Studentrangering av
masterprogram med karakterfordeling

SJEKK DIN FAGGRUPPE:

Studentvinneren naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag

Publisert: 30.03.2017 | Tekst: Anne Grete Nordal |  Grafikk: ClayLab

Her er vinneren av studentenes
kåring av beste masterprogram for Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag:
Helse, miljø og sikkerhet, 2-årig masterprogram, NTNU.

Fra venstre: Eirik Albrechtsen, Tina Marie Skaar, Una Marie Goksøyr og Preben Nordbø.

Fungerende studieprogramsleder, førsteamanuensis Eirik Albrechtsen og studentrepresentant Tina Marie Skaar. Derfor er vi best:

1. Hva tror dere har bidratt mest til studentenes positive rangering?
– Det er mye som bidrar til at studentene trives ved denne utdanningen. Mest av alt henger dette sammen med at studentene føler en faglig og sosial tilhørighet. Det er et sterkt fagmiljø, med gode forelesere og til tider høye arbeidskrav. Studieprogrammet legger vekt på at studiet skal være nært tilknyttet arbeidslivet, og derfor er teori og praksis tett knyttet sammen. Miljøet er unikt inkluderende. Samtlige i fagstaben sitter med åpen dør, og er alltid velkomne for besøk av studentene. Det er små kull satt sammen av studenter med ulik bakgrunn, og en svært aktiv linjeforening, noe som bidrar til kunnskapsutveksling og et sosialt miljø der en kan knytte tette bånd. Studiet er bygd opp av en kombinasjon av teknologiske fag, ledelsesfag og HMS-fag som gir studentene en robust basis for ulike oppgaver i arbeidslivet.

2. Har dere opplevd at studentenes tidligere rangering og tilfredshet har påvirket søkertallene, eller er det andre trender i samfunnet som betyr mer for søkertallene?
– Tidligere studenters tilfredshet påvirker nok søkerne våre via rekrutteringsarbeidet, men økt fokus på HMS fra arbeidere og arbeidsgivere er vel så gode pådrivere. Næringsliv, industri og forvaltning har fortsatt behov for kompetanse for å unngå arbeidsulykker og arbeidssykdom, og for at bedrifter skal bidra til et bærekraftig samfunn. Vi opplever at det er viktig for studentene at de har jobber å gå til etter endt utdannelse, og da er det positivt at etterspørselen etter studenter med fagkunnskaper og ferdigheter til å se helhet og ta ansvar for HMS i virksomheter er økende i arbeidsmarkedet.

– Miljøet er unikt inkluderende.

3. Hvilke tiltak planlegger dere for å opprettholde den positive rangeringen?
– Vi vil fortsette med kontinuerlige forbedringsprosesser i tett samarbeid mellom fagstab og studenter for å vedlikeholde eksisterende suksesskriterier og identifisere nye forbedringstiltak. Vi planlegger å gjennomføre en undersøkelse om hvilke forventninger næringsliv og forvaltning har til kunnskap og kompetanse hos fremtidens HMS-ingeniører, for å evaluere innhold i studieprogrammet opp mot dette. Vi plukker årlig ut et avgrenset tema ved studieprogrammet som evalueres og videreutvikles.

4. Kan dere kort kommentere karakterfordelingen, og strykprosent i deres masterprogram sett i forhold til andre masterprogram i samme faggruppe?
– Jeg kan bare svare for det 2-årige hms-programmet, har ingen forutsetninger for å sammenlikne med de andre programmene. Synes det er vanskelig å gi noe godt svar på dette, så det blir spekulasjoner fra min side. Men det er jo et interessant spørsmål om det er korreksjon mellom tilfredshet og karakterfordeling. Vårt program har lav strykprosent og studentene er samtidig godt fornøyd. Forklaringen kan jo være noe i retning av at vi har inntrykk av at studentene er godt fornøyd med oppfølgingen de får. Vi kan spekulere i at dette både kan bidra til et godt læringsmiljø og lav strykprosent, men det er egentlig bare spekulasjoner. Ellers skårer vi jo også godt på yrkesrelevans (underkategori) – det kan motivere studentene at man kan henge pensum på konkret yrkesutøvelse. Men også dette er basert på spekulasjoner.

Dette er undersøkelsen fra Studiebarometeret
Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret. Undersøkelsen foretas årlig blant 2. års og 5. års studenter.

Tekna Magasinet har foretatt en rangering av alle masterprogrammer innen de syv store faggruppene i kategorien Naturvitenskapelige og tekniske fag (inkludert ingeniørfag). Faggruppene Matematikk og statistikk og Fabrikasjon og utvinning er utelatt på grunn av få masterprogrammer.

Rangeringen i faggruppene er foretatt ved å beregne et gjennomsnitt av Studiebarometerets åtte hovedindikatorer. Disse hovedindikatorene er læringsmiljø, medvirkning, inspirasjon, yrkesrelevans, undervisning, eksamen, læringsutbytte og helhetsvurdering. Alle unntatt helhetsvurdering er beregnet på grunnlag av flere underliggende og mer detaljerte spørsmål.

Antall respondenter er lagt til grunn der det ellers er likt for både gjennomsnitt og helhetsvurdering. Masterprogrammer med mindre enn ti respondenter i undersøkelsen er ikke inkludert i rangeringen.
Dette er undersøkelsen fra DBH
NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) inneholder et bredt spekter av informasjon om utdanningen i Norge. Tekna Magasinet gjengir tall fra databasen for karakterfordeling for de samme masterprogrammene som omfattes av rangeringen fra Studiebarometeret. Karakterfordelingen viser et gjennomsnitt av alle eksamener ved de aktuelle masterprogrammene i 2016.

Tre masterprogrammer har ikke karakterfordeling fordi de bruker godkjent og ikke godkjent. Det gjelder: Master i landskapsarkitektur, AHO, Master i Arkitektur, BAS og Anvendt fysikk og matematikk - sivilingeniør, UiT.

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

liten

Helse er Norges nye vekstnæring

Nye tall fra Menon Economics viser sterk vekst i den norske helseindustrien. Tekna-president og helsegründer Lise Lyngsnes Randeberg håper en ny leddgiktskanner skal bidra til videre vekst.

tara_skip

Omstillingsevne ga drømmejobb

Tara Jahangiry (25) fulgte familiens omstillingsevne da bunnen falt ut av arbeidsmarkedet. Hun begynte å tenke nytt og omskolerte seg fra skipsdesign til prestasjonsanalyse.

tekna_kommune

Teknas lønnsstatistikk 2016

Teknas lønnsstatistikk viser at statlig sektor er siste års lønnsvinner. Privat sektor er ikke overraskende den største taperen.