tekna_magasinet_hvit

TEKNAS LØNNSTATISTIKK 2016

Lær av lønnsvinnerne

Tjener du for lite? Prøv vår lønnskalkulator!

Publisert: 21.12.2016 | Tekst: Anne Grete Nordal og Øystein Krogsrud | Foto: Per-Åge Eriksen, Eivind Senneset og Mari Vold

I denne utgaven av Tekna Magasinet finner du:

kommune

Kommunal sektor
Valgte lønnsom taktikk

privat

Privat sektor
Fikk ikke overskudd

statlig

Statlig sektor
Seier satt i system

Tjener du for lite? Sjekk her!

Sjekk hvordan du selv ligger an i kalkulatoren.
For mer detaljerte opplysninger logg deg inn på «Min side» på Tekna.no.

Lønnskalkulator:

kr

Nøkkeltall

Teknas lønnsstatistikk viser at statlig sektor er siste års lønnsvinner. Privat sektor er ikke overraskende den største taperen. For en mer utfyllende oversikt, logg deg inn på «Min side» på Tekna.no.

Statlig sektor

År Gjennomsnitt Begynnerlønn
2010 522 121 392 617
2011 536 294 402 431
2012 571 273 427 497
2013 586 054 431 094
2014 610 337 443 772
2015 617 014 449 831
2016 634 743 450 196

Kommunal sektor

År Gjennomsnitt Begynnerlønn
2010 532 179 413 204
2011 561 498 417 761
2012 588 219 455 416
2013 610 975 473 296
2014 621 741 480 455
2015 642 248 495 043
2016 653 086 503 270

Privat sektor

År Gjennomsnitt Begynnerlønn
2010 695 314 434 341
2011 724 056 452 796
2012 751 824 470 355
2013 776 946 490 418
2014 797 473 500 136
2015 814 754 509 220
2016 824 847 511 395

Kommunal sektor

Ny taktikk doblet lønnsveksten

Tekst: Anne Grete Nordal. Foto: Per-Åge Eriksen

Tekna-gruppen i Skien kommune fikk totalt rundt fire prosent lønnsvekst i årets lønnsoppgjør, mot 1,7 prosent lønnsvekst for kommunal sektor i lønnsstatistikken. En ny taktikk med å forhandle om en samlet pott ga større gjennomslagskraft i lønnsforhandlingene med arbeidsgiver.

Modell for fremtiden: Dana Buro, Håvard Nymoen, Hanneke Kloosterman, Vegard Fjeld og Eigil Movik, alle Tekna-medlemmer, diskuterer hvordan Grenlandsområdet kan utvikles de neste 10 årene.

Da Tekna-gruppen i Skien kommune satte seg ned med arbeidsgiveren i høst for å forhandle om årets lønnsoppgjør, hadde de noen klare mål. – For gruppa på 13 Tekna-medlemmer, ble resultatet rundt fire prosent lønnsvekst totalt. Litt over for lederne og noe under for de ordinære medlemmene. Dette er vi rimelig godt fornøyd med, sier Tekna-tillitsvalgt Håvard Nymoen (50).

Ny forhandlingspraksis
– Det var første gang i fjor at vi begynte å forhandle om prosent for hele gruppen. Tidligere har vi kommet med krav om at den enkelte bør ha slik og slik lønn. Arbeidsgiver har vært veldig positiv til den nye praksisen. Nå kan de fordele «en slump» penger i tråd med sine prioriteringer. Både arbeidsgiver og vi har brukt to år på å beherske metoden. Men hvis vi ser oppdager klare skjevheter, vi mener det er behov for å rette opp, vil vi nok noen ganger ta opp lønn for enkeltpersoner i forhandlinger. Og har vi konkrete sammenlignbare tilfeller hvor medlemmer ligge lavere enn andre medlemmer hos oss eller i andre foreninger, bruker vi det som argumenter.
Nymoen tror de nådde gjennom med sine lønnskrav i år fordi medlemmene jobber innenfor fagområder som har topp prioritet hos arbeidsgiver. Dessuten hadde de et klart budskap og ikke for mange detaljer i begrunnelsen for kravene.

Etterspurt kompetanse
Han forteller at Grenlandskommunene skal gjennomføre en stor mengde prosjekter innenfor samferdsel og bymiljø de neste 10 årene, og derfor trenger flere ansatte som kan jobbe med prosjektledelse. Arbeidsgiveren prioriterer slik kompetanse og prosjektledererfaring høyt i lønnsforhandlinger.
– Samtidig har vi for få søkere med Tekna-kompetanse til stillinger innenfor vann- og avløp, brann og arealplanlegging. Dette ga oss et godt utgangspunkt for årets lønnsforhandlinger, sier Håvard Nymoen.
Selv er Nymoen utdannet landskapsarkitekt fra NLH/NMBU fra 1992, og jobber som byplanlegger på byutviklingsenheten med kommuneplanlegging, strategi- og prosjektarbeid innen byutvikling.

For få søkere med Tekna-kompetanse til stillinger innenfor vann- og avløp, brann og arealplanlegging ga oss et godt utgangspunkt for årets lønnsforhandlinger.

Trenger Tekna-kompetanse: – Skien kommune trenger flere ansatte med kompetanse innen vann- og avløp, brann og arealplanlegging, sier Håvard Nymoen som har mer enn 20 års erfaring som byplanlegger.

Kommunale jobber er undervurdert
Leder i Teknas lønns- og interesseutvalg, Roald Aasen, sier at kommunene er en undervurdert arbeidsgiver blant Tekna-medlemmer.
– Lokal kollektiv lønnsdannelse ble, med unntak for lektorene og Oslo kommune, innført for kommunal sektor allerede i 2007, og over tid har vi sett gode resultater av dette for Tekna-medlemmer. Lønnsstatistikken for siste år viser en vekst på 1,7 prosent, som er over privat sektor, men riktignok under statlig sektor og samfunnet forøvrig. Statlig sektor har normalt høyere lønnsvekst i år med hovedoppgjør, som i år, og tilsvarende lavere ved mellomoppgjør, som i fjor. Vårt inntrykk er at overraskende få Tekna-medlemmer har søkt seg til kommunal sektor på tross av at oljekrisen har frigjort aktuell Tekna-kompetanse, sier Aasen.
Lønns- og interesseutvalgslederen mener at kommunal sektor har relativt gode lønnsbetingelser for Tekna-medlemmer, tross svak lønnsvekst siste år.

– Vi vet at det er svært få Tekna-medlemmer som i utgangspunktet ønsker seg til kommunal sektor. Mange ser på kommunejobb som litt grått og kjedelig, mens det i virkeligheten byr på mange spennende arbeidsoppgaver. Lav interesse for kommunejobber har over tid gitt en relativt gunstig lønnsutvikling som et ledd i å tiltrekke seg nødvendig kompetanse. Vi ser dette gjennom en god utvikling for begynnerlønninger, og vi ser også at det er høyere gjennomsnittslønn for Tekna-medlemmer i kommunene enn i staten opp til og med 10-14 års erfaring. Jeg tror dette skyldes at lokal kollektiv lønnsdannelse har gitt størst positivt utslag i gruppene med mindre enn 15 års erfaring. Gamle skjevheter med lav lønn tar lang tid å rette opp, sier Aasen.

Nyansatte tar igjen erfarne
Tilbake i Skien kommune er Tekna-tillitsvalgt Håvard Nymoen ikke helt fornøyd, tross relativt høy lønnsvekst siste år.
– Selv om målene for gruppen er nådd, sliter vi blant annet med å få medlemmer med lang arbeidserfaring opp på Teknas gjennomsnittslønn. Jeg er selv en av dem med over 20 års erfaring, som gjerne blir tatt igjen av yngre ved nyansettelser. Resultatmessig kunne vi kanskje også fått noe mer til noen av lederne, som vi har fire av i gruppen. Det er vanskelig å sammenligne ulike lederstillinger. Noen har mange ansatte, og derigjennom stort ansvar mens andre har færre ansatte, men har veldig utsatte og synlige lederstillinger med stor oppmerksomhet fra media og innbyggere. Dette vil vi nok jobbe enda mer med frem til neste års forhandlinger.
Ifølge Håvard Nymoen er Tekna lønnsstatistikk uvurderlig. – Den er hele fundamentet for hvor vi skal legge kravene våre. Det er derfor svært viktig at medlemmene svarer på lønnsundersøkelsen hvert år, særlig i kommunal sektor hvor det ikke er så mange medlemmer som i de andre sektorene.

Slik forhandler du lønna di

Er du usikker på om du har riktig lønn i forhold til kompetanse, erfaring og arbeidsoppgaver? Lurer du på hva du kan kreve når du begynner i ny jobb eller i din første jobb som nyutdannet? Her er rådene fra Tekna-juristen:

– En del av Teknas medlemmer har krav på en årlig lønnssamtale gjennom tariffavtale. Alternativt kan man ha dette nedfelt i arbeidskontrakten. Hvis ikke, kan du uansett be om å ha en slik samtale, for å sikre at lønnen ligger på riktig nivå, sier juridisk rådgiver i Tekna, Kristin Cameron. Viktige ting å framheve i en slik samtale er hvordan økt erfaring/kompetanse bidrar positivt til bedriften, og eventuelt om nye ansvars- og arbeidsoppgaver tilsier at man bør gå opp i lønn. – Jo mer konkret og dokumenterbar du kan være, jo bedre er det. Det er viktig at man er godt forberedt og argumenterer saklig ut fra sine egne prestasjoner, sier Cameron.

Hun minner også om hvor viktig det er at man forhandler lønn før man inngår en arbeidsavtale. Erfaringsmessig er det alltid litt å gå på, og havner man på feil utgangspunkt lønnsmessig, kan dette være vanskelig å rette opp i ettertid.

– Undersøk også hva slags pensjonsordning du blir omfattet av. Dette kan sees på som en slags «utsatt lønn», og vil ha stor betydning for den enkeltes personlige økonomi i framtiden. Differensen mellom hva arbeidsgiver setter av i pensjon kan variere med flere titalls tusen avhengig av om arbeidsgiver bruker minimumssats eller høyere sats.

Lurer du på hvordan du bør forberede deg til, og gjennomføre en lønnssamtale, finner du mange gode råd i denne filmen.

1. Sjekk Teknas lønnsstatistikk.
2. Er du nyutdannet, sjekk Teknas nybegynneranbefaling.
3. Engasjer deg i Teknas bedriftsgruppe/etatsforening i bedriften/virksomheten.
4. Be om jevnlig lønnssamtale, vanligvis en gang per år.
5. Ta med i lønnsvurderingen verdien av alle ekstra goder som fri telefon, bredbånd, fritidsforsikring etc.
6. Se på pensjon som en viktig del av den totale pakken.

Kristin Cameron, juridisk rådgiver i Tekna

Privat sektor

Fikk ikke av overskuddet

Tekst og foto: Anne Grete Nordal

Da de tillitsvalgte i Nexans Norway startet lønnsforhandlinger på vegne av sine 190 Tekna-medlemmer i sommer, hadde de god tro på en lønnsvekst nær endringen i konsumprisindeks siste år. Men på tross av at bedriften går godt, har ledelsen holdt fast på en moderasjonslinje i årets lønnsoppgjør og forhandlingene endte derfor med brudd.

Overskuddsbedrift: – Gode resultater, høy produktivitet og fulle ordrebøker burde gi høyere lønnsmessig uttelling for Tekna-medlemmene, mener de tillitsvalgte Peggy Aasheim og Oddmund Hatling i Nexans Norway.

– Vi er ikke fornøyde med årets oppgjør. Det var stor avstand mellom det vi ble tilbudt og hva vi anså som realistisk i forkant av forhandlingene. Derfor gikk vi også, for første gang på mange år, til brudd i forhandlingene og endte med en ramme på bare 2,1 prosent lønnsvekst, sier de Tekna-tillitsvalgte Peggy Aasheim (49) og Oddmund Hatling (33) i Nexans Norway. Det er dårligere enn oppgjøret i 2015 som endte på 2,5 prosent.

Nexans Norway er ledende leverandør av kraft-, tele-, installasjons- og varmekabler i Norge, og blant verdens ledende innen offshore-kontrollkabler og høyspente sjøkabler. Bedriften hadde et godt årsresultat i 2015, men har også vært gjennom en krevende periode med nedlegging av 2 av 5 fabrikker i Norge og oppsigelse av 90 operatører i Halden siste år.

Går med solid overskudd
– Vi opplever at det ikke ble lagt stor nok vekt på bedriftens gode økonomi, produktivitet og gode framtidsutsikter i årets lønnsoppgjør, sier Peggy Aasheim og Oddmund Hatling. Begge er sivilingeniører og jobber som prosjektledere i Nexans Norway. Omtrent to tredjedeler av virksomheten er knyttet til sjøkabelområdet, en tredjedel til olje og gass. De siste årene er det særlig divisjonen Submarine High Voltage som har motvirket den negative påvirkningen fra olje- og gassnæringen. Bedriften har gått fra å ha problemer med å få tak i nok kvalifiserte søkere, til nå å ha god tilgang på dyktige kandidater.
Aasheim og Hatling forteller om hektiske år med et sterkt fokus på å holde kostnadsnivået nede. Når bedriften går med solid overskudd, legger de ikke skjul på at skuffelsen over årets lønnsoppgjør er stor blant de ansatte. – Vi gikk til brudd fordi vi har et radikalt annet syn på Nexans’ situasjon enn ledelsen. Bedriftsgruppens lønnsutvalg er enige i at den gode tilgangen på erfarne ingeniører i markedet, samt strammere marginer i prosjekter er faktorer, men mener at de gode resultatene, fulle ordrebøkene og den høye produktiviteten vår i større grad burde veid opp for dette. Det ble avholdt tvistemøte med Tekna og Norsk Industri i november, men Tekna ble dessverre ikke hørt og resultatet av oppgjøret forble uendret.

Rekordlavt i privat sektor
Selv om de Tekna-tillitsvalgte i Nexans Norway er misfornøyd med et lønnsoppgjør på 2,1 prosent, så er det en del høyere enn privat sektors vekst på 1,2 prosent i lønnsstatistikken. Leder i Teknas lønns- og interesseutvalg, Roald Aasen, sier det er viktig å huske på at en ansvarlig lønnspolitikk har en dobbel betydning.

– Tekna er av den oppfatning at man skal ta ut mer i lønnsvekst når bedrifter går godt, og så skal man vise moderasjon i vanskeligere tider. Nå er vi i den situasjonen at flere bedrifter som går godt begrunner krav om moderasjon ved å vise til at det går dårlig for andre deler av næringslivet.

Roald Aasen, Leder i Teknas lønns- og interesseutvalg

Roald Aasen, Leder i Teknas lønns- og interesseutvalg

– Tekna er av den oppfatning at man skal ta ut mer i lønnsvekst når bedrifter går godt, og så skal man vise moderasjon i vanskeligere tider. Nå er vi i den situasjonen at flere bedrifter som går godt begrunner krav om moderasjon ved å vise til at det går dårlig for andre deler av næringslivet. Her ser vi en smitteeffekt hvor vi mener at flere bedrifter ser bort fra en forståelse av at en ansvarlig lønnspolitikk betyr både moderasjon i vanskelige tider for bedriften, og høyere lønnsvekst i gode tider. Jeg skjønner derfor godt at tillitsvalgte hos Nexans ikke er fornøyd med sitt oppgjør, sier Aasen.
Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse sier det er typisk at privat sektor har svak lønnsutvikling i en lavkonjunktur.

– Det er en del Tekna-bransjer som har hatt lav lønnsvekst fra et høyt nivå grunnet oljekrisa. Tradisjonelt har også privat sektor lavere lønnsvekst enn offentlig sektor i en lavkonjunktur, og motsatt i en høykonjunktur. Den relativt svake lønnsutviklingen for Teknas private sektor har imidlertid vart siden etter finanskrisen. I den første fasen var det særlig eksportindustrien som ble rammet, og i den siste fasen er det særlig leverandørindustrien som har fått markedet mot seg.
Paradoksalt nok viser lønnsstatistikken at olje og engineering hadde høyere vekst i gjennomsnittslønnen enn privat sektor forøvrig det siste året.

– Gjennomsnittstallene viser dette, men vi ser av utvalget at det har vært en forskyvning mot lavere andel respondenter med 10 år og mindre arbeidserfaring innen olje og engineering. Det ser ut til at gjennomsnittsalderen har gått opp i olje og engineering. Lavere andel yngre og høyere andel eldre kan ha bidratt til at veksten i gjennomsnittslønna er høyere enn for privat sektor totalt. For privat sektor generelt ser vi at mange store og yngre kull har kommet inn i Tekna-bransjer og medlemsmassen. Det kan ha bidratt til at det over tid har vært lavere vekst i gjennomsnittslønnen i lønnsstatistikken enn den individuelle lønnsveksten, sier spesialrådgiver Øyvind Haldorsen i Tekna.

Innen olje og engineering er det spesielt store forskjeller i lønn mellom kortere og lengre arbeidserfaring. For de med fem år etter eksamen er gjennomsnittslønna høyere i privat sektor generelt enn innen olje og engineering. For de med 10 års erfaring ligger olje og engineering foran.
– Tallene viser at det ikke er like lukrativt å starte i olje og engineering i dag som tidligere, sier Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse.

Kunnskap bør verdsettes
Tilbake i Nexans Norway legger de Tekna-tillitsvalgte planer for hvordan de skal få et bedre lønnsoppgjør til neste år.
– Vårt ønske er å bringe et annet perspektiv til ledelsen og samarbeide med dem om å utvikle Nexans for fremtiden. Vi ser på oss selv som konstruktive medspillere til bedriftens beste, men er nå bekymret over en utvikling der utdanning og kompetanse, etter vårt syn, ikke verdsettes i tilstrekkelig grad i bedriften, sier Peggy Aasheim og Oddmund Hatling.

statlig sektor

Her settes seieren i system

Tekst: Anne Grete Nordal. Foto: Eivind Senneset

– Det nye lønnssystemet i staten gir en mer rettferdig fordeling av lønnsmidlene, sier høgskolelektor og Tekna-tillitsvalgt ved Høgskolen i Bergen (Hib), Elisabeth Grahl-Madsen. Etter mange års tørke for en del Tekna-medlemmer ved Hib, har de endelig fått en reell lønnsstigning.

I rett element: Tavle- og lab-undervisning er hjemmearena for Grahl-Madsen som har vært ansatt ved HiB siden 1993.

– Flere Tekna-medlemmer ved Høgskolen i Bergen (HiB), har endelig fått et løft etter å ha stått stille lønnsmessig de siste årene. Dette takket være nytt lønnssystem i staten, et system Tekna har kjempet målbevisst for siden 2009. Det sier høgskolelektor Elisabeth Grahl-Madsen (61) som har lang fartstid som Akademikerne/Tekna-tillitsvalgt ved HiB.

Hun er spesielt fornøyd med at de har klart å heve lønnen til noen kvinner med doktorgrad som har vært lavere lønnet enn menn med tilsvarende utdanning. – De kvinnene det gjaldt fikk flere lønnstrinn enn gjennomsnittet av medlemsmassen. Ved tidligere oppgjør ville aldri de andre organisasjonene gått med på å heve en gruppe på den måten, hevder Grahl-Madsen.
Det nye lønnssystemet i staten er stort sett godt mottatt av de 75 ansatte Tekna-medlemmene ved Høgskolen i Bergen (HiB). – Dette har vi ønsket oss lenge, sier Grahl-Madsen, men hun understreker at årets oppgjør er en overgangsordning med to hovedlønntabeller som nok kan virke forvirrede på mange.

Fjernet tak for høyeste lønn
For første gang i år har Akademikerne/Tekna forhandlet om en egen lokal pott uten å måtte sitte rundt forhandlingsbordet sammen med YS/Unio/LO. Det er resultatet av hovedtariffavtalen som ble inngått mellom Akademikerne og staten 30. april i år (Se Faktaboks om denne). Tidligere ble 70 prosent av tilleggene gitt sentralt og bare en liten del lokalt. I år fordeles 75 prosent av midlene lokalt. Neste år skal alt fordeles lokalt.

Enn så lenge består lønnstrinnene i staten, men taket på lønnsrammene er fjernet. Det betyr at stillinger som er knyttet til en lønnsramme, som angir den laveste og høyeste lønn det er mulig å oppnå for stillingen, ikke lenger stanger i taket ved en viss sum. – For noen Tekna-medlemmer som kun har fått sentrale tillegg (0,5 prosent til alle lønnstrinnene i år) betyr det at de endelig får en reell lønnsstigning, sier Grahl-Madsen. Selv jobber hun som høgskolelektor ved avdeling for ingeniørutdanning, hovedsakelig med kjemiundervisning for ingeniørstudenter, og har vært ved HiB siden 1993. Hun er også glad for et nytt punkt i den nye tariffavtalen som går på at arbeidsgiver nå skal, og ikke som tidligere kan, vurdere lønnsplassering på nytt. Det skal tas innen ett år etter fast ansettelse. – De fleste nyansatte tar vanligvis ikke kontakt med tillitsvalgte på den nye arbeidsplassen før lønn avtales. Innen et år er det lettere å fange opp, sier hun.

Større pott per hode
Som del av Akademikerne fikk Tekna Stat i år 0,5 prosent i sentrale tillegg og 2,3 prosent i den lokale pott. – For medlemmene betyr dette at man faktisk får mulighet til å ha reelle forhandlinger om hvordan lønnsmidlene best skal kunne brukes. Lokalt kan tillitsvalgte nå sammen med arbeidsgiver forhandle om generelle tillegg, foreta justeringer på grupper eller avtale individuelle tillegg. Da kan lønn brukes som et aktivt virkemiddel for å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse, sier Grahl-Madsen.

Hun påpeker at totalt sett har medlemmene fått høyere generelle tillegg enn de ville oppnådd ved en sentral styring. – Tekna-medlemmer er lønnsledende ved HiB. Når vi nå får en egen lønnsmasse til fordeling på våre egne medlemmer, vil denne potten bli større enn før, da vi måtte fordele lønnsmassen ut på LO/YS/UNIO, som i snitt tjener mindre. Derfor hadde vi mer pott per hode enn tidligere, forklarer Grahl-Madsen.
For egen del opplever hun nok at det nye lønnssystemet tillegger de tillitsvalgte et større ansvar ved at de må sørge for alle medlemmer. – For tillitsvalgte i Tekna betyr det også at vi også må ivareta Akademikermedlemmene som ikke har egen bedriftsgruppe ved HiB, sier hun.

Staten årets lønnsvinner
Med en vekst på 2,9 prosent i lønnsstatistikken ble statlig sektor årets lønnsvinner i Tekna. Gullmedaljen er imidlertid en sannhet med modifikasjoner siden statlig sektor tilnærmet alltid har relativt høy lønnsvekst i år med hovedoppgjør, som i år, og lavere lønnsvekst i år med mellomoppgjør, som i fjor.
– Først etter noen år vil vi se hvordan det nye lønnssystemet med lokal kollektiv lønnsdannelse vil slå ut for Tekna-medlemmenes lønnsutvikling i statlig sektor. Vi så imidlertid at dette slo positivt ut for Tekna-medlemmene i kommunal sektor da det samme lønnssystemet ble introdusert der i 2007, sier forhandlingssjef for Tekna stat, Kari Tønnessen Nordli.

Rette opp skjevheter
Ved Høgskolen i Bergen er Tekna-tillitsvalgt Elisabeth Grahl-Madsen opptatt av at det nye lønnssystemet også kan bidra bedre til å rette opp skjevheter, i tillegg til et mål om høyere lønnsvekst. Hun forteller at det lokale lønnsoppgjøret i år på mange måter var gitt av seg selv. – Vi var nødt til å sørge for at det enkelte medlem i Akademikerne minst fikk samme uttelling som medlemmene i de tre andre hovedorganisasjonene (LO/YS/UNIO ) for ikke å miste medlemmer. Gruppen som helhet bør være fornøyd siden alle fikk større tillegg enn det en ville oppnådd i sentrale forhandlinger. Det vil si at det var få som fikk store lokale tillegg. Vi endte opp med en svært sosial profil, der samtlige medlemmer i akademikerne fikk minimum 1,12 prosent lønnsøkning i tillegg til det sentrale tillegget i mai på 0,5 prosent. Men med en lokal pott på 2,3 prosent, kunne vi blant annet rette opp skjevheter og gi et løft til noen kvinner med doktorgrad.

– Forhandlingene gikk over all forventning. I første møte med ledelsen var alle fagforeningene ved HiB samlet til en generell oppklaring av de to lønnssystemene. Deretter har det vært separate møter med ledelsen. Akademikerforeningene som har bedriftsgruppe/etatsforening ved HiB hadde felles møter før møter med ledelsen for å finne felles prinsipper for oppgjøret. Dette gjorde prosessen lettere, sier Grahl-Madsen.

Godt stykke igjen
Hvor viktig Teknas lønnsstatistikk er for statlig sektor, er Grahl-Madsen usikker på. – Den viser at universitets- og høgskolesektoren fremdeles har et godt stykke igjen før den konkurrerer på lønn, sier hun. Men Teknas lønns- og interessearbeid mener hun er viktig. – Både for tillitsvalgte og det enkelte medlem som har behov for svar på spørsmål som vedrører arbeidssituasjonen. For oss som sitter med dette daglig, er dette den viktigste delen av Tekna, sier hun.
Selv går hun en spesielt spennende og utfordrende tid i møte i og med at Høgskolen i Bergen (HiB) skal fusjonere med Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) fra 1. juli neste år. – Vi må sørge for et sterkt Tekna- og Akademikersamarbeid og ikke minst finne gode arenaer for medbestemmelse i den nye institusjonen. Ellers har vi nok de samme utfordringene som i de fleste andre fagforeninger å få medlemmene interessert i arbeidet som drives innen lønns- og interessearbeid.

Fakta om det nye lønnssystemet i Staten.

• Akademikerne og staten ble lørdag 30. april enige om en ny hovedtariffavtale i staten for perioden 2016 – 2018. Akademikerne og staten skal innen 1. februar 2017 bli enige om detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem, men det er allerede nå enighet om de bærende prinsippene. Den nye avtalen innebærer at lønnsdannelsen i staten flyttes fra det nasjonale, sentrale nivået til det lokale virksomhetsnivået. Dette innebærer at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte kan skreddersy lønns- og personalpolitikken til virksomhetenes behov. Dette vil styrke effektiviteten i staten og kvaliteten på velferdstjenestene til befolkningen.

• Den økonomiske rammen skal som nå forhandles mellom partene på sentralt, nasjonalt nivå.

• Lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal deretter gjennom kollektive, lokale forhandlinger fordele lønnstilleggene lokalt.

• Fremtidens lokale forhandlinger kommer ikke til å være som de lokale forhandlingene som vi har kjent i staten siden 90-tallet. All økonomi og alle virkemidler vil stå til de lokale parters disposisjon. Lokalt kan det gis generelle tillegg til alle ansatte, justere grupper og gis individuelle lønnstillegg.

(Kilde: Akademikerne.no)

Glad i faget: Ikke så vanskelig å skjønne at Elisabeth Grahl-Madsen jobber med kjemiundervisning – bare ta en titt på skoene som hun selv har dekorert!

Nybegynner

Fikk vann på mølla

Tekst: Anne Grete Nordal. Foto: Mari Vold

Lønna var ikke det viktigste som sto i hodet på sivilingeniørstudent Simon Utseth Sandvåg (25), da det etter hvert gikk opp for han at det ikke kom til å bli så enkelt å få seg relevant jobb som nyutdannet i vår. To nye fag innen vann og avløp i høst og aktiv oppsøkende virksomhet ga imidlertid resultater. Nå er han kjempefornøyd både med jobb og lønn hos Cowi AS i Trondheim, der han begynner i fast jobb over nyttår.

Videreutdannet seg: To nye fag innen vann og avløp, ble døråpner til fast jobb for Simon Utseth Sandvåg.

Da sivilingeniør Simon Utseth Sandvåg (25) leverte masteroppgaven i juni i år, var han blant de cirka 25 prosent av Tekna-medlemmer som i år ikke hadde fått jobb før avsluttende studier. To nye fag i høst og oppsøkende virksomhet gjorde imidlertid susen for Simon som begynner i fast jobb hos Cowi AS i Trondheim over nyttår.

Andelen nyutdannede uten jobb et halvt år etter utdanning ligger i år på 17 prosent. Det er samme nivå som i fjor etter en økning tre år på rad fra henholdsvis fem, ti og 15 prosent i 2013, 2014 og 2015. Det viser Teknas årlige arbeidsmarkedsundersøkelse blant Tekna-medlemmer som var ferdig med utdanningen i juni i år.
Av de arbeidsledige i år svarte 7 prosent at de fortsetter med videre utdanning mens de søker etter jobb. For Simon Utseth Sandvåg ble dette løsningen, da ingen av forsøkene på å skaffe seg jobb i løpet av siste studieår ved NTNU, lyktes.
– Jeg spesialiserte meg på fag innen vannkraft det siste året jeg studerte, og søkte på alle jobber som ble utlyst på dette området høsten 2015 – omtrent 10 i tallet. Mens jeg skrev masteroppgave utover våren, begynte jeg å skjønne tegningen. Dette kom ikke til å bli så enkelt.

Flatt for nybegynnerlønninger
Ifølge Teknas undersøkelse var det i år totalt 75 prosent som hadde fått seg jobb før de var ferdig utdannet. Det er omtrent som i fjor da tallet var 74 prosent. Bygg og anlegg-, og IKT-utdanning ligger på topp med 82 og 80 prosent som hadde fått jobb før endt studium. Det relativt svake jobbmarkedet for nyutdannede bidro til en ganske flat lønnsutvikling for nybegynnerlønninger i lønnsstatistikken.
– Det er ikke lenger slik at våre folk får jobb lenge før de er ferdige med eksamen. Den flate utviklingen i nybegynnerlønningene reflekterer den nye markedsituasjonen for nyutdannede. Vi ser at de kommunale nybegynnerlønningene steg med 1,7 prosent, som er lite, men dog betraktelig mer enn 0,8 og 0,4 prosent for henholdsvis stat og privat. Relativt høyere vekst i nybegynnerlønninger i kommunal sektor er en fortsettelse av en trend som har vart i mange år. Kommunal sektor har forstått viktigheten av å få tak i kompetanse, fordi sektoren lenge har slitt med rekruttere Tekna-kompetanse, og har fått merke konsekvensene av det. I 2007 lå nybegynnerlønningene i kommunal sektor under statlig sektor, og langt etter privat sektor. Nå ligger kommunal sektor langt foran statlig sektor, og puster privat sektor i nakken, sier leder i Teknas lønns- og interesseutvalg, Roald Aasen.

Tok aktivt grep
For Simon Utseth Sandvåg gikk våren uten positive svar på jobbsøknader, og utover sommeren tenkte han mer og mer på at nå måtte han få seg en jobb. Taktikken ble da å lete etter alternativer, og han begynte å søke på litt andre jobber innenfor byggenæringen, vann og avløp og jernbanebygging. Samtidig bestemte han seg for å ta noen flere fag ved NTNU denne høsten. Det siste skulle vise seg å gi resultater.
Utseth Sandvåg tok fatt på to nye fag innenfor vann og avløp – et fagområde som ligger nær vannkraft, og som bygget på fag han hadde fra før. Her skjønte han det kunne være jobbmuligheter. I tillegg gikk han veldig aktivt ut og tok direkte kontakt med ulike konsulentselskaper i Trondheim som driver innen vann og avløp.

Omstilte seg
– Jeg tror både det at jeg selv hadde omstilt hodet mitt til å tenke på muligheter innen et litt annet område enn masteroppgaven min, og at det tydeligvis klaffet godt med et behov for kompetanse på dette området, gjorde susen.
Simon ble kalt inn til intervju hos Cowi AS i slutten av september. Etter et par samtaler var jobben i boks cirka tre uker senere. Da hadde han også blitt kalt inn til intervju i et annet selskap.

– Jeg er veldig glad og fornøyd, sier Simon som var veldig gira på å bli i Trondheim på grunn av familie og samboer som ennå har to år igjen av studiene. Han er også veldig fornøyd med lønna som ligger litt over Teknas anbefaling for nyutdannede.

Lønna ikke viktigst
– I den situasjonen jeg var nå, var jeg ikke veldig opptatt av lønn. Jeg ville nok tatt mange andre jobber som hadde vært betydeligere dårligere betalt. For eksempel søkte jeg også en stilling ved instituttet vårt ved NTNU som vitenskapelig assistent, som jeg var nær ved å få. Den hadde vært betydelig dårligere betalt, men hadde likevel vært kjempeaktuell.

Simon har allerede kontorplass hos Cowi AS der han begynner i fast jobb over nyttår. Han er tildelt en fadder og er i gang med litt opplæring. – Jeg gleder meg til å ta fatt på noe spennende, lærerikt som jeg føler meg trygg på at jeg vil trives med.
– Det føles også veldig godt å skulle motta lønn i stedet for stipend og studielån, sier Simon som ikke har noen planer om store investeringer med det første. Det blir nok mye sparing, men en tur til lillesøsteren som flytter til USA et halvår fra mars, vil han spandere på seg.
Før arbeidslivet tar fatt på alvor skal sivilingeniøren imidlertid gjennom tre eksamener i november og desember. Antagelig de siste på en lang stund.

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

nyhetsbrev_2

Utenlandske selskaper vinner gigantstore anleggskontrakter

Bygging av bruer og tunneler var Norges raskest voksende næring i fjor med 18 utenlandske selskaper på topp 20 i Norge. Tekna-medlemmene Espen André Rudberg og Jostein Kjørstad bygger Follo-tunnelen med spansk-italienske Acciona Ghella Joint Venture. Her gir de deg oppskriften på hvordan man jobber for de nye utenlandske anleggsselskapene.
Les mer

kelda-commissioning

Her er oljekrise-vinnerne

– Oljeselskapene har i årevis melket brønnene uten å legge særlig vekt på at teknologien bør moderniseres og effektiviseres. Først når oljeprisen er blitt lav, må de skjerpe seg, sier Kelda-gründer Glenn-Ole Kaasa. Kelda Drilling Controls forventer tredobling av resultat og dobling av omsetning i inneværende år. Tekna Magasinet har sett på Tekna-selskaper som skaper nye oljejobber mens resten av næringen sparker på harde livet.
Les mer

lys325097_thomas_mazemap_002

Vi følger jobbene

«Følg pengene» er et mantra blant mange næringslivsjournalister. Tekna Magasinets variant er «følg jobbene».
Tekna Magasinet starter med denne utgaven en ny serie hvor vi vil trekke frem bransjer og selskaper hvor det skapes mange nye Tekna-jobber. Lavere oljepris og ny teknologi har skapt både usikkerhet og muligheter. Her møter du vekstvinnere i it-næringen.
Les mer