– Økende politisk interesse for etter- og videreutdanning

Publisert: 05.05.2017 | Tekst: Anne Grete Nordal

Alle partiene vil ha mer etter- og videreutdanning
– men ikke alle mener det er et politisk ansvar.

– Det er et tydelig trekk at alle partiene mener det må gjøres mer for etter- og videreutdanning.

Les hva partiene har svart: Tekna utfordrer stortingspartiene

Det sier Thor Egil Braadland, seniorrådgiver i samfunnspolitisk seksjon i Tekna. Han synes det er interessant at partiene svarer et unisont «ja» på spørsmålet om vi trenger å styrke folks muligheter til etter- og videreutdanning.

Samtidig mener han at svarene fra partiene viser store sprik i både styrke, retning og virkemidler.

Store sprik

– Ap, Høyre og SV går lengst. De snakker i praksis om en etter- og videre utdanningsreform. Høyre vil ha «nasjonal strategi for kompetanseløft i arbeidslivet i samarbeid med partene» hvor man skal «legge til rette for bedre kompetanse- og karriereutvikling for arbeidstagere gjennom hele yrkesløpet», Ap vil «sette i gang en kompetansereform for arbeidslivet», og SV vil «ha en etter- og videreutdanningsreform hvor arbeidstakerne får rettigheter til betalt permisjon for etter- og videreutdanning» sier han. – Dette betyr at det med omtrent samme partistørrelser som i dag vil finnes et flertall for et krafttak for etter- og videreutdanning på Stortinget til høsten.

Det er imidlertid ingen klar enighet mellom partiene om hvor hovedansvaret for økt etter- og videreutdanning skal ligge; er det staten, virksomhetene selv, eller universiteter og høyskoler?

Hvem har hovedansvaret?

– Svarene viser at noen partier – KrF, SV, Ap og Høyre – går lenger enn andre i å ville bruke statsbudsjettet til å støtte etter- og videreutdanning. Høyre og KrF vil ha skattekutt for de bedriftene som investerer i etter- og videreutdanning, i en såkalt «KompetanseFUNN»-ordning, angivelig etter modell av den eksisterende SkatteFUNN-ordningen, hvor bedriftene får skattereduksjon etter hvor mange penger de har investert i forskning. Ap er ikke konkrete på metode, men mener at etter- og videreutdanning er «et fellesskapsanliggende» og at de mener staten bør «bidra bedre til finansiering av etter- og videreutdanning som vil forbedre den enkeltes utsikter til jobb».

Samtidig er det ikke åpenbart at det er staten alene som skal bære de eventuelle merkostnadene.

Hvem skal betale?

– Mange partier ønsker større ansvarliggjøring av arbeidsgiver. For Ap er det «en forutsetning er at en reform for livslang læring er forankret hos partene i arbeidslivet». SV vil ha en reform hvor «partene i arbeidslivet og staten innfører rett til etterutdanning for alle arbeidstakere». Frp skriver at «det er først og fremst virksomhetens eget ansvar å sørge for opplæring som er begrunnet i virksomhetens behov for kompetanse». Venstre mener at «arbeidsgiveren må bære en del av ansvaret for gode muligheter til videreutdanning i privat sektor».

– Det er interessant at alle partiene nevner universiteters og høyskolers rolle. Mange mener de bør bli bedre og mer relevant på etter- og videreutdanning enn i dag. Samtidig vet vi at det sitter langt inne hos omtrent ethvert regjeringsparti å skulle instruere universiteter og høyskoler på tvers av det som institusjonene selv oppfatter som deres akademiske frihet. Så dette må komme gjennom ekstramidler, noe blant annet Venstre er tydelige på. Men penger er ikke nok, i praksis må institusjonene også ville dette selv, sier Braadland.

Thor Egil Braadland, seniorrådgiver i samfunnspolitisk seksjon i Tekna

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

dsc_6044

De beste masterprogrammene

Usikker før søknadsfristen til høyere utdanning 15. april? Tekna Magasinet har rangert studiekvalitet og karakterfordeling for mer enn 80 masterprogram i Naturvitenskapelige og tekniske fag.

liten

Helse er Norges nye vekstnæring

Nye tall fra Menon Economics viser sterk vekst i den norske helseindustrien. Tekna-president og helsegründer Lise Lyngsnes Randeberg håper en ny leddgiktskanner skal bidra til videre vekst.

tara_skip

Omstillingsevne ga drømmejobb

Tara Jahangiry (25) fulgte familiens omstillingsevne da bunnen falt ut av arbeidsmarkedet. Hun begynte å tenke nytt og omskolerte seg fra skipsdesign til prestasjonsanalyse.