450 meter lang tunnel skal redusere biltrafikken gjennom Harstad sentrum.

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

kelda-commissioning

Her er oljekrise-vinnerne

– Oljeselskapene har i årevis melket brønnene uten å legge særlig vekt på at teknologien bør moderniseres og effektiviseres. Først når oljeprisen er blitt lav, må de skjerpe seg, sier Kelda-gründer Glenn-Ole Kaasa. Kelda Drilling Controls forventer tredobling av resultat og dobling av omsetning i inneværende år. Tekna Magasinet har sett på Tekna-selskaper som skaper nye oljejobber mens resten av næringen sparker på harde livet.
Les mer

lys325097_thomas_mazemap_002

Vi følger jobbene

«Følg pengene» er et mantra blant mange næringslivsjournalister. Tekna Magasinets variant er «følg jobbene».
Tekna Magasinet starter med denne utgaven en ny serie hvor vi vil trekke frem bransjer og selskaper hvor det skapes mange nye Tekna-jobber. Lavere oljepris og ny teknologi har skapt både usikkerhet og muligheter. Her møter du vekstvinnere i it-næringen.
Les mer

karl

Typisk Tekna

I denne utgaven kan du lese om 80 områder hvor Teknas medlemmer skiller seg sterkt fra befolkningen for øvrig. Førstelektor Karl-Fredrik Tangen oppsummerer Teknas medlemmer på denne måten: «Tekna-folket er som en forbedret versjon av folk flest. Grønnere verdier, sunnere vaner, dyrere varer og bedre jobber, men ellers er de akkurat som deg og meg.»
Les mer