Tekna Klima om Trump og Paris-avtalen:

Resultat av fossilnæringens lobbyvirksomhet

Publisert 04.06.2017 | Tekst: Øystein Krogsrud

En ny medlemsundersøkelse viser at Tekna-medlemmene mener klimaendringer er Norges viktigste utfordring. Tekna Klima-leder Rasmus Benestad tror Trumps tilbaketrekning fra Paris-avtalen er et resultat av lobbyvirksomhet fra fossilnæringen i USA.

Tekna Klima-leder Ramus Benestad tror at Trumps tilbaketrekning fra Paris-avtalen skyldes lobbyvirksomhet fra den amerikanske fossilnæringen. Foto: Scanpix

Klimaleder. Tekna Klima-leder Rasmus Benestad er positivt overrasket over at Tekna-medlemmer rangerer klimaendringer som Norges viktigste utfordring.

– Det er mest sannsynlig at Trumps beslutning er et resultat av lobbyvirksomhet fra fossilnæringen i USA, via tenketanker som the Heartland Institute og Trumps donorer. Trump selv har liten forståelse for hvorfor og hvordan klimaet endrer seg, og anser ikke klima som en risikofaktor for næringslivet.
Det er likevel en stor forståelse i USA om hvilken betydning klima har, og når han trekker USA ut av Paris-avtalen, øker han konfliktnivået internt i USA. Det er usikkert om selve beslutningen påvirker faktiske CO2-utslipp, fordi en del stater og byer trosser Trump og sier de ønsker å fortsette arbeidet mot et mer bærekraftig samfunn, sier Benestad.

Tekna Klima-lederen er overrasket over at Tekna-medlemmene rangerer klimaendringer som Norges viktigste utfordring.

– At klimaendringer seiler opp som viktigste utfordring, overrasket meg litt. Jeg lurer på om det er fordi folk følger nøye med på hva som skjer utenfor Norges grenser eller om det er mediadekningen om hva som skjer i Arktis som er årsaken. Men rangering av ulike valg kan lett variere over tid hvis det er flere saker som oppfattes som omtrent like viktige og innebærer ulike tidshorisonter. Selv er jeg helt enig i at klimaendringer er den viktigste utfordringen på sikt.

Se funnene fra Teknas klimaundersøkelse i en video her.

Trump selv har liten forståelse for hvorfor og hvordan klimaet endrer seg, og anser ikke klima som en risikofaktor for næringslivet.

Klimafrykt. Designer og Tekna-medlem Zuzanna Mantorski er helt enig med klimaforskerne og frykter menneskeskapte klimaendringer.

Tekna-medlem og designer Zuzanna Mantorski er en av respondentene som rangerer klimaendringer som viktigste utfordring.

– Det er veldig viktig for meg at vi gjør en del endringer. Jeg vil gjerne kunne se frem til å leve om 50 år, og ikke bade i plastikk og være redd for å gå ut på grunn av forurensing og klimakatastrofer.

Ikke overraskende er Mantorski også en av 82,5 prosent som er uenig i at klimaforskere flest overdriver alvorlighetsgraden av klimaendringer og konsekvensene av disse. Tekna-medlem og kjemiker Ketil Strand Andersen er en av 17,5 prosent som er enig i at klimaforskere flest overdriver.

– Interessen for klimaspørsmålet ble vekket da jeg så Al Gores film, og tenkte at dette var forferdelig. Men snart begynte den kritiske sansen å vekke en skepsis til dette. Jeg har som kjemiker jobbet med mye med kinetikk og modeller og kunne ikke helt være enig i at en økning i CO2 konsentrasjonen fra 270 til 400 ppm skulle forårsake stor klimaendring på planeten. Derfor begynte jeg å lese om klimasaken.

Les her om duellen mellom klimaskeptiker Ketil Strand Andersen og Tekna Klima-leder Rasmus Benestad

Saken fortsetter under.

Utvalgt fra Teknas klimaundersøkelse 2017

* 17,5 prosent av Tekna-medlemmene mener at klimaforskere flest overdriver alvorlighetsgraden av klimaendringer og konsekvensene av disse.

* Halvparten av Tekna-medlemmene mener at Norske politikere gjør alt for lite for å begrense klimautslipp i Norge

*Litt over halvparten tror ikke Norge klarer å oppfylle klimamålene om at vi innen 2030 skal kutte i klimagassene tilsvarende 40 prosent av det våre utslipp var i 1990

*39 prosent tror ikke at Paris-avtalens mål om å holde den globale temperaturøkningen innen 1,5 grader er realistisk

* 39,6 prosent er bekymret for konsekvensene klimaendring kan få for egen familie, som er lavere enn i befolkningen forøvrig, i følge TNS Klimabarometer. TNS jobber fortsatt med å skaffe penger til å videreføre deres årlige og viktige klimaundersøkelse også i 2017.

* 74 prosent av Tekna-medlemmene er bekymret for klimaendringenes konsekvenser for kloden.

Mer bekymret for kloden enn familien

– Det er mindre bekymring å spore i direkte konsekvenser som klimaendringene har for oss selv. Det kan være fordi det har vært mye fokus på direkte følger av vær lokalt, og at det har vært mindre diskusjon om hvordan klimaflyktninger og svikt i avlinger kan påvirke handel og matsikkerhet. Det er vanskelig å få et tydelig risikobilde for helheten, men lettere å si noe om overvann og ras som har mer begrensete konsekvenser. Samtidig er det stor bevissthet for at konsekvensene kan være store for kloden. Det tyder på en tro på at vi kan omstille oss og tilpasse oss, sier Benestad i Tekna Klima.

72,6 prosent har endret noen vaner de siste tre årene for å redusere klimautslipp. Zuzanna Mantorski fremhever for egen del kildesortering, bevissthet rundt å ikke kaste mat og at hun spiser lite kjøtt. Hele 50,6 prosent har blitt mer bevisst på å ikke kaste mat, som er den vanligste endringen. Færrest har innført perioder med shoppestopp og kjøp av ny hybridbil.

– En spennende ting jeg må nevne som designer, er fremtreden av cradle-to-cradle design! Produkter designes slik at man kan bruke dem i alle stadier av livet og til slutt enkelt resirkuleres. I tillegg vil jeg også nevne digitale mediers kraft; istedenfor å kjøpe kan man låne, og opplevelser blir viktigere enn ting etterhvert, sier Mantorski.

Klimaskeptiker. Klimaskeptiker og Tekna-medlem Ketil Strand Andersen er helt uenig med klimaforskerne og frykter ikke menneskeskapte klimaendringer.

Selv om Ketil Strand Andersen er helt uenig med klimaforskerne, så er også han opptatt av miljøspørsmål.

– I Norge er vi jo nøye med sortering av søppel, så vi bruker jo flittig forskjellige dunker for plast, papir, restavfall, glass/metall, dessuten spesialavfall. Forøvrig bruker jeg å stikke innom gjenbruksbutikker en gang i blant også. Hvis vi ønsker at de skal være der, må vi bruke dem. Man kan ofte finne bøker, bilder, lamper og andre ting. Dette er også et miljøspørsmål.

Tidligere utgaver av Tekna Magasinet

dsc_6044

De beste masterprogrammene

Usikker før søknadsfristen til høyere utdanning 15. april? Tekna Magasinet har rangert studiekvalitet og karakterfordeling for mer enn 80 masterprogram i Naturvitenskapelige og tekniske fag.

liten

Helse er Norges nye vekstnæring

Nye tall fra Menon Economics viser sterk vekst i den norske helseindustrien. Tekna-president og helsegründer Lise Lyngsnes Randeberg håper en ny leddgiktskanner skal bidra til videre vekst.

tara_skip

Omstillingsevne ga drømmejobb

Tara Jahangiry (25) fulgte familiens omstillingsevne da bunnen falt ut av arbeidsmarkedet. Hun begynte å tenke nytt og omskolerte seg fra skipsdesign til prestasjonsanalyse.